Jeg vant, jeg vant!!

Congratulations, Frode! You're in. Welcome to the Class of 2014,
TCS New York City Marathoner!


Denne gladmeldingen tikket inn i forrige uke. ENDELIG skal jeg få løpe verdens mest kjente løp: New York City Maraton! Jeg vant i det såkalte lotteriet, der sjansene for å være blant de heldige utvalgte visstnok bare er rundt 11 %. Og det forutsetter at man først må ha klart kvalifiseringskravet for å kunne delta i lotteriet.


New York, Central Park, NYCM!!!!

For min klasse var kravet å ha løpt maraton på under 3.06 i fjor. Det regnet jeg med å klare i Berlin Maraton, fjorårets store maratonmål og happening. Men dengang ei! Men man kan faktisk også kvalifisere seg på bakgrunn av resultat på halvmaraton. Her var det relativt overkommelige kravet mitt å løpe under 1.29. For bare et par år siden hadde dette vært grei skuring. Men det var det ikke i fjor. Dog, i Stockholm Halvmaraton kjempet jeg meg inn på 1.28.58, intetanende der og da om at de to små sekundene var helt avgjørende for at jeg skulle få lov til å kjøpe et lodd til $11 for å delta i lotteriet for årets NYCM. SÅ små marginer kan det altså være. Takk og pris for at jeg fullførte helt inn med en solid avslutning i Stockholm! Aldri har vel de velkjente ordene om "fullfør helt inn!", eller "stå på helt til målstreken" lønnet seg bedre enn denne vakre høst-lørdagen i Stockholm!

Med medaljen etter fullført Stockholm Halvmaraton.
Jaggu vanker det ikke en liten ekstrapremie til høsten!... 



Så nå er det bare om å gjøre å holde seg frisk og skadefri fremover! Det har jo ikke vært noen selvfølge den siste tiden... Og legge opp et treningsprogram som innebærer en sen formtopp den 2. november. Da skal jeg også ha unnagjort de nødvendige langturene som jeg manglet før Roma Maraton. Og så skal jeg prøve å være litt tidlig ute med planleggingen, for en gangs skyld. Logistikk er nemlig viktig på en sånn tur. Jeg har aldri vært i New York heller. Så alle gode tips fra leserne tas i mot med takk! Alt fra anbefalt reisemåte, på egenhånd, via reiseselskap, flyplass, hotell, varighet av oppholdet, hva jeg ellers bør få med meg i New York og spesifikke tips relatert til maratonløpet. ALT er av interesse! Er det forresten andre lesere av SportsBloggen som skal av gårde til NYCM?


I fjor var det Christian Odgaard som hadde gleden av å løpe i New York,
noe han etterpå kalte for en utavdegsjæl-opplevelse! I år er det min tur.... 


Ellers har de siste etterdønningene etter Roma Maraton begynt å legge seg. Onsdag kveld kom faktisk den savnede kofferten til rette også! Ja, du leste riktig. Den ble sjekket inn til Roma grytidlig lørdag morgen 22.mars, men dukket aldri opp, før den ble levert på døren her hjemme 2.april. Riktignok prøvde de å levere kofferten min forrige torsdag, men da presterte de å komme med FEIL koffert! Er det mulig.....

Omsider....hjemme igjen!

Joda, det er det. Men når enden er god, osv...

Det som irriterer meg mest, er imidlertid at jeg ikke fikk brukt alt det fine sponsortøyet fra 2XU og Tufte Wear som jeg hadde pakket ned i kofferten og var ivrig på å bruke i Roma. Litt lei meg for det, men det var ikke min feil.... Men det ble det en spontan løpetur i godværet i dag i tøyet i ren gledesrus, en deilig timestur med innlagt langdrag i lysløypen på ca 3,5 km. Joda, det var godt å få opp pulsen, men storformen er nok et stykke unna, kjenner jeg.

Tøyet jeg aldri fikk brukt i Roma. Men alt var heldigvis på plass i kofferten...



...men vinteren er langtfra over! 

Var det ellers noen som trodde at skisesongen var over? Å neida, langt i fra!

Selv om det var rene vårstemningen her hjemme før helgen med 15 grader, sol og fuglekvitter, så valgte jeg å legge turen til Sjusjøen. Og jeg angret ikke! For maken til fantastisk flott skihelg skal man lete lenge etter. Jeg har vært en del på fjellet opp gjennom årene, både her og der, men dette var absolutt et av høydepunktene. Selv med opptil 10 varmegrader på lørdag, var det kjempegodt føre nesten hele helgen. Så lenge det er kuldegrader på nettene og det særdeles dyktige løypemannskapet kjører opp verdens beste skispor hver eneste dag, så er det bare å skli ut i sporet og NYTE senvinteren. Som her, rett ut på en nydelig kveldstur etter ankomst. Kan det bli bedre?


Sunset over Storåsen
Solnedgang over Kroksjøen


Nesten helt alene i sporet...

Det ble en fin blanding av klassisk og skøyting, og særlig sistnevnte var det kjempeforhold for. Søndag hadde jeg en fantastisk tur til Pellestova, der kaffe, cola og svele ble inntatt på det gamle ærverdige stedet som for lengst har gjenoppstått i helt ny og moderne drakt. Deretter gikk jeg videre i Trolløypen Nord mot Lisætra. Dette var faktisk nytt terreng for meg, men jeg hadde en hyggelig prat med en kar som anbefalte denne løypen som ofte er vindutsatt, men som denne dagen lå  blikkstille og innbydende i fjellheimen. Det var en ren nytelse å danse avgårde i småkupert terreng. Skjønt, akkurat da jeg var som lengst hjemmefra, ble det plutselig mye tyngre. Føret ble sugende og jeg følte meg med ett litt sliten. Men heldigvis, straks det steg litt igjen i bakkene etter Lisætra, var det igjen tørt og fint føre og jeg kunne optimistisk legge kursen mot Hornsjø og videre hjemover. Fire kilometer med omtrent sammenhengende bakker etter Hornsjø ble padlet og dobbeldanset uten stans, jeg gledet meg nesten til neste bakke!


Til helgen går Troll Skimaraton, 9 mil, i denne løypen. 
Trolløypen mot Hitfjellet, som vi for øvrig løper over i UltraBirken...
Lisætra, rene påskestemningen. 
På "toppen" retning Hornsjø.
Fremme ved Hornsjø og rast nummer to.
Snultrakrysset ble passert to ganger

Det ble en lang, fin dag i Guds frie natur og da jeg kom hjem til hytten etter å ha tilbakelagt nesten en Birken-distanse, ville Mira også gjerne løpe litt, så det ble en liten time til på direkten, helt til jeg kunne loggføre en solid, ny pers med over seks mil på skøyteski. En fantastisk dag! Så de av dere som trodde at vinteren er over, må tro om igjen. I hvert fall gjelder det for Sjusjøen. Faktisk er det fortsatt to meter høye brøytekanter og jeg måtte også denne gangen grave meg ned til inngangsdøren med en halvtimes snømåking da jeg ankom Fjellro! Men det var en liten pris å betale.


Sånn så det ut  ved ankomst Fjellro den 28.mars 2014.
Tror nok snøen holder helt til påske i år.... 

Så nå vet jeg faktisk ikke helt hva jeg gleder meg mest til: å endelig komme i gang med løpingen og nyte våren her hjemme på Sofiemyr, eller å legge ut på flere skiekspedisjoner.

 Jeg tror jeg sier som Ole Brumm: Ja takk, begge deler!!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar