Oppsummering 2010

2010 er historie. Fem dager ut i det nye året er det kanskje på sin plass med en liten oppsummering av året som gikk.

Det har vært et bra år, der jeg har hatt stor glede både av treningen, av konkurransene og av bloggen, som jeg begynte med i slutten av januar, litt på impuls, etterhvert mer planlagt. Det å snakke om, og å skrive om løping, er også en del av gleden med hobbyen min. Jeg har fått mange nye venner opp gjennom årene som følge av løpingen, og i år har jeg også blitt kjent med flere likesinnede gjennom bloggen. Det gir i seg selv motivasjon til å fortsette, både med løping og med blogging.
Håper leserne også setter pris på det.

Glad skiløper etter fullført Holmenkollmarsj.

Sportslig sett har jeg også mange gode minner fra mine 20 konkurranser i 2010, eller 21 starter, dersom jeg tar med doblingen i Holmenkollstafetten. I tillegg gjorde jeg "come-back" i langrenn i Holmenkollmarsjen, med vekslende hell. Men mest gledelig er kanskje det faktum at jeg holdt meg frisk og skadefri stort sett hele året.

Fantastiske forhold i Sørmarka i fjor. Her er Torfinn Torp med sin trofaste treningsvenn nedenfor Karlsrud gård.

Vinteren 2010 var jo helt fantastisk, med forhold i Sørmarka og Østmarka som en må langt tilbake i tid for å matche. Så grunnlaget for løpesesongen ble for en stor del lagt gjennom flotte skiturer hjemmefra eller fra hytten på Sjusjøen, som vi kjøpte sommeren 2009. Forrige vinter var følgelig den første vinteren i ny hytte, noe som ga mange høydepunkter og flotte skiturer.

Steinar gjorde come-back i vårlige Fredrikstad etter ett års skadefravær.

Løpesesongen ble innledet 11.april med det tradisjonsrike "vårsleppet" i Fredrikstadløpet. Alltid en veldig hyggelig atmosfære der og som vanlig var det godt vær og masse forventningsfulle løpere. Sesongen var i gang og standarden satt, selv om jeg ikke var helt fornøyd med 18,18 på 5 kilometeren. Men allerede 6 dager senere klarte jeg ett av sesongens hovedmål, nemlig å se 17-tallet på 5 km, da jeg løp på 17,53 og ble nr 2 i klassen min i Stomperudkarusellen på Sørum.

Full fart i Stomperudkarusellen. Et av sesongens beste løp.

Det skulle bli mange andreplasser denne sesongen, hele 10 ganger ble jeg nummer 2 i klassen min, M45-49 år. Nå er jeg imidlertid rykket opp i klasse M50, og går fra å være eldst til å være yngst i klassen. Det er en av mange fordeler med å være løper. Det blir gøy å runde hele og halve tiår, for da blir man ikke ett år eldre, men i stedet yngre. Eller yngst. I hvert fall i klassen!


ENDELIG! Follotrimmen er i gang igjen! Svein, Steinar, Carl Fredrik og Harald er storfornøyde.

Sentrumsløpet og Karlstad Stadslopp var som vanlig også blant vårens og forsommerens høydepunkter. I Sverige ble det SB på 10 km med 37,21, nesten minuttet raskere enn jeg presterte i Sentrumsløpet halvannen måned tidligere.

En dag uten trening, er en dag uten mening. Så også på nasjonaldagen 17.mai.
Odd-Bjørn, Per Olav og Gjermund (med 17.mai sløyfe).

To ganger i løpet av sesongen kunne jeg også bokføre førsteplasser i klassen. Den første var i Follotrimmen på Krokstrand, og den siste var intet ringere enn i Norgesmesterkapet i terrengløp, lang løype, for veteraner! At de andre påmeldte ikke stilte til start, er av mindre betydning :-) NM-gull er NM-gull, okke som! Vel, vel, skal jeg være helt oppriktig, så synes jeg det er veldig synd at ikke flere veteraner finner det attraktivt å stille i NM, det være seg terreng, bane eller innendørs. Men det eneste jeg selv kan gjøre for å bedre interessen, er å stille opp selv - og å oppfordre andre til å gjøre det samme. Det er herved gjort! Uansett var nok NM-løpet mitt på Lillehammer et av mine beste løp i sesongen 2010 og dermed også et sportslig høydepunkt.

På vei til NM-tittel på Lillehammer.
(Fotograf Runar Gilberg var en av programheltene i klassen min)

Det kunne også Oslo Maraton ha blitt. Da hadde jeg virkelig dagen og var skikkelig i støtet innover Frognerstranden med bare 3-4 kilometer igjen. Det gikk mot negativ splitt, pers og god margin under den magiske 3-timers grensen. Så kom de forbaskede krampene og ødela alt. I hvert fall nesten alt. Det ble likevel min nest beste maraton noensinne, og sa meg at det er fullt mulig å perse fortsatt. Men da snakker vi nok om maraton, eller ultraløp da, som jeg enda ikke har løpt!.. For når jeg nå snart bikker et halvt århundre (huff), så skal det godt gjøres å komme ned på nivåene jeg hadde for 8-10 år siden. Selv med idrettsperm!

Fra september tok jeg nemlig ett års permisjon, for å livnære meg på egne bein. Løpebeina gir dårlig avkastning, men en veldig positiv effekt av dette er at det gir mulighet til å trene mer, og å trene på dagtid. Noe jeg har tenkt å utnytte i sesongen 2011. Erfaringene så langt er i hvert fall gode, og foreløpig har dette gitt mersmak.

2. plass på halvmaraton på Jessheim.

Dette var nok også en av grunnene til at høstformen forble ganske god og sesongen ble avsluttet med noen bra løp. Hytteplanmila var et klart høydepunkt. Litt senere ble det sølv i KM halvmaraton på Lørenskog, men adskillig bedre var prestasjonen på samme distanse i Jessheim Vintermaraton noen uker senere, med 1.25,29 på skikkelig vinterføre. Det ga en ny andreplass i klassen, bak løpets totalvinner. Og sesongen ble avsluttet med en solid maraton i Bergen på 3,07. Selvsagt ny 2.plass i klassen. Men denne gang ble det også 2.plass totalt! Så da så.

Starten på årets vintersesong lot vente på seg, men i avslutningen av det gamle året fikk jeg endelig frem skiene her hjemme, mens forholdene på Sjusjøen var uvanlig dårlige på forvinteren. Med nye ski, nyinnkjøpt spinningsykkel i høst, samt et rykende ferskt to måneders medlemsskap på Elixia, er planen å trene mer variert i 2011 enn jeg har gjort tidligere.

Med styrketrening og spinning på Elixia i går og dobling i dag med tredemølle og sykling hjemme, er jeg i hvert fall kommet godt i gang.