På vaklende skritt mot vakre Roma

Endelig! Jeg er ordentlig i gang med løpingen igjen! I grevens tid, for vårens store mål, Roma Maraton, står for døren om bare noen dager. Men målsettingen er kraftig nedjustert. Jeg har lagt vekk alle tidsskjemaer. Nå handler det kun om å klare å fullføre i en viss stil, og med en god opplevelse.

- Vet du hva? Roma Maraton er kåret til verdens vakreste bymaraton! 


Det er min gode venn Christian Odgaard som oppglødd forteller dette, og i vanlig entusiastiske ordelag skaper han ekstra spenning og forventning. Christian skal også løpe i Roma, som han for øvrig gjorde både i Stockholm og på sitt røvertokt til Reykjavik i fjor, begge ganger med bravur som beste nordmann! Han stiller i en litt annen klasse, men gleden av å løpe maraton har vi felles. Og VAKKER? Ja!! Her er noen smakebiter fra hjemmesiden til Maratona di Roma:






Og nå gleder jeg meg virkelig!


Roma er jo også en veldig fascinerende by, som jeg bare har besøkt en gang før, for ganske mange år siden. Nå blir det oval langhelg fra fredag morgen til mandag kveld med Hanne, som skal løpe sitt tredje maraton, og sitt første etter korsbåndskaden og operasjonen for to år siden. Sammenlignet med hennes tapre opptrening og kamp for å komme tilbake, så er skade- og sykdomsplagene mine i høst og i vinter for småtterier å regne.

Likevel har jeg aldri hatt et så langt avbrekk fra løpetrening, med unntak av ankelbruddet i 1995 og de plutselige hjerteproblemene i 2005, som begge satt meg på sidelinjen i et halvt års tid. Joda, månedene etter at jeg kom haltende og hinkende i mål i Hytteplanmila har vært en smule frustrerende. Og da jeg akkurat trodde at jeg omsider var blitt helt bra igjen etter den særdeles seige leggskaden, så ble jeg altså influensasyk. En influensa av den seige sorten, som satt i i flere uker, for deretter å gå over i halsbetennelse eller noe annet svineri. Så jeg har hanglet i altfor lang tid i høst og vinter, helt til de siste par ukene, da jeg endelig har kunnet trene for fullt igjen.

Men det er i slike perioder man skjønner hvor stor pris man setter på å være frisk, på å kunne trene, på å kunne LØPE! Det var en herlig følelse da jeg endelig kunne jogge i rolig tempo en halvtime på tredemølle, uten å kjenne noe i leggen. Det gikk i sakte fart, men var pur glede!

Jeg har tilbragt en del timer på eget treningsrom i høst og i vinter, samt på Stamina...
...som følge av en besværlig legg... blant annet.
Men herlig å kunne LØPE igjen! 


Men oppkjøringen til et maratonløp har aldri vært dårligere. Dog har jeg klart å få løpt tre langturer. Først satt jeg "personlig rekord" med å holde ut hele to timer på mølle, men med "kun" 22 km tilbakelagt, så gikk det ikke spesielt fort. Deretter har jeg fått meg et par turer utendørs, den siste langturen så seint som på lørdag, da jeg også akkurat bikket to timer. Og på søndag var jeg med på begge Hanne sine påfølgende spinningtimer på Stamina.

Så det er vel omtrent det beste jeg kunne få ut av situasjonen, slik det har blitt, og jeg begynte faktisk å bli littegrann optimistisk. Men akk, på tirsdagens lille løpetur, der jeg skulle ta noen halvharde drag underveis, så slet jeg fælt med en lårmuskel som raskt ble verre. Heldigvis hadde jeg vett nok til å droppe de to siste planlagte dragene før det endte med en solid strekkskade, skjønt jeg hadde vel egentlig ikke noe valg. Så nå "bor" jeg i recovery-tightsen fra 2XU og gjør egentlig ikke annet enn å hvile, restituere, tøye og massere de siste dagene, dersom jeg skal ha noen som helst sjanse til å fullføre de 42,2 kilometerne i det som altså skal være verdens vakreste bymaraton...





I neste innlegg får du fasiten - både om maratonløpet og om beina holdt, både for Hanne og for meg. Og om Christian igjen kan bli Norges beste.

Uansett, banketten på søndag skal vi vinne!

Ciao!


PS. Kan ikke helt slippe opp vinteren heller. Har vært til fjells igjen i mellomtiden, og fått noen fine treningsturer med ski på beina også da. Det har hjulpet godt. Her er en liten oppfølger av den snørike vinteren som ble behørig omtalt i forrige innlegg.

Hytten og annekset ligger fortsatt forholdsvis god begravet...
Men jeg kom meg da frem til slutt og kunne plante flagget!
Fikk hyggelig selskap av Arnstein også, og vi hadde selvsagt en fin tur sammen.
Må nok teste skiene et par ganger til også etter Roma...
Sånn så det ut da HalvBirken gikk forbi Kroksjøen. (Mange flere bilder i linken)....
...og forbi hytten, der dette skiltet "viser vei", nesten nedsnødd, for første gang...


1 kommentar:

  1. Lykke til med løpet på søndag, og ikke minst kos dere skikkelig i Roma.

    SvarSlett