Birkebeiner vorspiel

Birken går nok uten meg i år. Men jeg får med meg mye av folkefesten likevel. Som startet med UngdomsBirken og HalvBirken i helgen, med ivrige hyttegjester på startstreken.

For i helgen var jeg verstskap for tre skiløpere; en særdeles lovende unggutt og to veteraner som ikke er fullt så lovende, men desto mer rutinerte - og like innsatsfylte.







For mens Ivar André Ryttervold (bildet) er blant landets absolutt mest talentfulle 15-åringer, så kan nok ikke ordene ung og lovende brukes lenger verken om pappaen Arnstein eller vår felles kollega og min mangeårige rival Gaute. Men pågangsmotet og entusiasmen skal ingen ta fra dem!

KLAR, FERDIG...: Gaute, Ivar og Arnstein er spente og snart klare til start.

Først ut var UngdomsBirken. Ivar var full av optimisme etter strålende innsats i Hovedlandsrennet i Harstad forrige helg, i det som betegnes som uoffisielt langrenns-NM for gutter og jenter. Ivar innledet mesterskapet med bronse på 5 km, og på sprinten hadde han beste tid i prologen. I finalen ledet han hele veien, men måtte til slutt se seg knepent slått av klubb- og klassekamerat Herman Martens Meyer  - på målfoto! (Se bildet under.) Hermann tok for øvrig sølv på 5 km, og de to utgjorde 2/3 av 15-års laget fra Akershus som vant sølv i stafetten i konkurranse med 16-åringer. Veldig imponerende og smått utrolig at to gutter i samme klasse fra den lille klubben Frogner IL på Sørum i Akershus tar dobbeltseier! Og Frogner hadde attpåtil enda en løper, Amund Hoel, på 7.plass. Dette vakte en viss oppsikt i Harstad, naturlig nok. Les mer om "gullgenerasjonen fra Frogner" på langrenn.com HER. 

CLOSE RACE: Klassekamerater, klubbkamerater og i en klasse for seg under sprintfinalen i
Hovedlandsrennet i gutter 15. Herman (t.v.) får kastet seg skotuppen foran Ivar.
Bildet er lånt fra: sommereventyret.no

Men tilbake til UngdomsBirken. Ivar var en smule skuffet etter 12.plassen i fjor, også da etter oppladning på hytten. Liten og lett som han var, hadde Ivar blitt fraglidd i alle bakkene ned fra Sjusjøen. Så i år skulle glid prioriteres. Dessuten har gutten fått litt mer muskler på kroppen, selv om han langt fra er blant de største rent fysisk. Men fokuset på god glid og riktige ski ble kanskje litt for stort. For allerede i første bakken etter stadionområdet, der jeg stod klar med kameraet, fikk jeg bange anelser. Ivar og Herman lå riktignok helt i fremste rekke, men Ivar hadde flere kraftige glipptak opp bakken. Strategien til de to kompisene om å sprenge feltet fra start skulle også vise seg vanskelig, og på vei ut fra Sjusjøen hadde Ivar sluppet teten. I mål var han nr 17, ikke helt fornøyd. Nei, UngdomsBirkens noe spesielle løypeprofil er nok ikke idéell for unge Ryttervold, men det kommer flere sjanser! Herman var nok langt mer fornøyd med 3.plass, kun to sekunder bak vinneren.

Frognergutta kjører tøft fra start opp den første bakken....

...med resten av feltet halsende bak.

Herman har tatt kommandoen etter den første sløyfen.

Ivar (t.h.) kommer stakende litt bak.

Så var det Halvbirkebeinerne sin tur. Men i mellomtiden hadde jeg tatt meg en runde på egenhånd og kunne loggføre en mil, før jeg igjen stilte meg opp med kamera. Det gjelder å utnytte tiden. Første kjenning var min duellant fra Landsmøteløpet, Mr.Kondis Hedmark, som han også kalles, Rolf Bakken. ”Heia Rolf!” ropte jeg i det han passerte med kraftige dobbelttak, langt femme i feltet for alle over 40. Ikke langt bak kom Gaute, og litt senere Arnstein. Jeg heiet og knipset, før jeg selv tok skiene fatt i retning Midtfjellet. Jeg hadde sett meg ut Midfjellkoia som neste heie- og sekunderingspost, men måtte gå på dersom jeg skulle komme dit før løperne, som nå skulle gå en sløyfe forbi hytten på Kuåsen og over Gjestbodsåsen, mens jeg tok strake birkebeinerveien.

Rolf "Kondis-Hedmark" Bakken i kraftige dobbeltak.

FIN STIL. Gaute (t.v.) og en stilløper jager like bak.

Arnstein smiler til fotografen, i fint driv.

Men allerede på den lange sletten mot Midtfjellet kom de beste dampende, på glatte skøyteski. Jeg heiet litt, der jeg staket meg motsatt vei. Heldigvis var det ikke som kvelden før, da jeg testet halve Halvbirkenløypen sammen med Gaute. Da blåste det så friskt over sletten at vi nesten stod helt stille! Håper inderlig ikke det blir slik motvind i selve Birken neste helg, da er det mange som skal slite…

VINDFØYK: Fra stormkastene over Midtfjellet kvelden før rennet.
Sporene er helt blåst igjen, selv om de var kjørt opp flere ganger samme dag...

Jeg hadde vurdert å stille selv også, først i HalvBirken og deretter i Birken, men så er det dette med all logistikken, smørehysteriet og ikke ubetydelige kostnader da. Jeg falt i hvert fall ned på en litt enklere variant. Dessuten hadde jeg lyst til å prioritere noen litt roligere langturer. Som tenkt, så gjort, og hva er da bedre enn å kunne kombinere en hyggelig helg med gode kamerater og ekte birkebeinere og samtidig få mine roligere turer. Dermed kunne jeg også endelig, for første gang i år, ta turen videre i de flotte løypene mot Ljøsheim som jeg oppdaget i fjor, rundt Store Ljøsvann og Grunna og tilbake via Birkebeinerløypen opp de siste kneikene til Midtfjellet, der skiltet Spurtpris på løypens høyeste punkt allerede var satt opp til neste helgs renn. Skal jeg driste meg til et råtips, så tar Arne Post spurtprisen på lørdag. Han har sin styrke i  kombinasjonen diagonal og bakker, og stigninger er det er det nok av fra Kvarstadsetra opp til Midtfjellet. Med full klaff har jeg faktisk Arne som outsider til å vinne rennet også, om ikke en revansjesugen Thomas Alsgaard slår til da, hvis han er frisk igjen og unngår håpløse uhell som i fjor. Det hadde vært artig om en av de to bakerne skulle klare det.

MATSTASJON: Fra Midtfjellkoia, der HalvBirken kommer inn i den vanlige Birken-løypen.

DUELL I TET: Torjus Børsheim  fra Lillehammer og Team Birken ledet etter et par kilometer foran klubbkompis Morten Eide Pedersen. Det ble også rekkefølgen i mål, men de to fikk samme tid 1.04.28, etter en voldsom spurtduell. Begge gikk på blanke ski.

Med meg gikk det etter hvert ganske smått, for føret skiftet plutselig og markant utover dagen, etter hvert som plussgradene og solen fikk overtaket. Men da hadde jeg tilbakelagt rundt 25 km med kjempeski, motsols og et langt stykke som førstemann i sporet etter løypemaskinen. Derfor gikk jeg bare videre sørover, uten tanke på returen, før jeg helt plutselig, omtrent som om noen skrudde på (eller av) en bryter, oppdaget at snøen ikke lenger var tørr, og føret var blitt glatt og trått på en gang. Men jeg kom meg da hjem til hytten til slutt etter mye staking, og kunne loggføre en drøy maratondistanse. Da var det godt med en hvil i solen i hytteveggen i rene påskestemningen. Livet kan være herlig.

Og rapporten fra trener og løper Arnstein var også oppløftende, han var selv meget fornøyd med å ha knust sitt eget mål på 1 t 50 min med 8 minutter, tilsvarende en gjennomsnittfart på 3.47 per kilometer. Gaute var ”bare” 14 minutter foran, mens Rolf imponerte med 1 t 20 min og solide takter i generalprøven, etter visstnok å ha vært oppe i hele 55 km/t i utforbakkene. Det var nok LITT fortere enn jeg hadde…

TRENERNE: Nå er det ikke bare jeg som kaller Arnstein (t.v.) for suksesstrener for lille Frogner IL i Sørum. Det samme gjør langrenn.com. Til og med landslagssjefen sjøl, Åge Skinstad (t.h.) var på plass på Sjusjøen for å speide og snappe opp noen gode noen tips...


Jeg rakk også nesten 4 mil med skøyting i helgen. Synes bare det blir gøyere og gøyere å ”danse” bortover viddene og veksle mellom padling og dobbeldans. Sum på fire dager ble ca 111 km med langrennsski. Joda, det var virkelig en strålende helg, selv om det egentlig var helgen før HELGEN. 

SNULTRA: Fra min favoritt skøyterunde. 

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde tatt en aldri så liten telling. Helgen var for såvidt oppløftende, men jeg blir fortsatt fort sliten og det er lite å dra på med i bakkene. Vel hjemme igjen droppet jeg de faste tirsdagsintervallene på Bislett da kroppen nektet å samarbeide. Som straff (eller belønning) skulle jeg ta en relativt tøff 10 km i godværet i går. Det funket heller ikke! Jeg slet hele veien og kom såvidt under 50 minutter. Og om bare 10 dager er det sesongstart i Fredrikstad... Akkurat nå føler jeg meg skikkelig på etterskudd!

Vel vel, så noen gjentagelse av fjorårs-suksessen i Birken blir det altså ikke for min del. Men jeg gleder meg til å dra til fjells igjen i morgen og bistå Carl Fredrik, Harald, Trond Inge, Gaute, Arnstein eller andre som ”langer” - eller simpelthen bare heie frem tusener av EKTE birbebeinere på sin ferd over fjellet. Og samle overskudd!

LYKKE TIL på ferden over fjellet til alle birkebeinere!
Håper det går mer smertefritt for seg enn for denne stakkaren fra UngdomsBirken...
Men han kom seg på beina igjen, heldigvis uskadd, og fortsatte.