Vårslepp i Fredrikstadløpet

Søndag var det vårslepp! Det årlige Fredrikstadløpet er sesongstart for mange løpere på Østlandet. Nesten alltid i flott vårvær. Så også denne gang.

For selv med rekordtidlig start i mars måned, så var det sol, sommerlige tilstander og sedvanlig god stemning i Plankebyen. Men det idrettslige var av variabel konsistens. For min egen del en stor nedtur, ikke helt overraskende etter den siste tids trøblete leting etter godfølelsen. Nei, formen lar definitivt vente på seg!

KICK OFF: Sesongen er i gang! Gaute er betinget optimist.

I fjorårets sesongåpning i Fredrikstadløpet brukte jeg 1 time og 25 minutter, noe jeg var bra fornøyd med siden jeg hadde en 5 km i beina fra dagen før. I år hadde jeg ikke det, og jeg hadde sogar prøvd å legge inn noen rolige dager for å samle overskudd og finne tilbake til formen. For etter Bislett Indoor 50k har den vært relativt stusselig, formen...

På forhånd snakket jeg om et sted mellom 1.24 og 1.28, men jeg håpet selvsagt på å ligge i nedre del av intervallet, og jeg drømte om å løpe under dette også. Særlig siden Steinar mente at vi hadde lagt så godt grunnlag på intervallene på Bislett i vinter at til og med 1.20 burde være innen rekkevidde for hele gjengen! Puuh.., tenkte jeg, det er nok en smule urealistisk, når persen min ikke er bedre enn 1.21.11. Men siden jeg løp på 1.24 i Jessheim Vintermaraton og det var perfekte løpsforhold med sol, 14 grader og nesten vindstille denne søndagen i Fredrikstad, så var kanskje det meste mulig?

Som så ofte før; det skulle vise seg lettere sagt enn gjort!.. Men gutta var i hvert fall topp motiverte og klare, alle som en; Harald, som gjorde oppholdet fra ski- til løpesesong så kort som overhodet mulig, Gaute, som hadde samme tidsintervallmål som meg, Steinar, skikkelig på hugget etter fin oppladning kvelden før, og ikke å forglemme Roar, som har trent bedre enn noengang i vinter og som hadde et veldig tydelig mål for dagen: 1.21.11.... Det lyder kjent?.... Og like før start dukket Tim også opp, litt heseblesende uten tid til oppvarming, men tydeligvis veldig klar likevel!

Harald viste muskler i dag.

Det samme gjorde Tim. Her klar til start i sine nye Adizero  Hagio

Da startskuddet smalt stod jeg klar i andre rad. I fjor var det nemlig ikke nettotider, så her skulle ingen sekunder gå til spille. Jeg fant etter hvert en fin rytme, stresset ikke unødig og passerte første km på 3.58. Perfekt åpning. Jeg vekslet noen ord med Roar, før han økte farten og tok opp jakten på utbryterne lenger fremme. Så kom Gaute seilende bakfra i lette steg og jeg fikk en fin rygg og rytme i noen kilometer, på skjemafart rundt 4 blank. Dette virket da ganske lovende. Men etter ganske få kilometer slet jeg med å holde ryggen til Gaute og den lille gruppen vi lå i, og etter hvert byttet jeg gruppe til en annen kvartett under ledelse av en annen gammel kjenning, Rolf Bøhn. Haldenseren løp nesten på hjemmebane, noe som hørtes godt, for her var det liv i løypen med stadige heiarop, i begge retninger. Men akk, også Rolf seilte avgårde, etter at jeg stoppet for å innta to krus med drikke halvveis. Vips, så var jeg plutselig 10 sekunder bak gruppen, og borte ble de... Dårlig gjort!

Her har jeg heng på Rolf , enn så lenge....

....men da må jeg ikke stoppe for å drikke!....

PERS IGJEN: Lenger fremme har Roar fått en liten luke til Steinar og Tim.
Som i forrige løp på Jessheim ble det ny PB på unge Tomter - 1.23.20. Men persen min overlevde....

Jeg prøvde litt halvhjertet å grave dypere i de mentale skuffene, men denne dagen var det lite viljestyrke og enda mindre krefter i skuffen. Til og med beina var sjeldent tunge og stive. I et lyst øyeblikk av positive tanker husket jeg tilbake til Bisletts 50 km, der det plutselig løsnet langt ut i løpet. Jeg håpet i det lengste at noe lignende kunne skje igjen, men for hvert kilometermerke fikk jeg negativ feed-back. Etter en stund å ha vaket på kilometertider rundt 4.15, gikk det enda saktere, helt til 4.37 på den 16. kilometeren... Huff og huff! Nå måtte jeg virkelig skjerpe meg dersom jeg ikke skulle ende på over 1.30! (Alle km-tider HER)

Men jeg ble fortsatt passert i tur og orden av mange løpere som jeg ikke kjente. I de siste "stigningene" på sisterunden ble jeg også passert av en annen Fanastril, Bjarte Ellingsen. Fortsatt ingen kraft, ingen vilje. Helt til Ole Arne Eiksund og Kurth Asle Magnussen kom opp på siden og forbi meg. Nei, nå er det nok! tenkte jeg. Skjerp deg!

REDNINGSMANNEN: Da Ole Arne kom dampende forbi meg i lette steg. klarte jeg endelig å mobilisere....

Og pussig nok, så klarte jeg faktisk å gjøre en markert fartsøkning i rygg på Ole Arne. Og på løypens høyeste punkt fant jeg flere krefter, rykket fra firemannsgruppen og innhentet flere av de som nettopp hadde passert meg. På to kilometer falt kilometertiden med over halvminuttet til 4.01. Ingen fantomfart det heller, det var jo helst der jeg skulle ligget hele løpet gjennom, men dog positivt at det tross alt var litt krefter igjen i skrotten.

SORRY: Det var nære på i dag, Rolf.... 

Nå tenkte jeg å kontrollere inn, men rett før vi svingte inn i Gågaten for siste gang, oppdaget jeg en annen kjent skikkelse 50 meter foran meg. Heisan, der er jo Rolf igjen!... Den karen har jeg hatt så mange artige nappetak med opp gjennom årene, og han løper dessuten i min klasse, så jeg måtte nesten gi han kamp og prøve å snyte han for seier i årets første innbyrdes oppgjør. Med bare 100 meter igjen ble Rolf ivrig heiet på og oppildnet til en siste sluttspurt. Jeg hadde nesten dårlig samvittighet i det jeg spurtet forbi like før mål. Dårlig gjort!!


Brukbar spurt på en tung dag (under)

Små barn har små gleder, og store barn har enda mindre gleder. Men på en blytung dag gjaldt det å finne de få lyspunktene som var. Og med skjerpingen de siste 3 kilometerne klarte jeg også akkurat å komme innenfor det forhåndsproklamerte intervallet med to små sekunder. Dog i feil ende...

Ellers var det litt blandede følelser å spore i målsonen etter løpet. Jeg var ikke den eneste som sprakk på denne fine sommerdagen i mars. Rolf Gran, en av mine duellanter fra Jessheim og fast treningspartner på Bislettintervallene i vinter, fikk det også tøft etter en altfor hard åpning, og ble nesten innhentet denne gangen også. Steinar og Gaute var også bare mellomfornøyde med 1.25 og 1.26.

Men som vanlig var det også mange blide og fornøyde fjes. Harald Solhaug Ness fra SK Vidar vant på 1.10.50. Men aller bredest gliste trolig presidenten selv, Tim, som holdt 4 blank skjemaet hele veien og kom i mål på 1.24.41. Nå er du i rute til Rotterdam Marathon, Tim! Det er ikke jeg.... Og hva skal man si om Harald da, som nok en gang imponerte og vant en soleklar klasseseier i M45-49 på 1.18.23, over tre minutter foran nestemann, et halvt år etter at han knapt kunne gå og i hvert fall ikke løpe en meter... Strålende! Kun Per Briskelund i klassen over imponerte mer, med 1.17.32 som vinnertid og 6.plass totalt. Ikke verst når du er i ditt 53.år. For ikke å forglemme den trivelige Veldreveteranen Ole Peter Bergaust da, som vant klasse M65-69 med over 21 minutters margin (!!!) på sterke 1.28.47. Det er fort for de aller fleste - og styggfort når du er nærmere 70 enn 60... Det er bare å prøve selv! Svaret gis vel egentlig fra WAVA-tabellen (en internasjonal tabell for aldersgraderte tider), som sier at tiden tilsvarer 1.07.48 - altså prestasjonsmessig 3 minutter bedre enn dagens vinnertid! Briskelund løp enda ett minutt bedre ut fra samme tabell! (rettet)
De to var altså egentlig aller best og i en klasse for seg på søndag. Gratulerer!!

GUTTA BOYS: Fra venstre Ole Arne, Ole Peter, Rolf, Tim, ego, Roar, Harald  og Gaute.

For min egen del er det om å gjøre å slikke sårene og ikke miste motivasjon og tro bare tre uker før vårens store mål, som også for meg er Rotterdam Marathon. Akkurat nå føles det håpløst å skulle løpe under 3 timer i Nederland... Men ting kan snu seg fort og plutselig kan formen være der. Det er i hvert fall lov å håpe. Dilemmaet nå blir hvilken strategi jeg skal kjøre i ukene frem mot løpet. Skal jeg pøse på med hardtrening og mye løping de første to ukene, for deretter å slippe opp og samle overskudd den siste uken? Eller skal jeg allerede nå ta det rolig for å få tilbake form, motivasjon og gnist snarest mulig? Jeg har fått flere gode råd allerede på SkriveBlokken, og har i hvert fall tatt meg et par helt treningsfrie dager etter Fredrikstadløpet.

Da er det uansett deilig at det er sol, sommer og 20 grader i mars! Batteriene lades fortere da...

Kondisreportasje og resultater.

Takk til Silja, Trond og meg selv for bilder. Flere på Kondis sin Facebokside HER.
Takk til Harald for hyggelig og oppmuntrende selskap i bilen tur/retur Plankebyen.
Og takk til alle andre som løp eller heiet og bidro til at dette ble en flott dag - tross alt! :-)

SLEM GUTT?: "Nesten slemt dette Harald gjør mot de andre i sin første løpetur utendørs i år," skrev Morten på SkriveBlokken. :-) Grattis likevel, Harald! Flott premie fikk du også, som passer godt for en langrennsløper.

FLINK GUTT!: Grattis Tim! I Rotterdam skal jeg bite litt bedre fra meg....håper jeg!