Flotte løpsforhold inne på Bislett

Det ufyselige været på lørdag fristet ikke til verken Grenaderen eller annen skitur. Hva var bedre da enn endelig å teste løpebanen rundt Bislett, som nettopp er nyåpnet etter at hele løpebanen nå er kapslet inn.

Selv om det fortsatt ikke var helt jevn temperatur rundt hele den 545 meter lange banen, er dette blitt en utrolig fin treningsbane både for eliteutøvere og mosjonister. I motsetning til i Ekeberghallen, er det også gratis å trene på Bislett - og det er åpent hver dag.

Det ble en veldig fin treningsøkt på ganske nøyaktig 20 km, eller drøye 36 runder. Underveis hadde jeg hyggelig selskap først av ultraløper og klubbkollega Erik Nossum fra Oppegård IL, deretter av Vidars Jim Holtquist. Jim hadde løpt fortere enn planlagt ned mot 4-blank tempo, men tok det roligere mot slutten av økten sin da vi løp sammen på sub 5 minutters fart.

Men nå setter jeg bort joggeskoene en uke, tar frem skiene igjen og drar til hytten på Sjusjøen. Jeg gleder meg.

God vinteferie!


Bildet: Mens jeg var godt fornøyd etter 20 km og drøye halvannen times løping, hadde Erik Nossum (her til venstre sammen med Anders Lindell fra Romerike ultraløpeklubb) planer om å fortsette et par timer til! Økter på både 4 og 5 timer rundt Bisletts tartandekke er ikke uvanlig for ultraløperen som har 184 km som pers på 24-timers løp.

HK skimaraton i nydelig vintervær

Jeg kom meg helskinnet gjennom mitt første langrenn på 9 år. Jeg klarte sogar målet mitt. Men noen god langrennsløper blir jeg nok aldri.


Etter 3 timer 14 minutter og 21 sekunder kunne jeg juble og puste lettet ut, etter en sinnsyk avslutning opp mørdarbakken til mål på Frognerseteren. Men hvorfor legge løypens bratteste nedoverbakke, med den bratteste svingen i bunnen av bakken og den bratteste bakken opp igjen - på den siste kilometeren? Dette var også det eneste området i løypen der det ikke var gode spor, bare masse løs pulversnø. En knallhard og litt merkelig avslutning, men de resterende 40 kilometrene av traseen var veldig bra!

Det begynte imidlertid grytidlig på morgenen. Jeg nådde så vidt toget fra Kolbotn stasjon kl 07.11, der jeg møtte bursdagsbarnet Dag Spilde, som feiret sin 41 års dag med deltagelse i HK skimaraton. Vi tok siste oppsatte buss fra Oslo S, men var likevel fremme på Harestua 2 timer før start. (Hvorfor settes det ikke opp senere busser?..) Der fikk jeg kuldesjokk. Gradestokken i startområdet viste minus 20. Og det var ingen steder å varme seg. Men arrangøren visste råd, og det ble opplyst over høytaleranlegget at bussene ville bli stående og fungere som varmestue. Men akk, utenom de private bussene som vi ikke hadde tilgang til, var det kun en (1) buss fra Skiforeningen som stod igjen, og den var selvsagt smekk full. Etter en stund klarte jeg å snike meg inn som sistemann, jeg stod på nederste trappetrinn, men fikk etterhvert sitte på et klappsete ved døren. Det ble redningen for mine frosne tær, som etter 20 minutters massasje omsider fikk tilbake noenlunde normal temperatur. Nå var jeg sjeleglad for at jeg skulle starte i siste pulje, for etterhvert ble det bedre plass i bussen og jeg kunne gjøre mine siste forberedelser innendørs.

Ved start kl 10.20 var solen for lengst kommet opp og det var varmt og fint, så nå var spørsmålet om jeg hadde for mye klær på meg. Skienen hadde jeg ikke rukket å teste før start. Jeg hadde jo bare hatt to timer på meg... Jeg stolte imidlertid på at gårsdagens jobb i smøreboden var god nok, og fikk heldigvis rett i det. Både ski og bekledning var bra, men det var litt verre med dagsformen, som stod til godkjent, men den siste spruten manglet. Hvis jeg prøvde å presse litt ekstra fikk jeg ikke ønsket respons fra kroppen. Så her var det om å gjøre å gå klokt og disponere kreftene riktig, tenkte jeg. Jeg lyktes ganske godt med det og stod distansen bra. Det ble en nydelig tur gjennom relativt ukjente områder i Nordmarka frem til Kikut, og derfra på litt mer kjente trakter til mål.

På tredje matstasjon ved Kobberhaugmyra lurte jeg på hvorfor alle halset avgårde. Der ble det nemlig servert boller og kaker, vafler, nøtter i ulike varianter, appelsin, banan, sportsdrikk, saft og kaffe, akkompagnert av sol og musikk. Rene påskestemningen. Takk til United Bakeries for turens høydepunkt. Det ble med ett minutts pit-stopp for påfyll av slunkne energilagre og håp om å stå distansen helt til mål, før jeg også hastet videre i min ferd gjennom marka.

Jeg kom helskinnet til mål til slutt, med bare noen nesten-uhell. I den siste bratte utforkjøringen holdt jeg på å kræsje med en som hadde falt og stod i bunn av bakken, og midtveis i løpet holdt jeg på å kjøre ned en turgåer som kom midt i mot, og som nektet å gi slipp på sin forkjørsrett i høyre spor. At jeg kom susende nedover en bakke og at de andre sporene var okkupert, og at jeg ropte løype av full hals, det brydde ikke turgåeren seg noe om. Han fortsatte bare rett mot meg og gjorde ikke tegn til å gå ut av sporet. Jeg tok ingen sjanser og hoppet ut av sporet i siste liten.

Jeg klarte mitt relativt beskjedne mål på 3.25, tilsvarende 5 min per km, med god margin. Det ble 4,45 per km. Jeg var fornøyd med å ha fullført uten kramper i armer eller bein, og med at jeg slo både Dag og min gode kollega Terje Nansen. Men etter en nærmere titt på resultatlisten kan jeg ikke akkurat skryte av tiden min. Det er ufattelig mange gode skiløpere, så jeg havnet altfor langt nede på listene til at jeg kan være stolt av meg selv.




Bildet: Johan Grøttums- bråten skuer utover målområdet ved Frogner- seteren.

Jeg fatter ikke at det er mulig å gå dette rennet på under to timer, som vinnertiden var, og jeg må bøye meg i støvet og gratulere mange kjente med kjempeprestasjoner. Her nevnes spesielt Sofiemyrgutten Carl Fredrik Hagen som gikk på 2.13 og ble nr 3 i klasse M18-19, og som også knep 3.plassen i innlagt spurtpris med pengepremie. Grattis også til treningskompis og Rustadgutt Trond Inge Carlsen, som med skadet støvel etter et sammenstøt i løypen, staket seg inn på 2.48 - og til kollega Runar Røstbø som med 2.54 fikk solid revansj etter sommerens løpsdueller.

Holmenkollen skimaraton var en artig opplevelse, men jeg kommer nok primært til å konkurrere med joggesko også i fremtiden.

PS. Søndag var jeg temmelig støl og sliten og tenkte å holde meg i ro, men det ble en flott tur på 23 kilometer i Østmarka til Vangen, der det ble dobbel dose med bolle, vaffel, kakao og kaffe.

Denne gangen hadde jeg ikke hastverk på matstasjonen!

Siste hardøkt før HK skimaraton

Tirsdagens intervalløkt i Ekeberghallen var siste hardøkt før min første langrennskonkurranse på 9 år; Holmenkollen skimaraton på lørdag. (Se kommentarene etter forrige innlegg.)

Bislett har åpnet dørene igjen, eller rettere sagt, Bislett har lukket dørene, men gjenåpnet med innetemperatur rundt hele traséen. Det var nok årsaken til at det var langt færre enn vanlig som trente i Ekeberghallen denne kvelden. Men det ble en flott økt for vår lille 4-manns gruppe. Ny, fin tilvekst denne gang var Bård Solvoll, den gamle storløperen med 3.51 på 1500m fra glansdagene for Tjalve.

Vi la opp til 3.45-tempo, men etter et par reps syntes visst Bård at det gikk litt for sakte. I hvertfall seg Bård og Harald sakte, men ubønnhørlig fra Kurth og meg. Etter drøye 5 intervaller kastet Bård inn håndkleet, mens Kurth og jeg etterhvert justerte farten og på ny hang oss i rygg på Harald. Kurth var godt fornøyd med 8 repetisjoner, mens det ble 10 x 1000 på Harald og meg (dvs kun 800m på den 7. repetisjonen, for å "komme ajour" i rygg på Harald igjen, som kjørte jevne runder på 45 sek ihht 3.45 skjema.)

Litt stiv i leggene, men ellers gikk det bedre og bedre utover.

Takk for økten.

Nå er det enklere å legge inn kommentarer

Det er flere som har gitt tilbakemelding på at det er vanskelig å legge inn kommentarer. Nå skal dette være lettere. Her er litt hjelp. Jeg har også lagt inn bilder på tidligere innlegg.

Jeg har forenklet prosedyren ved å gi fri tilgang til innlegg fra alle - uten først å måtte opprette konto og deretter måtte legge inn verifikasjonskode. Hvis dere ikke har en google-konto eller annen konto og heller ikke ønsker å opprette slik konto, er det bare å velge alternativet "Navn/nettadresse" i "rullegardinen" for "Kommentér som - velg profil". Skriv det navnet du ønsker å signere innlegget med, f.eks fullt navn, fornavn eller kallenavn, og skriv i vei. Du trenger ikke å fylle ut feltet "Nettadresse". Alternativt kan dere velge "Anonym" fra "rullegardinen".

Se testkommentarene mine etter mitt første velkomstinnlegg, der fremkommer eksempler på alle tre alternativene. Kommentarer eller egne innlegg kan legges inn fortløpende under innlegget mitt der det måtte passe.


Artig at flere har prøvd. Særlig moro at visepresidenten i Kondis, Stig, som er i ferd med å gjøre et svært gledelig come-back på løpsfronten, under innlegget "Og vinneren er..." har skrevet litt om sin egen trening og sine mål for den kommende sesongen. Hvordan gikk det på løpetreningen med Henrik Strøm Andersen?

Her er Stig (t.v.) etter delt seier med Gunnar Nordhus i Julebukkens halvmaraton på Mysen, lille nyttårsaften 2002, i minus 22 grader! Det er ikke bare i år vi har hatt skikkelig vintervær...

Stå på Stig! Går alt etter planen, løper vi begge Berlin maraton i høst.
Jeg gleder meg allerede!

Fantastisk flott vinterhelg

En ny helg er tilbakelagt. Og hvilken helg det ble! Fantastiske vinterforhold, som bare MÅTTE utnyttes. Skiforholdene er jo nesten like gode overalt, det være seg i den lokale lysløypen på Sofiemyr, i Nordmarka, Østmarka, Sørmarka eller på fjellet.

Helgen ble likevel innledet i det våte element med en times svømmetrening i Sofiemyrhallen fredag kveld. En deilig måte å avslutte arbeidsuken og starte helgen på. Det ble ca 1500 m i 250 meters bolker á 10 lengder. Brystsvømmingen går så det fosser, mens crawlingen er på mitt vanlig hjelpeløse nivå. Irriterende at det skal være så utrolig vanskelig å lære seg denne svømmeformen (kunstformen) skikkelig.

Lørdag var det rolig langtur i Østmarka som stod på programmet. Fra Sandbakken gikk turen retning Mariholtet. Underveis dumpet jeg midt opp i Østmarkrunden og ble tilskuer til et meget variert felt både i alder og skiferdigheter. Et flott skue. Etter tips fra noen rutinerte kjentfolk, krysset jeg Nord-Elvåga til Deledalen og fulgte en flott trasé på østsiden av vannet, før jeg tok av sør-østover mot Vangen litt før Mariholtet, og fulgte løypen over Bjønnbetet. På Vangen fikk jeg endelig inntatt den berømte bollen, før turen gikk tilbake til Sandbakken via omveien nordover over Askevann. En kjempefin tur på drøye 3 mil (gps-en falt ut underveis).

Søndag ble det en hurtigere og kortere langrennstur i de lokale skoger. Deilig å spenne på seg skiene 100m hjemmefra og gli rett ut i løypenettet. Turen gikk nordover over Grønlimyra, krysset E6 ved grensen mellom Oslo og Oppegård, satte kursen sørover til Kloppa og Stallerud, deretter over øvre Verpåsen (kjempefine løyper her) til Sterkerud, der det ble et kort pit-stop. Hadde ikke tid til bolle eller varm toddy denne gang. Tilbake over Verpåsen og Flatåsen til Grytetjern og Fløisbonn. 24 km på 2 timer. Kroppen funket såpass bra i bakkene at jeg nesten begynner å glede meg til mitt "come-back" i Holmenkollen Skimaraton på lørdag, 9 år etter mitt forrige skirenn.

Ha en fin treningsuke alle sammen!

Er moderne løpesko en bløff?

Dagens tema er diskusjonen rundt løpeskoens fortreffelighet, eller mangel på sådan. Finansavisen (av alle!) hadde i dag en stor og interessant artikkel over to sider med overskriften "Moderne løpesko er en bløff".

Det er ikke ukjente Olav Sveen fra Ready som er mannen bak påstandene. Han har forsket på løpesko i flere år og konklusjonene hans er entydige;

"Demping i skoindustrien er en stor bløff. Det er rett og slett en skandale hva de vil utstyre oss med", sier Sveen til Finansavisen.

Han underbygger påstandene med at moderne løpesko med mye demping gir et dårligere steg og STØRRE belastning på kroppen. Dette understøttes nå av ny forskning, bl.a en undersøkelse fra evolusjonsbiologen Daniel Lieberman fra Harvard, som hevder at barfotløpere treffer bakken med et støt som kun utgjør 0,5 - 0,7 ganger kroppsvekten, mens skoløpere oftest treffer bakken med et støt tilsvarende 1,5 - 2 ganger kroppsvekten. En annen undersøkelse indikerer at kneleddet vris 36-38 grader mer ved bruk av løpesko enn ved barfotløping.

Dette er mye av det samme som Sveen hevder, og som er grunn til at han har tatt patent på en ny type sko. Det hadde vært interessant å testet Sveen sine sko, men dessverre er det ikke bare for oss å gå i butikken å kjøpe disse skoene, da skobransjen er svært konservativ og det er en lang vei å gå før skoene eventuelt kommer i masseproduksjon.

Det var etter et come-back, etter å ha vært borte fra løping i 10 år, at Olav Sveen gjorde seg disse refleksjonene, som siden er blitt sterkere.

"For meg er det ikke skygge av tvil. Med disse skoene kan man løpe fortere og samtidig være mindre utsatt for skader," sier Sveen til Finansavisen.

Sveen løper i hvertfall fort. I høst ble han suveren norgesmester på halvmaraton i klasse M50-54 på sterke 1.18,25. Med det var han hele 4 minutter og 20 sekunder foran nummmer to i den sterke vinden under Oslo Maraton.

Uansett skal det bli interessant å følge denne debatten videre. Det hadde også vært interessant å høre hva andre mener om dette, så si gjerne din mening i kommentarfeltet.

Variert trening

Foran denne sesongen skal jeg prøve å trene mer variert enn tidligere. Mye av grunntreningen og langturene tas med ski på beina. I tillegg prøver jeg å variere med både svømming og økter på romaskinen på treningsrommet, samt noe styrke og spenst. Nå er jo langrennsforholdene fantastiske både i marka og på fjellet, så det er bare å finne frem skiene, hvis det er noen som ikke har gjort det enda.

I helgen ble det fine skiturer fra hytta på Sjusjøen både fredag (med hodelykt), lørdag (med bikkja og min gamle mor på 76, i tre og en halv time i minus 14 grader. ikke verst!) og søndag (bare med Mira). Kroppen funket bra og jeg prøvde å tenke mye treknikk etter å ha deltatt på et 2-timers teknikkurs for et par uker siden. Så nå er jeg snart utlært :-)

BILDET er fra Gjestbodsåsen, ned mot Midtfjellet og Birkebeinerløypen.



I går var det så duket for en ny økt i Ekeberghallen. Vi tok det litt roligere enn sist, men økte til 10 repetisjoner. Ole Kjell var påny fartsholder på utrolig jevnt 3.49 tempo. Jeg hadde litt problemer på den syvende tusenmeteren, da jeg feilaktig innbilte meg at farten ble skrudd opp. Det var ikke tilfelle, så dermed gikk det saktere med meg i stedet... Men jeg skjerpet meg og lå i rygg på Harald, som tok over drajobben, på de siste tre repetisjonene.

Veldig fornøyd med 10x1000 og hyggelig samvær med Ole Kjell, Harald, Trond Inge og Dennis. Jeg slet litt med muskulaturen i venstre fot og i dag har jeg antydning til en ørliten strekk, så da var det greit med en alternativ triatlontrening bestående av tur med bikkja, snømåking og en halvtime på romaskin til slutt.

Og vinneren er...

Jeg må få gratulere Dag Spilde, som her tauer på bloggredaktøren i tropevarmen i Rotterdam maraton i 2007, som førstemann som dristet seg til en liten kommentar i Frode's SportsBlogg. Du er dermed den heldige vinner av en kald halvliter!


Til andre som også måtte ha lyst å legge inn en kommentar til innleggene eller dele sine egne erfaringer med leserne; Jeg har prøvd å teste hvordan kommentarfeltet funker i praksis. Det er litt tungvint førte gang, for du må registrere deg med en profil for å kunne gi en kommentar. Litt dumt, men dette skal du bare gjøre en gang. Det enkleste (tror jeg) er å opprette en google-konto, som gjøres ved å velge google i nedtrekksruten for registrering og deretter registere mailadressen din og et selvvalgt passord. Da er det fritt frem for å skrive, forhåndsvise og sende innlegget - og adskillig enklere neste gang.

Fint hvis flere prøver... det er bare inspirerende.

PS. Du blir ikke nedlesset av mail ved å oppgi adressen, slik DommeDag frykter. Jeg har så langt ikke mottatt en eneste mail fra Google etter at jeg registrerte en google-konto.