Sentrumsløpet i sommerprakt

Sentrumsløpet 2011 ble en stor suksess, både for arrangøren, for meg og for mange av mine glade konkurrenter. For selv om det var nesten plagsomt varmt, var det mange som løp fort i Oslos gater i flott vårblomstring på lørdag.







Jeg klarte målet mitt om 37-tallet denne gang, i motsetning til i fjor da det endte på feil side av 38-streken. Jeg var imidlertid ikke sikker på å klare det før jeg brøt målstreken og fornøyd kunne konstatere at klokken stoppet på 37,42. Men det kom ikke av seg selv. Sentrumsløpets tøffe profil medfører knallhard jobbing hele veien, fra første sekund. Det er et blodslit fra ende til annen. Starten opp Slottsbakken kan ta pusten fra de fleste, og åpner du for hardt der, kan hele løpet være spolert før det egentlig er begynt.

Jeg stod perfekt til i andre rad i pulje 2, og unngikk dermed trengselen som mange andre som stod litt lenger bak opplevde. Den første kilometeren ble passert på 4,00, akkurat som i fjor, og 2 km gikk på ca 7,50. Ikke veldig fort altså, men det er først når en kommer opp til Frognerparken at en kan skru opp turtallet og tempoet uten å risikere helsprekk. I Frognerparken var det plutselig en ekstrasløyfe som ikke hadde vært der før, men forhåpentligvis er dette kuttet inn andre steder, tenkte jeg. Helt sikker var jeg imidlertid ikke, med fjorårets ekstrasløyfe over Youngstorget i friskt minne.

Akkurat som i fjor, så passerte jeg Steinar i første del av parken og Tim like etter parken. Inn i Bygdøy Allé var det en tilskuer som høylydt ropte "Heia Frode!" Jeg så aldri vedkomemnde, men kjente igjen Anders Bjørnsen sin entusiastiske stemme! Takk Anders, det er ikke første gang du gir lyd fra deg. Det inspirerer! Håper du er i rute til Holmenkollstafetten, der laget ditt Choice Dream Team jo pleier å kjempe om seieren i den gjeve bedriftsklassen. Lykke til!

Jeg var spent på hva klokken viste ved passering halvveis noen hundre meter senere, like etter toppen av Bygdøy Allé, men ble litt skuffet da uret viste 19,07, akkurat som i fjor fortsatt! Planen var jo å åpne litt tøffere enn i fjor og passere halv på høyt 18-tall. Jaja, da har jeg en jobb å gjøre, men på den annen side så er jeg jo ikke helt sluttkjørt heller...og i fjor var det mere motvind!.. Jeg prøvde å mane frem positive tanker.


Foran Rådhuset innhentet jeg kondis- og bloggkollega, og klasserival Rolf Bakken og jeg ga meg til kjenne med et klaps på skulderen i det jeg passerte. Kanskje vi kunne presse hverandre inn mot mål. Nå så jeg også Bjørn Lauglo foran meg. Imponerende løpt av Bjørn, tenkte jeg, samtidig som jeg ble litt bekymret for at det ikke gikk fort nok for min egen del.


 Stille før stormen foran Rådhuset.
Mange av de beste klarte litt senere å løpe feil i dette området..


Jeg prøvde å skru opp tempet litt i det litt lette partiet etter Egertorget, og for tredje eller fjerde gang passerte jeg Nina Wavik Ytterstad fra Vidar (Nr 6 totalt på 37,45). Hun kom alltid tilbake i de litt tyngre partiene, mens jeg holdt litt større fart i de lettere partiene. Jeg forberedte meg på de siste harde bakkene, men ble overrasket og lettet da vi slapp bakken opp Karl Johan før Stortorvet. Løp vi ikke der i fjor, mon tro? I hvert fall gjorde vi det i tidligere år. Men bakken opp fra Youngstorget slapp vi ikke, og den var like tung som vanlig. Minst!

Endlelig var jeg på toppen og nå var det bare å "løse ut" etter beste evne og øke farten på den siste kilometeren. Jeg maktet en bitteliten fartsøkning som trolig gjorde at jeg klarte å holde både Rolf og Nina bak meg, men Karl Johan virket veldig lang. Jeg trodde at det var for langt til målstreken og at jeg som i fjor måtte innse at 37 ble til 38, men plutselig dukket målseglet opp, da jeg trodde at vi fortsatt hadde hundre meter igjen! Jada, da klarte jeg målet mitt likevel og kunne klokke meg inn på 37,42. 

Kampen mot seg selv er det viktigste, å nå sine egne personlige mål. Da får det ikke hjelpe at jeg var noen få sekunder bak både Svein Hagen, som jeg så foran meg fra Youngstorget og tok kraftig innpå mot slutten,  og enda færre sekunder opp til Trond Inge Carslen, som overrasket seg selv med 37,38 etter å ha følt seg stokk stiv etter Follotrimmen torsdag. Morten var også foran meg i mål, men både han og Trond Inge hadde "sneket seg" med i elitepuljen. Dermed ble vi snytt for spurtdueller, men skitt au. Det er tiden som teller uansett.

DnB NOR Private Banking stilte meg eget lag; fra venstre Eirik, Michael, Roger, Elisabeth og Anders.

Resultater TEAM PB;
Frode Monsen DnB NOR Private Banking NOR 37:42 M50-54
Eirik Haraldsen DnB NOR Private Banking NOR 43:29 M45-49
Roger Renolen DnB NOR Private Banking NOR 44:30 M50-54
Elisabeth Bratsberg DnB NOR Private Banking NOR 48:13 K35-39
Anders Knutsen DnB NOR Private Banking NOR 49:57 M35-39
Michael Stern Madsen DnB NOR Private Banking NOR 51:18 M30-34

Praten etterpå med likesinnede er alltid et høydepunkt, og plutselig var tiden løpt fra meg. Jeg glemte helt at jeg skulle møte resten av Team DnB NOR Private Banking og holdt på å gå glipp av banketten og hele moroa. Men jeg kom meg i mål til slutt, der også, etter en veldig hyggelig kveld.




Det var danske dager på Aker Brygge på lørdag. På toppen av det hele hadde vi danske Michael som lagleder. Heia Danmark! Og om 14 dager løper jeg København Marathon!...


Se ellers gjesteboken min SportsBlokken for andre resultater, kommentarer og oppsummeringer, og legg gjerne inn en kommentar om eget eller andres løp enten der eller i kommentarfeltet nedenfor.


Så da er Sentrumsløpet 2011 historie. Med 6164 løpere i strålende sommervær, det meste siden den første løpsbølgen skyllet gjennom gatene tidlig på nittitallet, var dette en ubetinget suksess. Det eneste en kan utsette på arrangementet var mangel av sportsdrikk på drikkestasjonen (jeg fikk i hvertfall bare to krus med vann - det ene drakk jeg noen slurker av og det andre helte jeg over meg for å kjøle meg ned) og totalt fravær av resultatlister etterpå. Her ble vi henvist til at resultater var sendt ut på sms! Det holder ikke helt... Ikke alle løper med mobilen på seg eller har den parat umiddelbart etterpå. Så her gikk klassevinnere og andre rundt og lurte på hvilken plassering de hadde fått.. Men det er tross alt for en bagatell å regne i den store sammenheng.

Summa summarum, vel gjennomført gutter og jenter og arrangører, og en særlig gratulasjon til slutt til klubbkompisene Harald og Svein som begge vant klassene sine! Selv ble jeg nr 10 i M50. I gode, gamle dager ville det holdt til premie. Men det var før...


Takk til Rolf Bakken for dette bildet og for
hyggelig omtale på bloggen hans Bakkerolfen!
Resultatfakta:
Start Nr 668 Frode Monsen
Klub/Sponsor DnB NOR Private Banking
Alder 50
Distance 10 km
Klasse Menn 50-54 år (M50-54)

Reel starttid 15:01:01
Nettotid 0:37:42
Bruttotid 0:37:45

Punkt Totaltid min/km km/t Splittid min/km km/t
5 km 0:19:07 3:50 15.70 0:19:07 3:50 15.70
10 km 0:37:42 3:47 15.92 0:18:35 3:43 16.14

Plasseringsinformasjon
Placering klasse 10 af 260
Placering køn 200 af 3548
Placering overalt 205 af 6284

Til sammenligning var jeg i fjor nr 19 av 298 i klassen og nr 191 av 2939 totalt.

Reportasje kondis.no og alle resultater.

.

5 kommentarer:

  1. Hei,

    ja det var en flott og varm dag med masse folk både i og utenfor løypa. Det var synd vi ikke startet samtidig, vi får vel avtale det til neste år. I min optimisme før jul meldte jeg meg på i pulje 1. Men etter altfor mye trening siste ukene og dagene var beina blytunge selv etter opvarming. Jeg var faktisk på vei bakover i feltet før start, og hadde bestemt meg for å starte i pulje 2 da jeg ble overtalt av Bølers Jan Erik Berntsen til å bli bakerst i pulje 1.

    Vi holdt følge 1km som gikk på 3.54, min svakeste åpning på mange år. Deretter forsvant Jan Erik som til slutt fikk 35-tallet i mål. Jeg hadde mer enn nok med å holde samme tempo og opp på siden av meg kommer kondispresidenten Tim Bennett. Jeg prøver å henge meg på ham og klarer det fram til Kirkeveien. I Kirkeveien synes jeg det løsner i beina, løper fra Tim og har en sjelden fin tur gjennom Frognerparken.

    Jeg har lyst å øke tempo men vet det er langt igjen og konsentrer meg om å opprettholde farten. Gjennom hele Frognerparken ser jeg Morten som jeg sakte men sikkert spiser meg inn på. Men først i motbakken på Bygdøy Alle passerer jeg ham, og første 5km gikk på 19:02.

    Ned mot drikkestasjonen føles beina veldig bra og etter et krus vann øker jeg tempo. Ned mot Rådhusplassen er det flere som har skrudd opp tempo, og jeg blir passert av flere. Det viser seg at jeg er tatt igjen av de beste fra pulje 2, bl.a. annet blir jeg passert av hun unge damen fra Spydeberg som tok 3.plassen blant damene. Jeg prøver å henge på, men pusten går altfor fort. Ved 7km begynner det å gjøre vondt i beina, så langt har jeg ikke løpt i konkuranse siden november. Forbi Stortinget og gatene etterpå konsentrerer jeg meg om å ikke falle for mye i tempo, men jeg har nå lagt på stabile 3.46 helt siden passering 1.km, med unntak av 3.50 på 6.km og 3.35 på 7.km.

    Opp fra Youngstorget er det eneste tanken jeg har i hodet å fullføre med stil. Oksygenmangelen er påtrengende og lungene føles altfor små. Beina har lyst å spurte bortover Akersgata men pusten sier nei. Jeg blir passert av en håndfull, men tar de igjen alle sammen plss et par til på Karl Johan. Herlig å kunne spurte i fri dressur siste 150m. Tror jeg passerte 7 stykker der. Etter målpassering tar det lang tid før jeg får pusten igjen, men det var det verdt.

    SvarSlett
  2. Gratulerer med vel gjennomført løp! Hjertelig hilsen Hanne.

    SvarSlett
  3. Takk til Hanne og til Trond Inge for lang og fyldig racerapport! Artig å høre dine erfaringer, som avviker litt fra mine egne opplevelser. For min egen del var beina fine stort sett hele veien, men begrensningen er som vanlig i lungekapasiteten. Altså selve motoren som ikke er sterk nok. Det burde kanskje tilsi at jeg bør trene mer som Svein Arne, mer hurtig kvalitet og mindre langt og rolig, for å trimme motoren og ikke utholdenheten? Men du klager jo også på at lungene etter hvert ble for små.. Uansett, gratulerer med et veldig bra løp, Trond Inge! Der kan du se hvordan det går når du for en gangs skyld åpner litt rolig; – du får negativ splitt og har krefter til spurt, i stedet for sprekk. Så kanskje det var bra (for meg) at vi ikke startet samtidig, for da hadde du sikkert tatt meg i spurten denne gangen… Du er jo langt raskere enn meg i utgangspunktet. Må likevel nevne at jeg slo deg med ett sekund på siste halve, 18,36 mot 18,35 (Må ta med meg de små gleder… :-)

    Interessant nok en gang å konstatere at det er mange veier som fører til Rom. Noen av dere, som deg og Svein Arne, kjørte full spiker i Follotrimmen så sent som torsdag uten å ta skade av det, mens andre, som Harald, Einar og meg selv valgte å stå over det løpet og lade opp, også det med godt resultat. Ikke sant, Harald! :-) Hvordan det hadde gått med motsatt oppladning får vi aldri vite. Men det er jo noe av det som gjør løping så fascinerende. Det er ingen enkeltstående fasit.

    SvarSlett
  4. Det du tapte mot meg Frode tapte du på 1.km, så du løp siste 9km 2 sek raskere enn meg.

    Ellers hadde jeg ikke løpt FOLLO trimmen hvis jeg kunne gjort det om igjen. Det koster oksygen å løpe med tunge bein også, og oksygenunderskuddet blir ikke noe mindre selv om det løsner i beina

    SvarSlett
  5. Du har rett i det, Trond Inge. Jeg er godt kjent med paradokset å løpe med lette bein men samtidig med stort oksygenunderskudd, så spørsmålet blir da hvordan vi skal klare å redusere det forbaskede oksygenunderskuddet...

    Ellers synes jeg at jeg åpnet ganske hardt, og 6 sek bak deg etter første km er vel mindre enn vanlig. Det som derimot var litt "mooot norrmalt" var din sterke avslutning og løpsutvikling. Du blir hard å slå fremover! :-)

    SvarSlett