Smil, latter, pers og pes i Bislett Indoor 50 km!

Da er løpssesongen i gang for fullt! Jeg kick-startet likegodt med et lite ultraløp. For andre gang løp jeg nemlig Bislett Indoor 50 km. For andre gang ble det en opptur i kjelleren på Bislett. Og for andre gang ble det faktisk også pers!

Skjønt, første gang en løper en ny distanse, så MÅ det jo bli pers, uansett hvor fort eller sakte man løper. Nå beskrev jeg likevel debuten min for tre år siden som en drømmedag og drømmegrense, da jeg med knappest mulig margin klarte å karre meg under 4 timer.

Joda, det kan være GØY å løpe ultraløp - og det er en myte at løpere aldri smiler. Det er muntrasjosnrådet fra Fana, Per Gunnar Alfheim (i midten) som slo an tonen, mens Cecilie Holmgren og jeg trekker på smilebåndet. Som fotograf Bjørn Hytjanstorp selv skrev under dette bildet da han la det ut på Fjesboka: -Å fullføre et ultraløp kan være svært tøft, og underveis opplever man mange opp- og nedturer. I oppturene kan man dele det man har på hjertet med de man løper sammen med, og dette kan føre til både smil og latter. Som her; etter nesten tre timers løping under Bislett 50 km 2015. Hvem sa at ultraløpere er noen grinebitere ;-) 

Tufte - en tøff og myk nykommer i klesmarkedet

SportsBloggen tester Tufte Wear

Det er mange idrettsstjerner som prøver seg i det attraktive markedet for sportsklær. Vi nevner Bjørn Dæhlie, Vegard Ullvang, Lasse Kjus, Kari Traa og sist vinter kom også Therese Johaug med sin hanskekolleksjon, tidligere testet her på SportsBloggen. Det er mange om beinet.

Nå har OL-helten, roeren og bonden Olaf Tufte også kastet seg uti det og lansert Tufte Wear!

Nei, det er ikke meg, men Olaf Tufte selv, som poserer her! 

"Tufte lanserte i november 2013 en helt ny kleskolleksjon bestående av boxershorts, T-skorter og sokker til herre, og hipstere og sokker til damer. Tøyet er basert på bambus, noe som gjør at klærne egner seg godt både til trening, hardt arbeid og fritid. Mannen bak er en av Norges mest meritterte idrettsutøvere, roeren og bonden Olaf Tufte."

Dette står å lese på hjemmesiden til Tufte Wear. Jeg har hatt gleden av å teste kolleksjonen i noen uker nå. Og la det være sagt med en gang: Dette var overraskende bra!

Overraskende? Ja, på den måten at jeg forventet et godt produkt, men at det ofte kan være vanskelig å skille et (godt) produkt fra et annet. Men med Tufte var det faktisk ikke vanskelig. For du kjenner med en gang at dette er tøy av et veldig deilig og mykt materiale som er sjeldent behagelig på kroppen.

Kolleksjonen består av boxershorts for menn, hipster for damer, t-skjorter og to forskjellige sokketyper: den relativt tynne Aktiv og den litt tykkere Fritid.

Så er spørsmålet hvordan tøyet er i bruk. Stoffet er basert på bambus, noe som skal gjøre det både mykt, fleksibelt og såkalt multifunksjonelt. Min egen erfaring er også først og fremst at dette er utrolig behagelig å ha på seg, det være seg t-skjorten, boxeren eller sokkene. Jeg elsker det allerede! Og det er vel den aller viktigste egenskapen. Selv har jeg foreløpig mest brukt det i hverdagen og til fritidsbruk med turer og noe aktivitet, og det kommer jeg definitivt til å fortsette med. Jeg skal også prøve det litt mer til trening, selv om jeg nok her sverger mer til typisk spesialtøy med såkalt svettetransport, i hvert fall hva gjelder hard trening.

En svakhet, i hvert fall foreløpig, er litt dårlig tilgjengelighet. Det er å håpe at Tufte Wear etter hvert får innpass i noen av de store sportskjedene og/eller klesbutikkene. Det fortjener de også. For potensialet bør være stort for at Tufte kan finne sin egen attraktive nisje. Det er etter min mening ingen grunn til at ikke Tufte skal kunne overta den sterke posisjonen som Bjørn Borg har opparbeidet seg innenfor boxershorts i Norge! En ting er at Olaf Tufte selv er en av Norges største idrettshelter, mens Bjørn Borg er svensk, og med en idrettskarriere langt tilbake i forrige århundre. Viktigere er likevel kvaliteten. Jeg vet i hvert fall hva jeg kommer til å foretrekke fremover. Men dette handler selvsagt om merkevarebygging.

Og enda en styrke: kjøper man boxershortsen, så kjøper man gjerne t-skjorte og sokker på kjøpet - eller hver for seg. Kvaliteten er som nevnt prima!




Hva med prisen? Klærne er er ikke billige, men på linje med f.eks nevnte Bjørn Borg. P.t. koster boxerne og hipsterne 249 kroner, t-skjortene 299, mens sokkene fås for kroner 99. 

På hjemmesiden, som også inkluderer nettbutikk, står det for øvrig også følgende:

"Olaf Tufte utvikler alle produkter med bambus som hovedtekstil, bakgrunnen for det er at bambus er miljøvennlig og har spesielle produktegenskaper som gjør at plaggene oppleves som mer behagelige og multifunksjonelle enn klær basert på andre tekstiler. Bambusplanten hører til gressfamilien og kan vokse opptil en meter i døgnet eller 15 meter på et halvt år. Det er en svært bærekraftig ressurs da den ikke trenger kunstig vanning, kan dyrkes uten bruk av plantevernmidler og ofte vokser i områder som ikke er egnet for tradisjonell matproduksjon."

Neida, dette er ikke dobbelt OL-vinner Olaf Tufte, men jeg selv som poserer her,
litt mer forsiktig, men i Tufte Wear fra topp til tå! 

Glimrende sko til vinterløping

Test av Innov-8 Oroc 340 GTX

Innov-8 er et ganske innovativt navn på løpesko. Men de forsvarer absolutt navnet sitt. For dette er gode løpesko! De mest kjente modellene er nok terrengskoene X-Talon 212 og den enda lettere X-Talon 190, som mange bruker sommerstid til terrengløp og motbakkeløp. Det er begge kjempegode og lette sko, av de letteste på markedet for terrengsko. Oroc 340 GTX er som navnet tilsier noe tyngre, og det skulle bare mangle, for dette er vintersko med 9 faste pigger og med goretexmateriale.


De er derfor også noe stivere enn sine to "lillebrødre" og gir ikke helt samme løpsfølelse. Skoen kan da også virke noe stiv i begynnelsen, men føles raskt bedre på foten. Dermed er også det negative sagt. For denne skoen er glimrende til vintertrening i terrenget, eller på snø- og isete veier. Piggene og det solide traktormønsteret i sålen gir godt feste som gjør at du føler deg ganske trygg selv på meget glatt og isete underlag. Og sammenligningen med lette terrengsko blir selvsagt ikke rettferdig. Sammenligner en derimot skoen med andre piggede vintersko, så er den meget bra!

Godt grep over snø, røtter og is.

Nå har jeg riktignok ikke de siste modellene til Icebug, men Innov-8 er langt bedre enn mine gamle røde Icebug. At Oroc 340 har goretex, gjør den også ganske vanntett og robust mot våt snø eller sølete føre.

Jeg har tidligere testet Salomon Speedcross. Det er favoritten i terrenget. Salomon har også en modell som heter Snowcross, som ligner mye på Speedcross, bare med pigger. Den er for øvrig omtalt i siste utgaven av Kondis, som kom i dag! Jeg har ikke den skoen selv, men det er trolig den som ligner mest på Oroc 340 GTX.

Så i skrivende stund er Innov-8 Oroc 340 GTX mine favotittsko til løping utendørs på skikkelig vinterføre, som vi har her på Østlandet nå om dagen. Jeg fikk for øvrig testet skoen på en ordentlig langtur med Jann Post på over 3 mil på selveste julaften, tidligere beskrevet i dette innlegget. Da løp vi tidvis i terrenget, men mest på snølagte gangveier. Jeg var en smule skeptisk på forhånd, men det var helt ubegrunnet. Ingen gnagsår eller andre problemer. Og på løpeturer i terrenget kommer skoene selvsagt enda mer til sin rett.

Isete elvefar er ingen hindring med pigger...

Som navnet tilsier ligger vekten på rundt 340 g. Det er ganske mye for sommerføre, men helt greit for piggede og varme vintersko. Mine veier noe mindre, 322 g. De er ganske store i størrelsen. Jeg bruker vanligvis størrelse 8,5 eller 41 1/3, men her er størrelse 8 eller 40 1/2 mer enn store nok til også å ha plass til et par tynne ullsokker.

Den største ulempen er kanskje tilgjengeligheten, skoene er ikke så lett å få tak i. Ikke mange butikker fører disse, merkelig nok, og jeg fant de verken i søk på Løplabbet eller Oslo Sportslager, ei heller i nettbutikken runningwarehouse.com, som ellers har bredt utvalg. Jeg kjøpte de på stand før Jessheim Vintermaraton. Det ble opplyst at prisen normalt var ca 1800 kr, men da solgte de den med betydelig rabatt, som det ofte gjøres i forbindelse med løp. Og ifølge selger og importør, så er dette favorittskoene til Ole Einar Bjørndalen til vinterløping.

Nå er de også blant mine favoritter. Skoene kan trygt anbefales!

Det er deilig å løpe ute i skogen om dagen!

Les også: Test av Salomon Speedcross i sølete terreng

Årets julegave fra Johaug

Therese Johaug lanserte nylig sitt eget merke og skaffet seg selv kjempereklame med å vinne åpningsrennene på Beitostølen (bildet) i de nye, lyseblå hanskene. Ja, nå er det bare damemodellene som er lyseblå da, men herremodellene er fine de også. Jeg har testet hanskene en tid og de holder absolutt mål!

Som de mest observante leserne av bloggen kanskje har fått med seg, så har jeg et stadig tilbakevennende problem; jeg fryser lett på fingrene. Så Johaug tok en sjanse da de bad meg om å teste hanskene. Men det var kanskje nettopp derfor.

For henvendelsen kom etter min rapport fra Frankfurt Marathon, der jeg skrev følgende:

"Men jeg skulle få det verre. For selv med nye, varme hansker, var jeg så kald på fingrene at det neste kvarteret ble ren tortur. Smerten og kvalmen som fulgte var mye verre enn ”pinslene” underveis i løpet. Det var så vondt at jeg ble fysisk dårlig, og jeg fikk liksom aldri varmen tilbake heller. (...) Jeg må være en skikkelig pingle, for de fleste løp jo uten hansker, og uten problemer…" 

I mailen fra markedsansvarlig hos Johaug stod blant annet følgende: "Vi ønsker at hanskene blir testet og vurdert, da vi er veldig stolt av kvaliteten vi kan tilby. Hanskene vil kun lanseres i et begrenset opplag i år, og kun i utvalgte langrennsbutikker, så det blir et svært eksklusivt tilbud, og kommer sannsynligvis til å bli utsolgt raskt. Neste år vil det derimot komme en større kolleksjon, i et bredere opplag."

Kjekt å vite, og veldig hyggelig at Johaug fant frem til SportsBloggen og ønsket meg som forsøkskanin.

Jeg har nå testet tre modeller, en såkalt liner i merinoull (innerhanske til å ha under andre hansker eller votter), en konkurransehanske og en varmere modell mer til turbruk.


Racingmodellen Lahti thermo 30K

Dette er en varm thermo racingmodell som er velegnet til konkurranser og trening også når det er litt kaldt. Denne kan virkelig anbefales! Jeg har testet den i minus 10 grader på Sjusjøen, under forhold som jeg normalt alltid ville brukt votter for å holde varmen. Men etter et par timers treningstur var jeg fortsatt varm på hendene da jeg kom tilbake til hytten. Det er langt fra noen selvfølge for meg!

Og like viktig; hanskene er veldig gode på hånden, helt klart de beste langrennshanskene jeg har hatt. De sitter bokstavlig talt "som en hanske" på hånden, tett og fint rundt håndleddet og veldig behagelige. Hanskene har softshell polyester på oversiden og skinn (som er vaskbart) på undersiden, forsterket med et ekstra skinnlag mellom tommel og pekefinger og i håndflaten. Det siste er en fin detalj som gjør hanskene både litt varmere og ekstra slitesterke. I tillegg synes jeg de har et lekkert design.

Test av Lahti-hanskene i birkebeinerland.

Godt grep!

Prisen er kr 599 (rettet), i øvre skikt, men en pris den absolutt forsvarer.
Dette er nok hansken jeg kommer til å bruke i Birkebeinerrennet!


Allround thermo 

Dette er turhansken. En helforet, varmere modell med oversiden i vindtett softshell og undersiden i geiteskinn. Den er ikke fullt så smekker som Lahti. Et pluss at den har et bredt strikk som går ganske langt nedenfor håndleddet, noe som gjør den både behagelig, at den sitter godt på hånden og varmer litt ekstra. Mange andre hansker er litt løse og åpne rundt håndleddet, noe som gjør de mindre varme, gir dårligere passform og lett kan føre til at en kan få snø inn i åpningen.

Allround thermo er et meget godt alternativ i litt kaldt vær og på roligere treningsturer.

Prisen er kr 399.


Liner

Dette er en smart liten innerhanske i 80 % merinoull og 20 % polyester. Hansken er formsydd og sitter meget bra på hånden, og er beregnet til å ha under andre hansker eller votter. Det er sikkert mulig å ha den inne i Lahti eller Allround-hanskene også, men da må man nesten ha to par av disse, siden innerhansker krever større hansker utenpå enn de en ellers bruker. Så her savner jeg kanskje en lett vindtett ytterhanske eller vindvott i serien.

Jeg har imidlertid brukt hanskene inne i både gode, gamle vindvotter og i andre votter, og dette fungerer utmerket! Hanskene er veldig myke og deilige på hånden, og merinoullen varmer også meget bra.

Linerne er allsidige og er ypperlig til løping....

Linerne er også velegnet som rene løpehansker. Igjen er det en fordel at de går ganske langt opp på håndleddet, nesten som om du har pulsvanter i tillegg, mens løpehansker oftest knapt dekker håndleddet og følgelig ikke blir like varme.

Jeg løp med disse hanskene i årets siste maratonløp (bildet over), da med tynne vindvotter utenpå, i et par minusgrader. Det holdt akkurat, men det ble litt kaldt på slutten, dog ikke i samme grad som i Frankfurt Marathon. Men for folk med "normal" fingertemperatur, hadde det sikkert vært mer enn varmt nok...

Jeg testet også linerne i surt vær med temperatur på minus 10 grader inne i et par Hestra-hansker, og det fungerte utmerket! Også som fotograf under friske værforhold i Skandinavisk Cup  var det godt å bruke hanskene, som er meget smekre. Så dette er anvendelige hansker som kan brukes til mer enn langrenn!

Pris for linerne er kr 299.

....eller under varmere votter i kaldt vintervær!

Val di Fiemme

Dette er en tynnere, klassisk konkurranse- og treningshanske. Enda smekrere enn Lahti, selv om en her kanskje kan kjenne sømmene litt ytterst i fingertuppene, hvis en skal være veldig kritisk. Men de sitter som et skudd på hånden. Ekstra pluss for et tett og behagelig "strikk" rundt håndleddet, som gjør hansken helt tett, og med en ekstra påsydd "mansjett" under som gjør det lett å dra hansken på hånden. En fin detalj!

I likhet med Lahti har hansken overside av softshell og underside av vaskbart clarinoskinn, som er forsterket mellom tommel og pekefinger og i håndflaten.

Dette er konkurransemodellen for folk som ikke har kalde fingre og i varmere vær. Pris: 499.

Konklusjon:
Joda, dere har all mulig grunn til å være stolte av hanskene! Meget god kvalitet og veldig gode på hendene. Jeg kommer til å bruke de flittig i vinter!

Så hvis det er noen som ikke er ferdig med julegavene, kan jeg trygt anbefale et par Johaug hansker. De fås i utvalgte butikker, eller i nyåpnet nettbutikk på Johaug.no.

Og hvis du er ekstra heldig, så er det fortsatt mulig å vinne et par hansker på julekalenderen på Facebook-siden til Johaug. Lykke til!

Tipper det ligger noen Johaug-hansker under juletreet i år!

PS.
Se også Sportsmanden.no.
Bildet av Therese Johaug på vei mot seier på Beitostølen er for øvrig tatt av Bjørn Hytjanstorp, de resterende bildene er tatt av undertegnede.

Straffetrening og herlige intervaller

Etter tre maraton og ett ultraløp i år, er det godt å ta det litt rolig. En stund. Men nå er det på tide å trene litt og rette fokus mot neste mål: Rallarvegsløpet.

Etter noen fine familiedager i København var det uansett ingen bønn. Vekten var ubarmhjertig og ubønnhørlig og stoppet ikke før den var et halvt kilo unna all time tung! Så her var det bare en ting å gjøre; fråtse litt mindre i sommerfristelser - og ikke minst - trene mer og tøffere. Det har blitt mye rolig og en del langturer i år, narturlig nok når fokus har vært på maraton og enda lengre løp. Men så skal det lades litt opp før løpet, og restitueres etterpå. Så da kan det bli vanskelig å få tid til tøffe økter og intervaller. Men jeg kan jo ikke bare tenke langt heller, selv om jeg i ingressen retter blikket mot et enda lengre løp: Rallarvegsløpet. Det skal bli spennende. Og det blir nok noen lange rolige turer på Sjusjøen før vi starter i Flåm 21.juli.

Men nå skal jeg altså prøve å løpe intervaller litt regelmessig - og minst en gang i uken fremover. For å ta igjen noe av det tapte, gjorde jeg noe så sjeldent som å løpe intervaller to dager på rad denne uken.

I går prøvde jeg meg på bakkeintervaller fra Kloppa og opp til den nedlagte motocrossbanen, for de lokalkjente. Bakken tok omtrent akkurat tre minutter, med nedjogg på ca 4 minutter og altså start hvert 7.minutt. Etter 6 repetisjoner var jeg godt fornøyd, særlig med at siste bakkedrag gikk 7 sekunder fortere enn den nest raskeste, uten at jeg fikk verken overdose av syre eller pusteproblemer.

I dag ble det ny intervalløkt, etter at jeg hadde snopt meg et par nye Adids Boston 3. De virker litt smekrere og lettere enn Boston 2 og fristes å bruke langs Rallarvegen om drøye to uker; passe lette, passe bra demping og forhåpentligvis med bra løpsfølelse? De måtte testes umiddelbart i min gamle favorittrunde fra Dagbo utenfor Ski, en herlig terrengrunde på omtrent akkurat en kilometer. Joggekameratene har løpt langintervaller her hver onsdag i årevis, etter fast mønster med 3+2+1 runde, med lang pause på 5 minutter mellom hver av de 3 intervallene.

Jeg hadde glemt singlet, men i varmen var det bare deilig å løpe i bar overkropp, og beina føltes overraskende bra etter gårsdagens bakker. Jeg var litt spent på hvordan jeg lå an, for her har jeg som sagt mange års sammenligningsgrunnlag. Fasiten viste at jeg ligger et godt stykke bak formen for noen år tilbake, men ikke så langt bak som fryktet. Som vanlig når jeg løper disse øktene, så prøver jeg å kjøre progressive intervaller, hurtigere for hver av de seks rundene.

Første bolk begynte tregt, og ved passering en runde (en km) var jeg bare sekundet fra å se det forsmedelige 4-tallet. Huff, dette gikk nesten saktere enn fryktet... Jeg økte farten noen sekunder på de to neste rundene, til 3.55 og 3.52, så første langintervall på 3 km gikk altså på 11.46. Tja...omtrent som forventet.

De neste to rundene gikk jevnt på 3,43 og 3.44, før jeg etter siste pause prøvde å fokusere på fart og steg på sluttrunden. Synes det gikk brukbart og klokket meg inn på 3.30. GODKJENT. Og deilig å fullføre en dobbel - med årets første bakkeintervall i går, etterfulgt av årets første intervaller i Hebekkskogen i dag. For øvrig en runde som anbefales flere. Her er en liten sightseeing av denne herlige runden, som er som skapt for intervalltrening. Det er ikke kjedelig heller å løpe intervallene helt alene her. Bare prøv selv!

1. Etter parkering ved Dagbo på Hebekk er det bare å følge grusveien en kilometer innover til den store åpne plassen. Starten går ved den store steinen t.h. på sletten: Runden er motsols.

2. Første strekk langs grusveien.

3. Etter et par hundre meter kan det tidvis være noen dammer, men i dag var dette løypens største hindring...

4. Etter en liten stigning passerer du noen benker og en grue, så her kan familien eller vennegjengen kose seg og heie deg frem, hvis du trenger moralsk støtte :-)

5. Fra "toppen" går det lett nedover. Her kan du lange skikkelig ut...
Til venstre skimtes en av mastene på radiostasjonen.

6. ..mens du løper langs en vakker åker der rådyr ofte beiter. På skiltet står det om einer. Visste du at einerbusken i Jotunheimen vokser helt opp i 1700 meters høyde og at bærene på einerbusken bl.a. brukes som smakstilsetning i gin, genever og øl? Så sier i hvert fall skiltet...

7. I enden av "nedoverbakken" tar du av til venstre fra grusveien og inn på en smalere sti.

8. Her følger rundes tøffeste parti, med lett stigning og litt "teknisk terreng" med røtter og steiner som skal forseres.

9. På toppen av bakken kurver du igjen mot venstre. Nå er det bare "sjarmøretappen" igjen...

10. ..der du kan strekke ut på deilig barnålsunderlag tilbake mot startplassen.

11. For siste gang tar du til venstre her, opp en liten kneik...

12. ...langs sandynen og mål eller passering like bak treet på den åpne plassen. 

13. En runde er unnagjort, omtrent akkurat en kilometer i deilig terreng.

14. Mellom intervallene eller etterpå kan du puste ut på disse benkene. 

Og hva med skoene? Mer enn godkjent for de også. Jeg var ikke helt fornøyd med Boston 2, men 3-eren synes jeg virket gode. Selv om du finner lettere sko til intervaller og konkurranse, så var de absolutt greie også til fart. Så selv om jeg ikke skal løpe like fort i Rallarvegsløpet, så er sko nå i boks! Tror jeg....

Sliten bein med kule sko som bestod ilddåpen!

Det vanskelige skovalget

Det nærmer seg Rotterdam Marathon. Nå er det alvor. Og da er det mange viktige avgjørelser som må tas. Ikke minst om hvilke sko jeg skal bruke på søndag.

SKO ER KULT. Her fra expo-en til Oslo Maraton i fjor, 
der jeg endte opp både med de grønne og de blå til høyre....

Skovalget er det viktigste av alle de (u)viktige valgene før et løp. Og på maraton kan det være helt avgjørende. I hvert fall føles det slik. For på en kort 5 km er det liksom ikke så farlig, selv om løpsfølelsen og lette sko selvsagt står i fokus. Men på lengre distanser som maraton blir nesten skoene enda viktigere, med andre faktorer som vekt og demping. Dette er ganske individuelt, men for min del  har jeg erfart at det er viktig å ha sko med en viss demping på maraton, da jeg ellers lett får problemer med stive bein og kramper. Samtidig ønsker jeg ikke å ha for mye demping heller, da det går ut over løpsfølelsen. Skoene må ikke føles tunge. De såkalte mengdetreningsskoene med høy såle og kraftig demping, som har vært oversolgt som de beste skoene til mosjonister i en årrekke, har jeg for lengst kuttet ut, også på trening.

Men hvor langt ned i vekt og såletykkelse tør jeg å bevege meg? Hvilke erfaringer har jeg gjort tidligere? Her er alternativene mine til Rotterdam:

A. Nike Skylon. Mine gamle favorittsko eksisterer dessverre ikke lenger. Pussig dette at skoprodusentene har en tendens til å droppe sine bestselgere etter noen år. (Skylon, Pegasus - som riktignok kom tilbake etter mange år, Puma Prompt, for å nevne noen). Jeg løp med velbrukte Skylon da jeg for første gang brøt dem magiske 3-timers grensen i Frankfurt Marathon i 2008. Da hadde jeg negativ splitt og løp raskest på de siste kilometrene. Jeg har et gammelt par fortsatt, men bruker de neppe denne gangen...

B. Nike sine nye klassikere, Lunaracer, som ikke lenger er så nye. Glimrende sko, hadde det bare ikke vært for en søm som gir meg  gnagsår! Jeg har stort sett brukt Lunaracerne til 5 km og 10 km, men testet de på den siste langturen, og igjen fikk jeg problemer med gnagsår. Så enten må jeg legge på et solid compeedplaster, eller de må droppes. Tror faktisk ikke at jeg tar sjansen, for gnagsåret som jeg har er ikke helt grodd, og jeg kan  risikere å ødelegge hele løpet pga sømmen på innsiden rett foran Nike-emblemet...

C. Saucony Fastwitch, som jeg brukte med suksess da jeg perset i København i fjor. Hvorfor ikke bare gjenta suksessen? Vel, de var gode i det øpet, men jeg synes de ble veldig fort slitt og litt platte. De gir ikke samme løpsfølelsen lenger, og jeg har simpethen ikke kjøpt nye...Kanskje en tabbe?

KUL SÅLE på Fastwitch 5. Kanskje derfor det gikk så bra i Køben?

D. I stedet dro jeg til Løplabbet for å kjøpe Adidas Adios i vinter, som så mange skryter av. Løplabbet hadde imidlertid ikke disse i min størrelse, så i stedet  endte jeg opp med den litt tyngre fetteren, Adidas Boston og et par Brooks, for øvrig etter kyndig og hyggelig veiledning av Sindre Buraas. Forventningene til Boston var store, og på de første øktene var jeg godt fornøyd. Testet dem både på intervaller og lengre turer og planen var å bruke de i Rotterdam, men jeg var ikke fornøyd etter generalprøven i Fredrikstadløpet. Synes da at de var litt for tunge og høye i hælen. Det kan selvsagt henge sammen med dagsformen, men likevel...

E. Adidas Adizero Tempo er imidlertid en tredje fetter, mellom de to i vekt, og en sko jeg har meget god erfaring med. Løp med de på Bislett Indoor 50k og kom meg jo da helskinnet gjennom 4 timer nesten uten kramper. Og jeg har også god erfaring fra bl.a. halvmaraton på Jessheim på vinterføre i 2010, da skovalget også stod sentralt, men da fra andre enn meg. Så lurer litt på hvorfor jeg ikke har brukt de oftere i konkurranser.

VANSKELIG VALG: Vidar Nilsen funderer over hvilke sko han skal bruke før start på Jessheim i 2010. Han brukte ingen av disse, men et tredje par som han hadde med i bagen! 

F. Brooks Launch satt også utrolig godt på foten. Vurderte disse, men også her ble jeg litt skuffet etter noen gangers bruk. Veldig fin til trening, men neppe den ultimate konkurranseskoen for min smale og høye lest, og litt for myke etter min smak.

G. Da gjenstår de to skokjøpene jeg gjorde på expoen i forkant av Oslo Halvmaraton; Asics DS Racer og Asics Tarther. Sistnevnte er lette og fine, men føles raskt litt ustabil med litt for dårlig demping til at jeg tør å bruke på en maraton. Er redd for at det vil gå utover beina på de siste milene.

H. Asics DS Racer derimot, er jeg veldig godt fornøyd med. De sitter godt på foten, er lette og har veldig god løpsfølelse. Jeg har brukt de mye på intervaller og hurtige turer, ikke så mye på langtur, så det blir usikkerhetsmomentet.

Jeg har ikke helt bestemt meg enda, men i skrivende stund går det nok i retning av DS Racer. Nærmest følger gode, gamle Adizero Tempo. Så er det bare å håpe at det holder helt inn. Eller retteres sagt, at beina mine holder helt inn.

AND THE WINNER IS: Asics DS Racer !? - 216 g

OUTSIDER: Adidas Adizero Tempo - 256 g

Andre faremomenter
For beina har ikke alltid holdt, og det er flere farer som lurer. Størst av dem alle er muskelkramper i hamstrings og legger. Huff, dette har jeg virkelig slitt med flere ganger. I Oslo Maraton for et par år siden hadde jeg min livs dag. Innover Frognerstranden med 5 km igjen økte jeg farten. Jeg hadde stålkontroll og en fantastisk følelse, det var masse krefter igjen og jeg visste at jeg ikke ville sprekke. Men akk, hva hjalp det når krampene satte inn et par kilometer senere, ved Tjuvholmen. Derfra og inn måtte jeg stoppe 6-7 ganger for å tøye, i tillegg til at tempoet og steglengden måtte kortes drastisk for i det hele tatt å klare å løpe sånn noenlunde mellom krampestoppene. Og opp siste bakken måtte jeg gå. Dermed glapp både en solid pers og 3-tallet med noen små sekunder... Surt!

Og i min ultradebut i Romerike 6-timers i fjor, der jeg for øvrig skulle "safe" med gamle Nike Skylon, slo krampene inn etter tre timer.

Så nå knasker jeg magnesiumtabletter og håper at kramper og gnagsår holder seg unna på søndag. Og jeg har begynt å fylle opp lagrene. Ingen lavkarbo her om dagen! Men det er deilig å kunne fråtse litt, selv om jeg strengt tatt heller burde gjort det motsatte. For jeg er et par kilo unna matchvekt, og med et par dager til uten trening, med mye spising, så kan det bli en tung tur gjennom gatene i Rotterdam... Men jeg håper  det beste.

Det blir uansett spennende. Og jeg er ikke alene. President Tim Bennett har trent målbevisst i et halvt år for dette løpet, med selverklært og tøff målsetting om 2.55. Reisekompanjong Rune Solheim satser på å holde 4 blank fart hele veien, dvs 2.48. Han perset for øvrig med nettopp 2.55 samme sted i fjor. Og Fredrikstad-duellanten Rolf Bøhn er også på plass, sammen med mange andre nordmenn og enda flere nederlendere. Det blir folkefest i Rotterdam på søndag, men neppe 30 gader varmt, som det var forrige gang jeg løp i Rotterdam i 2007. Da for øvrig daværende Kondis-president Stig Vangsnes gjorde come-back og fullførte i fin stil, dog ikke helt uten dramatikk, siden løpet faktisk ble avbrutt etter 4 timer grunnet utallige heteslag og overarbeidet hjelpemannskap! Stig visste imidlertid råd og snek seg forbi sperringene og fullførte! Men det er en annen historie...

På søndag blir det ingen heteslag. Det er meldt 4 grader og vind i Rotterdam. Jeg tar med lue og hansker!

ROTTERDAM MARATHON 15.4.2007.  Det var varmerekord for april måned med 30 grader og sol. Her har jeg  fått solbrillene på og Dag Spilde som hare.

Noen som har synspunkter og tips om disse eller andre sko - og annet utsyr? 

Hva er viktigst å passe på i dagene før et maratonløp? Og på selve løpsdagen?

Det er sikkert mange som har meninger her - og enda flere som lurer på mye.

Kom gjerne dine innspill eller spørsmål i kommentarfeltet!

Klar, ferdig, gå!..... Sesongstart!

Tre uker med kosetrening får holde. Nå er det på an igjen og startskuddet er gått for vintertreningen og oppkjøring til neste løpesesong. Da er det godt å ha gode venner som hjelper en i gang. Ja, hva har en ellers venner til?...

Lørdag var det 20 dager siden sesongens siste kraftanstrengelse i Jessheim Vintermaraton og på tide å avslutte min selvpålagte lille sesongpause. Hvilken fin måte å gjøre det på, med en rolig (halv)lang tur i terrenget med den nylig hjemkomne yankee Harald, som har hatt en mye lenger, og høyst ufrivillig treningspause i hele høst. Som  obervante lesere av SportsBloggen allerede har fått med seg, gjorde Harald et gledelig og vellykket come-back i Seattle, av alle steder. Litt langt å reise for å teste om kroppen fungerer. Men det gjorde den heldigvis, i hvertfall sånn noenlunde, selv om Harald visstnok kreket seg over mål etter en litt for lang og veldig tøff halvmaraton.

Vel vel, lørdag gikk det adskillig roligere for seg! Vi valgte å trekke inn i skogen i det ferske snødekte terrenget, som allerede var litt medtatt av mildværet dagen før. At vi  kun tilbakela knappe 12 km på 1 time og 36 minutter sier det meste om tempoet. Raskeste km gikk på 6,50 og den roligste gikk på 10,54....!! Vi måtte flire litt og skjønte  faktisk ikke der og da hvordan vi klarer å løpe 21 sammenhengende kilometer på 3-tallet....

En deilig tur var det i hvert fall, etterfulgt av en kosestund med smak av ekte Starbuckskaffe fra Statene. Da var vi i hvert fall i gang igjen - begge to!


NYE SKO: Her er Harald med ferske sko fra Seattle - et par NIKE Free og et spennende par i blått: Innov8 Lite, noen veldig lette sko med ekstremt lav profil. Ringen kan bli skummel med disse til neste år!



Søndag var det ny hviledag etter "langturen" vår, må jo starte sesongen pent og pyntelig, og mandag stod tradisjonsrik middag med innlagt treningspass med Gaute og Arnstein på programmet. De to ihuga birkebeinerne har selvsagt for lengst startet skisesongen, junior Ivar (som tidligere bl.a. har markert seg i ØB-crossen), sogar med seier i åpningsrennet i 15-års klassen på Natrudstilen.  Det lover godt for vinteren! Men den planlagte løpeturen i Gaute sin favorittløype på Bygdøy ble endret som følge av is-og holkeføre. I stedet la jeg turen innom Bislett for å hente adgangskortene til OI-gutta, og få en grei gjennomkjøring på tørt og fint dekke innendørs. Det var et klokt valg.

Den første jeg traff på var Espen, som skulle løpe i halvannen time FØR den egentlige treningen med Sportsklubben Vidar. Den karen er ivrig! Det ble en hyggelig prat under oppvarmingen og jeg fikk omsider gratulert Espen ordentlig med sitt bragdløp i Frankfurt Maraton, der han enda en gang presset persen sin litt under min. Vi har en vennskapelig rivalisering her, så nå er det jeg som må motiveres av å "ta tilbake rekorden" fra Espen. Rotterdam i april blir første sjanse...

Etter noen runder i kosetempo dukket Jens Kristian opp, og den karen holder jo normalt et vesentlig høyere tempo enn både Espen og jeg klarer. Men siden jeg tenkte å løpe noe som lignet en terskeløkt, så passet det veldig bra med litt høyere fart. Oppvarmingstempoet til unge Berg blir akkurat passe hardt for meg, så vi løp og pratet i en halvtimes tid og jeg fikk referat fra New York og fikk enda mer lyst til å delta i NYCM en gang!

Den siste halvtimen løp jeg alene, for selv om jeg skrudde opp farten vesentlig, var jeg skanseløs på å følge Jens Kristian når han startet kjøret. Det ble 5 runder x 2 i fart på ca 2.10-2.15 på rundene á 545 meter og jeg kunne loggføre en ganske tøff, progressiv økt. Godt å være i gang igjen.

CASA SKØYEN: Deilig å komme til duk og dekket bord 

etter en tøff treningsøkt. Ingen lavkarbodiett der i gården!

Jeg var såpass ivrig at det var såvidt vi rakk middagen hos Gaute og Liv, der Gaute røpet sine ambisjoner om å revansjere seg fra duellene på 5 km på Sørum og Sentrumsløpet i år med å knuse meg på alle distanser fra 5000m til halvmaraton neste år! Kanskje på 1500m også... Men merkelig nok ikke på maraton, for der var jeg "overraskende god!"  Takk Gaute. Men med et mulig unntak for halvmaraton, så skal du skal få slite skikkelig med å nå målene dine! :-)

Og på maraton står jo andre harde konkurrenter i kø - som Espen, Tim, Trond Inge, Dag - og kanskje Steinar også gjør come-back på maraton etter noen år med kortere løp.

Sesongen 2012 er allerede i gang. Det kan bli et spennende år!