Fartssjokk, skuffelse, fremgang og nytelse!

Endelig kan jeg løpe for fullt igjen, uten å tenke på skader, uten å bekymre meg og uten å måtte ta særlige forholdsregler. Gjett om jeg nyter det! Og jeg har masse overskudd i treningsarbeidet om dagen. Men det kan trengs også! For det er ingen tvil om at jeg er satt langt tilbake løpsmessig etter 10 måneder preget av altfor mange store og små løpspauser og litt for lite kontinuitet i treningen, i hvert fall hva kvalitet angår. For jeg har da vært i aktivitet stort sett hele året. Men det har blitt litt for mye alternativ trening og altfor mye lapskaus. Lapskaus er godt det, men da helst til middag...


Jeg har aldri svømt så mye som i ferieuken på Lefkas,
men kanskje det har vært litt for mye alternativ trening?...

Etter oppturen på lette steg i Sjusjøfjellet, var mitt neste mål en rask 5 km i Christian Frederik-løpet i Moss. Og før det igjen la jeg inn en test i en selvkomponert og relativt flat asfaltløype over 5,35 km. Sist jeg løp den, i fjor høst, løp jeg på 21.45 i striregn. Nå var det fine forhold og jeg fant frem mine nye lette On-sko og la optmistisk i vei. Runden fløt lett og fint og selv om jeg ikke ville gå helt i kjelleren for å unngå syre, så var målet å se 21-tallet, og helst raskere enn sist. Stor var skuffelsen og sjokket da klokken stoppet på 22.57! Det gir et snitt på 4.17 på kilometeren. Var formen virkelig dårlig?...

Som en tarahumara på lette steg i Sjusjøfjellet!

Er du en av dem som savner det gamle Birkebeinerløpet, den første versjonen som i hvert fall delvis gikk i høyfjellet? Eller har du bare lyst å løpe et flott og tøft terrengløp i fjellet, på fine og passe vanskelige stier i nydelig natur? Hvis svaret er ja, så bør du stille i Sjusjøløpets lengste distanse til neste år. For dette er et fantastisk fint løp som hadde fortjent langt flere enn skarve 66 deltakere.

Nå er det en kortere variant også da, som er nesten like fin og som 43 valgte å løpe. Den gikk ikke så mye i fjellterreng, selv om de 10,5 kilometerne på grus rundt Sjusjøvannet var tøffe nok, noe også damevinner Marthe Katrine Myhre understreket etter løpet. Og hun har som kjent et visst sammenligningsgrunnlag...


Neida, dette er ikke Marthe, men Hanne, i lette steg og med et smil om munnen. 

Skjønt, hvis kortrunden var tøff, så tror jeg du må løpe den lengste distansen, den såkalte Sollifjell Rundt, til neste år! Den er på 21,5 km, altså omtrent som Birkebeinerløpet, bare mye tøffere - og mye flottere også, vil jeg påstå. I hvert fall når værgudene så til de grader smilte til oss som de gjorde på lørdag. Her får jeg kanskje for ordens skyld ile til og nevne at jeg nok ikke er helt objektiv i dette tilfellet. Løypen går jo nærmest "på hjemmebane" i kjente og kjære treningstraséer og til og med gjennom hytteområdet Kuåsen, der vi jo har vårt lille paradis.

Og dersom det hadde vært regn og tåke, kunne selvsagt konklusjonen blitt noe mer dempet. Men regn, vind og tåke kom først senere på kvelden, og da til gagns! Så snakk om timing. For vi var heldige og på formiddagen under løpet kunne vi kose oss i rundt 20 grader og sol, med en liten svalende bris som gjorde at det ikke ble uutholdelig varmt.


Auda! Kortløypen var tøff nok, når spreke og meritterte folk som Tore Ruud Hofstad
og Ida Gjermundshaug Pedersen begge måtte ta telling 
etterpå.
Tore RH ble for øvrig nummer 7, mens Ida GP var nest raskeste dame. 

Jeg burde egentlig ha taklet varmen bedre selv, for vi kom rett fra en ukes opphold i Hellas natt til fredag. Deretter bar det såvidt hjemom, akkurat så lenge at vi fikk oss noen timers søvn, rakk å vaske en maskin med klesvask og hente Mira på kennel, før vi satte kursen mot Sjusjøen fredag kveld.

Fortsatt litt trøtt i trynet, var vi derfor ikke veldig tidlig ute løpsdagen og var de siste som meldte oss på. En annen kar var imidlertid like sent ute, men det var bare i påmeldingsboksen at han somlet, for Arild Christophersen tråkket til fra start og vant løpet på drøye 1.24. Joda, tiden sier jo mye om at dette ikke var av de letteste løypene.

Starten er gått og jeg smiler til fotografen. Det ser ut som jeg har tatt teten,
men bildet lyver litt her... 

Starten gikk like nedenfor Sjusjøen Langrennsarena, ovenfor caravanparken. Deretter bar det inn på grusvei rundt halve Sjusjøvannet, der den lange og den korte løypen skiller lag.