Årsjubileum med ny tjeneste!

I dag kan SportsBloggen feire ett-års jubileum! Det gjøres med å lansere
SkriveBlokken - en ny tjeneste til nye og gamle lesere av bloggen.


Mens SportsBloggen er en personlig blogg som naturlig nok har hovedfokus på undertegnede og mine aktiviteter - dog skriver jeg også litt om treningsvenner og konkurrenter, for ikke å være for navlebeskuende :-)
- så vil SkriveBlokken ha et mye bredere utgangspunkt.

SkriveBlokken kan brukes av alle, til å skrive om det du måtte ha på hjertet.

Noen lesere har også påpekt nettopp det at det ikke alltid er like naturlig å legge inn kommentarer til innleggene på SportsBloggen, dersom det man har på hjertet ikke er dirkete relatert til innleggene på bloggen. Sant nok.


Det er selvsagt bare hyggelig dersom dere fortsatt legger inn kommentarer på bloggen under artiklene. Men nå har dere også muligheten til å velge SkriveBlokken til innlegg av mer generell karakter, forslag om treninger, egne referater eller hva det måtte være. Og det trenger selvsagt ikke være relatert til sport og idrett!

Håper dere setter pris på SkriveBlokken som et supplement til SportsBloggen.

Ta gjerne pennen (eller tastaturet) fatt og skriv noen ord i blokken du også!


 


Hvor finner jeg SkriveBlokken?
Klikk på hovedoverskriften til artikkelen og du kommer direkte til SkriveBlokken. Jeg har også lagt link HER, men senere finner du SkriveBlokken lettest via eget sideark øverst på bloggen. Ved å klikke på linken der, åpnes SkriveBlokken via et eget program.


SportsBloggen har for øvrig hatt over 14.000 oppslag i sitt første leveår. Det tilsvarer altså over tusen oppslag i måneden i snitt, noe jeg er litt stolt av. Første måned med tusen oppslag var i august, og september var den enkeltmåneden med flest opplag; 3241. De siste månedene ligger det ganske stabilt på rundt 2000 oppslag. De aller fleste leserne er selvsagt i Norge, men det er faktisk registrert 440 oppslag fra USA og Canada, et par hundre fra Skandinavia og også mange andre land på leselisten.

Mest leste reportasje til nå har vært Ringen vant og ringen er sluttet (hvilket tyder på at leserne setter pris på at også andre omtales på bloggen :-), tett fulgt av reportasjen fra Oslo maraton; Så nær, så nær... Maratonreportasjen fra Bergen og Hytteplanmila følger deretter.

Statistikk kan være artig!


Frode

Pep-talk før innendørs-NM

Jeg har satt skiene bort noen dager og tatt frem joggeskoene i et desperat forsøk på å komme i noenlunde løpsform til helgens innendørs-NM i Stangehallen. Men tiden er knapp og kroppen spiller ikke helt på lag.

Det er nesten så jeg angrer på at jeg meldte meg på. Ikke er jeg i konkurransemodus og dette tar vekk litt av den senere tids treningsfokus på mengde og variasjon, med spinning og langrenn som hovedingredienser. Men stiller jeg først i NM, er det jo greit å ha lette bein og i hvertfall føle at en har litt fart og form innabords. Så jeg har funnet frem mine letteste Adizero, som jeg enda ikke har brukt...

Hva er så mine sjanser? På 1500m lørdag er det 6 påmeldte. Jeg kjenner kun Tore Bredesen fra før, som jeg slo da jeg vant samme distanse i NM 2007 på 4,56. Antatt sterkest i feltet er Reinhard Kuhs fra Lillehammer IF, som i fjor løp på 4,47, og raske Atle Magnar Bones fra Strindheim IL, som haddde 4,48 i fjor og også løp 400m på under minuttet. Steinar Søbstad fra Norodd IL er trolig også en rask herre, mens jeg faktisk er usikker på hva "nabo" Håvard Steinsholdt fra Ås IL står for. Min eneste 1500m siden NM-gullet i 2007 er fra Eurofestival i Kroatia i juni 2009. Også da løp jeg på 4,56, og jeg har enda "til gode" å se 5-tallet på 1500m.

I et svakt eller optimistisk øyeblikk, alt ettersom, meldte jeg meg på både søndagens 800m og 3000m. På mellomdistansen stiller igjen Kuhs, Bones og Bredesen, i tillegg til Per Olaf Nicolaisen fra Tjalve og Ole Nissen Viken fra BFG Fana. Det er nok tvilsomt om jeg stiller til start her. Har heller aldri løpt 800m, og jeg velger nok å konsentrere meg om 3000m, også fordi det er nesten to timer mellom startene.

Jeg stiller til start i NM med kun et par økter på mølle og en trening i Ekeberghallen i år. 

Medaljesjansene er adskillig bedre på langdistansen 3000m, for å si det forsiktig. Dersom det ikke dukker opp etterpåmeldinger, er jeg sikret sølv bare jeg fullfører, da det kun er to påmeldte!... Men nok en gang dukker Atle Magnar Bones opp på startlisten. Det skal nok bli tøft å slå denne trønderen, som vant NM terrengløp kort løype i fjor på 11,10. På bane har han i hvert fall loggført 10,31 i fjor, så dette blir tøft. Det er hele minuttet raskere enn mølletesten min på søndag (bildet). Så her har jeg litt av en jobb å gjøre dersom jeg skal gi Bones kamp om seieren.

Planen min var å følge opp forrige ukes tusenmeterintervaller med korte og raske intervaller i Ehallen i går kveld, men jeg har vært litt uvel de siste dagene og droppet det. Tester formen med en mølleøkt i kveld, og håper for all del ikke at jeg er smittet av Hanne, som har slitt med influensa en hel uke. Men kroppen føles ikke helt bra.

Fra vårt gode veteranmiljø i Oppegård og omegn er det visst ellers bare Steinar og Svein Arne som stiller denne gang. Steinar dobler med 800 og 3000m søndag og ligger godt an til to medaljer, men av hvilken valør? Milsluker Lien har dessuten litt å leve opp til på "sprintdistansen" 800m! Medaljegrossisten Sølvberg kan bokføre enda et gull bare han stiller til start på 3000m søndag, og minst sølv på den halve distansen lørdag, da deltagelsen i M60-64 er syltynn i år. Men som før sagt, vi kan bare sørge for å stille opp selv, så får andre veteraner gjøre sine egne prioriteringer.

Selv har jeg aldri løpt i Stangehallen, og håper å kombinere deltagelsen med en oval helg på Sjusjøen - med mye langrenn!

Startlister.

Årets første i Ekeberghallen

Det gikk plutselig opp for meg at det kun er en drøy uke igjen til innendørs NM i Stangehallen. Så da hastet det med å få noen løpeøkter med lette sko. Dermed var det klart for etterlengtet sesongdebut i Ekeberghallen i går.

Fra høyre Morten, Harald og Kurth in action.
Det ble en hard, men kjempefin økt. Bøler har kjørt et veldig bra opplegg i høst og i vinter, under kyndig ledelse av Marius Strandseter, vinneren av Årungen Rundt i fjor. Harald og Morten har vært med flere ganger. Treningene er varierte, ikke bare de tradisjonelle 1000-meterene som det er altfor lett å ty til av gammel vane.

På programmet denne kvelden stod 1200 metere, med skjema på 4,20. Det er altfor fort for meg, så jeg valgte å prøve å følge gjengen sånn noenlunde i 1000 meter (gammel vane vond å vende) og dermed få litt lengre pauser. Anført av Harald og Bjørnar Andersen, ble skjemaet sogar underskredet med ganske mange sekunder. Så jeg måtte slippe feltet på de fire første intervallene, men på de tre siste klarte jeg å holde farten og ryggene på alle mine fem runder. I hvert fall nesten.

Det ble en kjempeøkt med god progresjon underveis, der jeg åpnet på 3,43 på første tusen og avsluttet med 3,19 på siste. Veldig godt fornøyd med det. Pausene var ca 1,35og høyeste puls 162. Har omsider fått lastet ned programmet til min Garmin 210, så detaljene fra treningen kan ses HER.

Team Bøler med trener Marius i sort.
Kurth sliter litt med å bli helt skadefri, men er alltid like blid. Kurth kjørte intervaller á 500 metere.

Hyggelig prat over en kaffekopp i caféen ble det også tid til etterpå, med Dennis, Marius og Harald. Så dette ga absolutt mersmak!

Du kan lese Marius sine spenstige treningsrapporter på Bøler sine hjemmesider HER.

Fine skiturer toppet rekorduke

I dag er det nesten påskestemning på Sofiemyr. Mens sol, mildvær og plussgrader angriper skiløypene, kan jeg oppsummere uken som gikk. Den ble variert og fin, og 13 1/2 time trening er trolig rekord. Herlig!


Høydepunktet var nok torsdagens langtur på drøye 4 mil i Sørmarka med Carl Fredrik, som hadde vært syk et par dager og skulle ha en rolig treningstur. Da passet det meg utmerket å slå følge.

Her er Carl Fredrik på første drikkestasjon ved Sterkerud. Forholdene var gode, med minus 6-7 grader og typisk blåføre.









Det ble en kjempetur i omtrent samme trasé som jeg gikk 6. mars i fjor og som jeg da omtalte som en av mine flotteste turer i Sørmarka. Og denne gangen fant vi også den manglende forbindelsen mellom Smerta og Bjerkebekk og videre inn i Skimarka, som jeg ikke fant i fjor.

Problemet nå var at mørket kom raskt på oss, og turen hjem ble noe lenger enn vi hadde trodd. I det kuperte terrenget tilbake mot Karlsrud hadde jeg nok med å holde ryggen til CF og håpet at jeg ikke skulle gå tom. Stor var overraskelsen da Carl Fredrik like etterpå sa at det var han som var i ferd med å gå tom. Det skyldes nok ene og alene at han har hatt et par dager med influensa og lite næringsinntak, og at han ikke hadde med annen næring enn drikke. Så restene mine med en blanding av nøtter, tørkede jordbær, marsjipan og energisjokolade ble broderlig fordelt. Det kom godt med og reddet oss kanskje begge to. Vi kviknet i hvert fall til og koste oss den siste milen som gjenstod. Da vi nådde Bukkestitjern og det enda ikke var helt mørkt, var vi også reddet fra mørket. Herfra og hjem kan vi gå nesten i blinde.

Tilbake på Fløisbonnjordet kunne vi klokke oss inn på drøye 4 mil, etter 3 timer og 40 minutter, inkludert småstoppene våre underveis.

Denne gangen fant vi den "manglende" forbindelsen fra Skeidarkollen og Smerta og videre til Ski, via Bjerkebekk, som jeg etterlyste i fjor. Her har vi ny drikke- og matstasjon ved Smerta golfbane etter snaue 18 km.


Jeg kunne dessuten fornøyd konstatere at jeg hadde gjennomført en halvmaraton og en full maraton på to dager - dog med ski på beina, etter en flott økt på golfbanen dagen før.

Skiuken ble komplettert på lørdag, da jeg igjen begav meg i retning Sterkerud og Karlsrud, der jeg traff på Hagen senior. Vi satte kursen hjemover sammen, i fotsporene som junior og jeg gikk to dager tidligere. Men denne gangen tok vi den nye veien fra Kloppa og tilbake til Tårnåsen. Joda, den nye traséen er virkelig blitt veldig bra.

Takk for fine turer både til Hagen senior og junior.

Fredag var jeg sliten etter langturen dagen før, og synes da det var en glimrende idé å restituere seg med en time svømming og badstu i Sofiemyrhallen. Det var deilig og gjorde godt for en sliten kropp. Det ble også et hyggelig gjensyn fra onsdagens prisutdeling med triatlon-Erik fra Team Nakamura. Jeg var godt fornøyd med å tilbakelegge 2000 meter, mens jeg drømte om å kunne gli gjennom vannet like elegant som Erik gjorde i banen ved siden av meg. Her må det øving til!

Uken ble for øvrig innledet med en rolig løpetur, og jeg hadde også to turer til Elixia med styrke og spinning på programmet. I sum altså 13 1/2 timer med trening etter 13 timer i uke 1. Så langt i 2011 har jeg kun hatt en hviledag, ellers har jeg trent hver dag.

En god og variert start på det nye året!

Hilste på ordføreren

Onsdag kveld fikk jeg æren av å hilse på ordføreren i Oppegård Kommune!

Foto: Bjørn V. Sandness, Østlandets Blad

Jeg var en av mange som fikk ta del i kommunens årlige hedring av kultur- og idrettsutøvere som har "markert seg og satt kommunen på kartet", som det så fint heter i innbydelsen. Har jeg, en middelaldrende mosjonist fra Bergen, satt Oppegård kommune på kartet? Og skal jeg bli hedret for det?


I innbydelsen står det videre:

"I Oppegård er vi stolte av våre mestere, og jeg vil derfor invitere deg med inntil to ledsagere til et arrangement med underholdning og overrekkelse av hedersbevisninger i Kolben."

Innbydelsen, som er underskrevet av ordfører Ildri Eidem Løvaas, avsluttes med:

"Jeg ønsker deg hjertelig velkommen og gleder meg til å kunne gratulere deg personlig med din prestasjon."

Så hyggelig, da!




Joda, Oppegård kommune er en fin kommune å bo i, og veldig bra for oss som er glad i idrett. Det er faktisk tredje gang jeg har gleden av å ta del i dette arrangementet. Man blir jo litt stolt av slikt, selv om min prestasjon er NM-gullet i terrengløp for veteraner, der deltagelsen ikke akkurat var veldig stor, for å si det forsiktig. Men det var det ingen som spurte om, og høflig nok heller ingen som nevnte, da jeg i kategorien friidrett ble kalt opp på podiet som de første, sammen med klubbkameratene Svein Arne, Vidar og Katja, samt sprintesset Philip Bjørnå Berntsen.


En rekke utøvere fra mange forskjellige idrettsgrener ble så ropt opp i tur og orden, alle ble stilt spørsmål og fikk overrakt kommunens glass eller vaser av ordføren. Av andre kjentfolk var gjengangerne Arne Post, for sine bravader i vintertratlon, Sissel Vien, for dobbelt veteran-gull i sykling og som verdensmester i vintertriatlon i K50, Carl Fredrik Hagen og Willy Westgaard, for gull i NM duatlon, og Erik Guldhav, som ble norgesmester i triatlon i master 40-50 år.

Samt en rekke andre utøvere og noen kulturpersonligheter. Kjetil Lundstein fikk sogar pris som Norges mest leste gutteblogger! SportsBloggen når nok ikke helt opp i den konkurransen...


Etterpå var det servering og hyggelig sosialt samvær. En meget minnerik kveld. Tusen takk til Oppegård kommune som arrangerer dette hvert år, for både idrettsstjerner og slitere, som ordføreren så treffende innledet med. Jeg hører definitivt til kategorien slitere. Men i denne sammenhengen er det også en hederstittel.


Her er jeg avbildet med tre av de fire andre veteranene fra OI som ble hedret; Willy, Sissel og Svein Arne. Vidar fikk også heder for sitt 5. maratongull. Og så Carl Fredrik da, som fikk sin første hederspris for duatlongullet, men sikkert ikke den siste. 


Se reportasje på nettsiden til Østlandets Blad, samt billedserien
Hedring av idretts-og kulturpersonligheter i Oppegård.

Den som venter på noe godt..!

Endelig er skisesongen innledet ikke bare her hjemme, men også i langrennssportens eldorado, Sjusjøen!

Sjusjøen, at last! Dette har jeg ventet på lenge.
Vi dro oppover torsdag ettermiddag. Ankom parkeringsplassen ved demningen på Kroksjøen etter mørkets frembrudd, og det var ikke akkurat strålende vintervær som tok i mot oss. Det var surt og kaldt med en bitende vind som forlengst hadde blåst igjen alle sporene i løypen bort til hytten. Tåken gjorde at jeg såvidt klarte å se fra stolpe til stolpe i lyset fra hodelykten. Men vi kom oss frem til slutt.

Godvær i emning!
Jeg stolte på værmeldingen, for på fredag var det meldt sol, minus 9 og nesten vindstille, og det slo til for fullt! Fantastisk å våkne opp fredag morgen til et stille snøhvitt vinterlandskap, lettskyet, men med sol i anmarsj - og under frokosten kjørte preppemaskinen forbi hytten.







Årets første tur fra Fjellro - og hvilken start!
Det ble en nydelig rolig langtur på 35 kilometer, mot Reinsjøen og deretter mot Hornsjø. Siden det ikke var sporforbindelse over til Melsjøhøgda, det ble retur samme vei, men da med vakker solnedgang midt i mot. En knallstart på Sjusjøvinteren!


Kuåsen
Reinsvannet mot Pellestova
Ytre Reina. Nevelfjell i bakgrunnen.
Kruggerud

Solnedgang over Reinsvann

Lørdag var ikke været like strålende, men vi hadde en frisk tur i Midtfjellrunden, som tilsvarer første del av HalvBirken. Etter å ha parkert Mira i hytten, gikk andre økt til caféen på Gråten, med kaffe og rømmevaffel, før vi returnerte i mørket med hodelykt.


Søndag gjentok vi runden til Midtfjellet og rakk tilbake før det virkelig ble surt og vindig. Da var det på tide å sette kursen hjemover.


Gleder meg allerede til neste tur til Sjusjøen. Nå når det endelig er kommet nok SNØ !

Voff! Her er jeg!
Fagert er vinterlandet

Oppsummering 2010

2010 er historie. Fem dager ut i det nye året er det kanskje på sin plass med en liten oppsummering av året som gikk.

Det har vært et bra år, der jeg har hatt stor glede både av treningen, av konkurransene og av bloggen, som jeg begynte med i slutten av januar, litt på impuls, etterhvert mer planlagt. Det å snakke om, og å skrive om løping, er også en del av gleden med hobbyen min. Jeg har fått mange nye venner opp gjennom årene som følge av løpingen, og i år har jeg også blitt kjent med flere likesinnede gjennom bloggen. Det gir i seg selv motivasjon til å fortsette, både med løping og med blogging.
Håper leserne også setter pris på det.


Glad skiløper etter fullført Holmenkollmarsj.
Sportslig sett har jeg også mange gode minner fra mine 20 konkurranser i 2010, eller 21 starter, dersom jeg tar med doblingen i Holmenkollstafetten. I tillegg gjorde jeg "come-back" i langrenn i Holmenkollmarsjen, med vekslende hell. Men mest gledelig er kanskje det faktum at jeg holdt meg frisk og skadefri stort sett hele året.

Fantastiske forhold i Sørmarka i fjor. Her er Torfinn Torp med sin trofaste treningsvenn nedenfor Karlsrud gård.
Vinteren 2010 var jo helt fantastisk, med forhold i Sørmarka og Østmarka som en må langt tilbake i tid for å matche. Så grunnlaget for løpesesongen ble for en stor del lagt gjennom flotte skiturer hjemmefra eller fra hytten på Sjusjøen, som vi kjøpte sommeren 2009. Forrige vinter var følgelig den første vinteren i ny hytte, noe som ga mange høydepunkter og flotte skiturer.

Steinar gjorde come-back i vårlige Fredrikstad etter ett års skadefravær.
Løpesesongen ble innledet 11.april med det tradisjonsrike "vårsleppet" i Fredrikstadløpet. Alltid en veldig hyggelig atmosfære der og som vanlig var det godt vær og masse forventningsfulle løpere. Sesongen var i gang og standarden satt, selv om jeg ikke var helt fornøyd med 18,18 på 5 kilometeren. Men allerede 6 dager senere klarte jeg ett av sesongens hovedmål, nemlig å se 17-tallet på 5 km, da jeg løp på 17,53 og ble nr 2 i klassen min i Stomperudkarusellen på Sørum.

Full fart i Stomperudkarusellen. Et av sesongens beste løp.

Det skulle bli mange andreplasser denne sesongen, hele 10 ganger ble jeg nummer 2 i klassen min, M45-49 år. Nå er jeg imidlertid rykket opp i klasse M50, og går fra å være eldst til å være yngst i klassen. Det er en av mange fordeler med å være løper. Det blir gøy å runde hele og halve tiår, for da blir man ikke ett år eldre, men i stedet yngre. Eller yngst. I hvert fall i klassen!

ENDELIG! Follotrimmen er i gang igjen! Svein, Steinar, Carl Fredrik og Harald er storfornøyde.
Sentrumsløpet og Karlstad Stadslopp var som vanlig også blant vårens og forsommerens høydepunkter. I Sverige ble det SB på 10 km med 37,21, nesten minuttet raskere enn jeg presterte i Sentrumsløpet halvannen måned tidligere.

En dag uten trening, er en dag uten mening. Så også på nasjonaldagen 17.mai.
Odd-Bjørn, Per Olav og Gjermund (med 17.mai sløyfe).

To ganger i løpet av sesongen kunne jeg også bokføre førsteplasser i klassen. Den første var i Follotrimmen på Krokstrand, og den siste var intet ringere enn i Norgesmesterkapet i terrengløp, lang løype, for veteraner! At de andre påmeldte ikke stilte til start, er av mindre betydning :-) NM-gull er NM-gull, okke som! Vel, vel, skal jeg være helt oppriktig, så synes jeg det er veldig synd at ikke flere veteraner finner det attraktivt å stille i NM, det være seg terreng, bane eller innendørs. Men det eneste jeg selv kan gjøre for å bedre interessen, er å stille opp selv - og å oppfordre andre til å gjøre det samme. Det er herved gjort! Uansett var nok NM-løpet mitt på Lillehammer et av mine beste løp i sesongen 2010 og dermed også et sportslig høydepunkt.


På vei til NM-tittel på Lillehammer.
(Fotograf Runar Gilberg var en av programheltene i klassen min)

Det kunne også Oslo Maraton ha blitt. Da hadde jeg virkelig dagen og var skikkelig i støtet innover Frognerstranden med bare 3-4 kilometer igjen. Det gikk mot negativ splitt, pers og god margin under den magiske 3-timers grensen. Så kom de forbaskede krampene og ødela alt. I hvert fall nesten alt. Det ble likevel min nest beste maraton noensinne, og sa meg at det er fullt mulig å perse fortsatt. Men da snakker vi nok om maraton, eller ultraløp da, som jeg enda ikke har løpt!.. For når jeg nå snart bikker et halvt århundre (huff), så skal det godt gjøres å komme ned på nivåene jeg hadde for 8-10 år siden. Selv med idrettsperm!

Fra september tok jeg nemlig ett års permisjon, for å livnære meg på egne bein. Løpebeina gir dårlig avkastning, men en veldig positiv effekt av dette er at det gir mulighet til å trene mer, og å trene på dagtid. Noe jeg har tenkt å utnytte i sesongen 2011. Erfaringene så langt er i hvert fall gode, og foreløpig har dette gitt mersmak.

2. plass på halvmaraton på Jessheim.
Dette var nok også en av grunnene til at høstformen forble ganske god og sesongen ble avsluttet med noen bra løp. Hytteplanmila var et klart høydepunkt. Litt senere ble det sølv i KM halvmaraton på Lørenskog, men adskillig bedre var prestasjonen på samme distanse i Jessheim Vintermaraton noen uker senere, med 1.25,29 på skikkelig vinterføre. Det ga en ny andreplass i klassen, bak løpets totalvinner. Og sesongen ble avsluttet med en solid maraton i Bergen på 3,07. Selvsagt ny 2.plass i klassen. Men denne gang ble det også 2.plass totalt! Så da så.

Starten på årets vintersesong lot vente på seg, men i avslutningen av det gamle året fikk jeg endelig frem skiene her hjemme, mens forholdene på Sjusjøen var uvanlig dårlige på forvinteren. Med nye ski, nyinnkjøpt spinningsykkel i høst, samt et rykende ferskt to måneders medlemsskap på Elixia, er planen å trene mer variert i 2011 enn jeg har gjort tidligere.

Med styrketrening og spinning på Elixia i går og dobling i dag med tredemølle og sykling hjemme, er jeg i hvert fall kommet godt i gang.

Godt nytt år med vintertriatlon og variert meny

Romjulen har bestått av en variert meny både i fast føde og på treningsfronten. Femte juledag toppet det seg med en deilig tre-retters bestående av tre treningsøkter på samme dag; Først en times løpetur, deretter langrenn og på kvelden en time på spinningsykkel på Elixia. En full vintertratlon med andre ord.

For øvrig har menyen bestått av litt langrenn på golfbanen til forrett, flere porsjoner med rolige løpeturer i skogen til hovedrett - og til dessert en dose med romaskin, ispedd litt spinning.

En deilig og variert meny, som kuliminerte med kalkun på nyttårsaften!

Her er noen smakebiter;

Vintertriatlon

Første økt - løping (60 min)
Onsdag, femte juledag, hadde Svein Sølvberg invitert til fellestrening fra hjemmet sitt i Ski. Det ble en fin og variert løpetur, delvis i oppgåtte stier i terrenget og delvis på snødekte gårdsveier. Vi brukte nøyaktig 60 minutter på den 11,5 km lange runden.

Foruten verten og undertegnede, stilte følgende spreke karer;

Morten
Vidar
Trond Inge

Svein har som vanlig satt standarden fra start og fått en stor luke allerede etter snaue halvannen kilometer. Vidar har akkurat tatt opp jakten, mens Trond Inge, Morten og meg høflig dannet baktroppen. Her er vi på vei gjennom tunet på en av de vakre gårdene i Ski.

Trond Inge danser gjennom vakker natur.

Morten var i bedre form enn han selv ga uttrykk for. Her leder han feltet gjennom skogen.

Posering etter endt økt. Trond Inge, Vidar og Morten er fornøyde etter 11,5 kilometer i vinterkulden. Fjerdemann Svein Arne er etter egen anmodning klippet bort, da han dessverre har bedt om at ingen bilder av han  skal legges ut på bloggen. Ønsket er selvsagt respektert, selv om Svein såvidt kan skimtes bakfra i tet på det ene løpebildet. Men takk for en hyggelig sammenkomst etterpå med kaker og vørterøl. (Er det andre som ikke ønsker å bli avbildet på bloggen er det bare å gi beskjed til meg.)


Andre økt - langrenn (60 min)

Julekakene og vørterølet ga næring til andre økt, som var en times langrenn på golfbanen på Greverud med Hanne og Julie. Her er Hanne og meg klare til start. Det var nydelige forhold på golfbanen, med brede sporgater både til klassisk og skøyting.


Tredje økt - sykling (60 min)


Etter noen timers hvile og restitusjon gikk turen til Elixia på Kolbotn, som hadde åpent hus i romjulen, for dagens tredje og siste treningsøkt. Her er Hanne klar til en tøff time på spinningsykkelen. Klokken 21 var vi endelig ferdige med dagens siste økt og kunne ta velfortjent kveld.

En deilig dag full av energi. Måtte det komme flere slike i 2011.


Smakebiter av lokale småretter
Hanne og Mira i vinterkulden mot Prinsdal.
Selv om det var kaldt, hadde vi flere fine løpeturer i romjulen.

Er det noe slektskap her, mon tro?

På ski på golfbanen i solnedgang.

Det ble ingen tur til Sjusjøen i romjula, men skiforholdene er visst vel så gode lokalt fortsatt. Både nyttårsaften og 1.nyttårsdag ble golfbanen avlagt et besøk. Særlig på nyttårsaften var det nypreppede spor og glimrende forhold. Det var ikke stort dårligere 1.nyttårsdag heller, selv om det var blåst litt kvist i sporene etter uværet sist natt, som startet like etter at den siste raketten var sendt opp. Her er en av nyttårsrakettene fra Sofiemyr, foreviget med mitt lille Ixus-kamera.



GODT NYTT ÅR !!!

Jeg ønsker alle leserne et kjempegodt og fremgangsrikt år i 2011.
Husk å ta vare på de små øyeblikkene og hverdagen. Og ikke glem å holde deg i form. Selv håper jeg på et enda mer variert treningsår. Romjulen og nyttårshelgen har vært en god start i så henseende.