Etter vorspilet forrige helg, satt jeg på ny kursen mot Sjusjøen og birkebeinerland til helgens hovedarrangement, det 75-årige Birkebeinerrennet. Helt passiv tilskuer var jeg heller ikke, for jeg skulle være såkalt langer, en av de som står ved siden eller midt i løypen og skaper kaos når de skal levere cola eller annet drikke til løpere som kommer i stor fart.
Så jeg satt vekkerklokken på 07.00 og ladet opp omtrent som vanlig. Og selvsagt skulle jeg kombinere oppdraget mitt med egentrening etterpå. Birkensekken (selvsagt) ble pakket med tøy, skismurning og drikke, så det var nesten så jeg trodde at jeg skulle gå rennet selv. Jeg la kursen over Gjestbodsåsen retning Midtfjellet, helt til toppen der spurtprisen var satt opp, og kom frem akkurat tidsnok til å få tatt på meg litt ekstra tøy før debutanten Anders Sødergren tok bakkespurten som førstemann, uten å spurte, med hjemmehåpet Roger Aa Djupvik som den eneste som holdt følge med svensken over kneiken. Hvor var resten? Jøss, det var stor strekk i feltet allerede, men etter en stund kom en gruppe på fire med Anders Aukland som bakerste mann.
"Heia Aukland!" ropte jeg av full hals, og kanskje var det det som gjorde at han fikk opp farten like etterpå? Selv trodde jeg forspranget til Sødergren var så stort at Aukland neppe ville kjempe om seieren, med mindre han kunne innhente sin navnebror i det småkuperte terrenget inn mot mål. Jeg ble derfor veldig overrasket da jeg senere hørte at han var i tet og hadde rykket fra allerede før Sjusjøen! Jaggu må det ha gått unna i stakepartiet etter Midtfjellkoia!
 |
| VINNER: Lillehammers egen Espen Harald Bjerke drar på Anders Aukland over toppen av Midtfjellet. I mål var de nr 3 og 1, med Bjerkes klubbkompis Roger Aa Djupvik mellom seg på en sjelden helnorsk pall. Den nye rekorden lyder på 2.21.34. Det er fort!! |
 |
| Det er ikke bare Dario Cologna som går fort i Sveits. Toni Livers fra Team Exspirit med sterk 5.plass på 2.23.35. |
 |
| Vasaloppvinner Jørgen Brink var ikke helt fornøyd med 7.plassen. |
 |
| LOKALT FOLLOHÅP: Heller ikke Arne Post var fornøyd etter at han tidlig måtte slippe teten. Det ble ingen spurtpris på toppen av Midtfjellet, der han her passerer 3 1/2 minutt etter lagkompis Sødergren. Les Arnes egen beskrivelse på hjemmesiden til TUB. |
Halvannet minutt etterpå kom en ny grønnkledd kar, den litt eldre klubbkompisen Trond Olav Berg. Nye heiarop! Trond Olav gjorde sitt livs løp og etter mange topp ti plasseringer gikk han for første gang helt til topps i klassen min på utrolig sterke 2.43.40 (nr 122 totalt). Den 32 år yngre Carl Fredrik holdt såvidt unna for treningskameraten, og var selv strålende fornøyd med å perse med rundt 16 minutter. Sterke saker av begge to.
 |
| KONGEN: Tidenes birkebeiner, Erling Jevne, går fortsatt styggfort og vant M45-49. |
Min neste oppgave var Harald, som også startet i eliten i år. Det er i seg selv smått utrolig, når en vet hva den karen har vært gjennom av sykdomsproblemer i høst. Nå skulle han måle krefter med de virkelig store gutta, som følge av sitt glimrende renn i fjor. Harald er også av den edle veteranårgang som har gått Birken på under 3 timer. Det er rett og slett styggfort. Selv var jeg i skyene i fjor etter å ha brutt min egen drømmegrense. Men da har jeg altså en hel time ekstra å gå på!..
Men hvor ble det av Harald? Flere grønnkledde passerte, men ingen Ringen. Men plutselig, DER var han, og han hadde passert punktet der jeg stod. Da var det bare å ta beina fatt. Gamle sprinttakter ble vekket til live og jeg klarte faktisk å innhente Harald og fikk overlevert colaen like før nedoverbakken begynte. "Jeg har gått fiskebein helt til Skramstad!" kom det litt fortvilet og nærmest unnskyldende fra Harald. Han hadde nemlig gjort et uheldig skivalg og hadde så bakglatte ski at Swix og smørestopp var eneste redningen. Men topptid og pers røk i glipptakene, selv om 3.10 ikke akkurat er noen tid å skamme seg over.. Snarere tvert i mot!
Jeg fortsatte å heie på både kjente og ukjente, før jeg spente på meg skiene og hev meg ut i løypen selv, sammen med birkebeinerne. Jeg måtte jo teste farten over de brede slettene mot Sjusjøen, men passet selvsagt på å ikke hindre noen av de som hadde startnummer på brystet. Fornøyd konstaterte jeg at det ikke var noe problem å holde konkurransemarsjfarten til deltagerne et par kilometer. Jeg avanserte sogar forbi noen, måtte jo leke litt, men minnet meg selv om at mine "konkurrenter" da hadde gått i fire mil...
TRIVELIGE VINNERE AV FREDAGSBIRKEN: Kompisene Torgeir Mikkelsen (t.v.) og Leif Arne Müller fra NTNUI delte seieren i tidenes første FredagsBirken, som de anbefalte på det varmeste. Kanskje slår jeg følge til neste år?
Siste stopp var litt før Sjusjøen langrennsarena. Jeg speidet etter Gaute eller andre kjentfolk, og heiet ivrig sammen med en hyggelig kar, som viste seg å være vinneren av tidenes første FredagsBirken dagen før! Det hadde vært kjempeføre og trikkeskinner hele veien, i motsetning til hva det var i Birken etter pulje 3... Kanskje dette blir mitt fremtidige konsept; å gå FredagsBirken uten pes om seeding og med gode forhold, og så få med meg litt mer action og folkefesten som tilskuer/heiagjeng/langer under selve Birkebeinerlørdagen. Slå to fluer i en smekk?
For Birken er jo både et salig pes, med logistikk, planlegging, seeding og masse styr, men det er en del av gamet og noe av det unike med dette særegne rennet som det ikke finnes maken av. Og Birken er også mye moro, show og leven, både av publikum langs løypen og av deltagerne. Som denne løven, som gikk hele rennet. Fort gikk den også!
Jeg klarte til slutt å løsrive meg, fordi suget etter egen utfoldelse begynte å bli påtrengende, kombinert med at tiden begynte å bli knapp til gjestene mine skulle komme. Så etter 14 km klassisk, ble det et raskt skibytte i hytten med påfølgende skøyting i nesten jomfruelige spor rundt Snultra, drøye 18 km. Godt å få utfolde seg litt selv også etter å ha sett alle birkebeinerne slite seg over fjellet.
 |
| Svein og Carl Fredrik hadde all grunn til å være fornøyde! |
Etterpå ble det en hyggelig kveld med oppsummering av dagens renn og videre planer for Hagen senior og junior (bildet), før de satte kursen sørover og hjemover i kveldingen. Sykkelsesongen startet nemlig morgenen etter for Carl Fredrik, som planla langtur på 10-12 mil. Her hviles det ikke på laurbærene.
Selv satt jeg ny skøyterekord etterpå med 33 km rundt Reinsvann. Etter at kroppen stort sett hadde funket fint i helgen, så var det igjen "full stopp" den første halvannen timen. Jeg tok flere pauser og vurderte sterkt å avbryte langturen, men nøyde meg med å kutte litt i siste sløyfen til Pellestova. Men på tilbaketuren i den brede traséen på vestsiden av vannet løsnet det både med form og føre, så gikk det unna med 35 minutter på de siste 11 kilometerne hjem til hytten.
Etter en drøy mil i vindråsene mandag, kunne jeg loggføre 100 km før jeg fornøyd satte kursen hjemover til Follo. Trolig blir det noen dager på ski i påskefjellet også, men langrenssesongen er nok for det meste over. Det ble en flott avslutning.
Nå er det frem med de lette skoene og løpetid! Sesongen bråstarter allerede på søndag med halvmaraton i Fredrikstadløpet. Det ser ut til å bli sommerlig og flott vær i år også og jeg gleder meg til å treffe mange kjente fjes til felles sesongstart og tradisjonelt vårslepp i Plankebyen. Men jeg gruer meg litt til selve løpet, for jeg føler meg ikke helt klar for den styrkeprøven som en halvmaraton er, og tviler på at jeg klarer å kopiere 1.25.17 fra i fjor. Men jeg tar det som en milepæl og nødvendig gjennomkjøring før vårens store mål; Rotterdam Marathon 15.april.
Det blåste skikkelig friskt ved Kroksjøen på mandag.
Jammen godt at det ikke var sånne forhold under Birken....
Veldig bra reportasje Frode
SvarSlett