Jeg rakk å være pressefotograf på Sentrumssprinten, før jeg skulle i aksjon selv. Et flott skue! |
Men jeg får prøve å se det med positive øyne, eller briller, for jeg kom meg da til mål! Det gjorde jeg som kjent ikke på mitt forrige milløp da jeg lekte kenguru i Hytteplanmila i høst. Men det var såvidt båten bar denne gangen også. Jeg sliter nemlig fortsatt litt med leggmuskulaturen, men valgte å stille, og å følge "suksessoppskriften" fra Follotrimmen noen dager tidligere. Mer om det litt senere.
Så da stod jeg der da, midt på Karl Johansgate på starstreken i pulje 1, for antatt sluttid mellom 38 og 39 minutter, sammen med over 8000 andre løpere. Men da hadde jeg allerede fått med meg masse hyggelig løpeprat med andre som skulle i ilden. Det er jo det som er noe av det koselige og motiverende med slike løp, det sosiale og fellesskapet man føler både før og etter løpet. Ikke så mye underveis, da har man mer enn nok med seg selv og "alle" er "fiender", eller konkurrenter, heter det visst.
Hanne er verken fiende eller konkurrent. Her går hun for å levere inn sekken og gjøre seg klar til start. |
Men jeg rakk altså en hyggelig passiar med blant annet, i tilfeldig rekkefølge, Trond Olav Berg, som har sitt eget pågående "aldringsprosjekt" å forske på - noe som med den formen han alltid viser kommer til å ta sin tid - Bård Brune, siste tilskudd til stammen på vårt superveteranlag som snart skal gjøre Oslos gater påskegule i Vårens vakreste eventyr - Dag Sjøberg - ikledd samme gule singlet som meg, dog representerte han en annen klubb denne gangen, men du verden så han imponerte, han slo til og med begge de to forannevnte og VANT klassen min som den eneste som løp under 36 blank i varmen, og det uten løpetrening i hele vinter og vår - Svein Sølvberg, evighetsmaskinen som absolutt bør med i ethvert "aldringsforskningsprosjekt", da han nekter å la seg påvirke av alderen og løper like fort hvert eneste år, og som vant klasse 65-69 år i utklassingstil på såvidt over 38-blank! - Marius Borger, langrennsentusiasten fra Spydeberg som ble tv-kjendis da han ble fulgt av kameraene i mange minutter i kamp mot damevinner Laila Kveli i Vasaloppet og som såvidt unngikk "tjeideng", noe som visstnok er det verste han vet, og som slo til igjen med ny pers med tre sekunders margin og 35-tallet i Sentrumsløpet - Espen Ringom, perset han også, med to små sekunder og avgjorde tvekampen mot superrival Roar Tomter, denne gangen uten spurt - Gaute Løge Pedersen, som kjempet seg inn på like over 39 og dermed var milevis foran meg denne gangen, vi som pleier å ha tette og spennende dueller, hmmm... - og sist, men ikke minst, min kjære Hanne, som reddet familiens ære med sin nest beste 10km ever - for å nevne noen...
"Persegutta" Espen og Marius B (det navnet forplikter når du er løper) i konsentrert oppladning. |
Løpet i tre faser:
1: Ved inngangen til Bygdøy Allé. Bjørn Hytjanstorp tok dette bildet, der jeg "leder an"... |
2: På Rådhusplassen stod Oddvar Røsten og knipset en lettere bekymret løper... |
3: Resignasjonen er et faktum. Tommel ned til fotograf nummer 3, Trond Hansen, etter 8 km. |
Men siden leggen tross alt holdt noenlunde og heller ikke ble verre etterpå, og med en så fantastisk flott og varm sommerdag som til og med endte med årets første soft-is etterpå, så ble det likevel en meget vellykket dag!
Yrennde liv og mye orange på Karl Johan. |
Matchende farger mellom Hanne og blomsterpotter på Oslo S |
Til slutt litt tilbake til det jeg nevnte tidligere, om å gjenta suksessen fra Follotrimmen.
Godt polstrede legger |
Jeg fulgte planen til punkt og prikke, ja i kanskje litt for stor grad, for så sakte har jeg vel aldri åpnet før, selv jeg som er kjent for å være en såkalt "slow starter". Så mens Steinar og de andre gutta forsvant milevis foran meg ut fra stadionportene etter bare 400 meter, var mine tanker bare på en brukbar gjennomkjøring før Sentrumsløpet. Men så skjedde det noe rart. Beina var nemlig ganske fine, kanskje det var den hjemmesnekrede polstringen som funket, og jeg kunne gradvis øke tempoet. Jeg begynte å plukke opp løper etter løper. Først passerte jeg folk som jeg normalt er et godt stykke foran, men plutselig begynte jeg også å se litt mer "kjente konkurrenter" ikke så langt foran meg.
Mange kjente og ukjente ble "plukket opp" underveis. Her er det Christoffer som innhentes med en drøy km til mål. |
Neste utfordring nå blir Fløyen Opp allerede på lørdag. Jeg prøvde meg på det løpet i fjor, og er spent på om jeg igjen kan snike meg under 20 minutter på ferden fra sentrum til toppen av fjellet i verdens vakreste by...
Dagens løpetur på grusveier og stier i nærområdet, med innlagte bakkedrag, bar bud om at formen er på rett vei. Men det er langt opp, både til fjelltoppen og til formtoppen....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar