Tiomila på Sjusjøen

Siden innendørs-NM i Stangehallen er kun en times kjøring fra hytten på Kuåsen, satte jeg kursen til fjells søndag ettermiddag for noen dager i fjellheimen. Bildet er tatt på veien. Godt vær, et par minusgrader, nypreppede spor som jeg hadde nesten for meg selv og kjempegodt føre. Herlig!

Birkebeinerløypen

Mandag var satt av til en rolig langtur. Jeg ville utforske litt nytt terreng og inspisere deler av Birken-traséen. Turen gikk via demningen ved Kroksjøen og inn i Birkebeinerløypen, som ble fulgt over stakeslettene til Midtfjell og videre til Kvarstadsetra, med mange fine utforkjøringer.



Den rød prikken viser hvor hytten ligger, mens den gule prikken helt til høyre er omtrent på Nysetra. Lillehammer nederst til venstre.

Kvarstad og Åstadalen
På Kvarstadsetra har jeg faktisk ikke vært siden jeg passerte forbi her i mitt siste Birkebeinerrenn i 2001. Men jeg ville videre, se litt av den forgjettede Åstadalen, der elven Åsta snor seg i dalbunnen. Her må jeg prøve fiskelykken til sommeren.

Nysetra

Jeg satte kursen videre, og for de som lurer på om det er kjørt opp spor mot Dølfjellet, det er det! Målet mitt var Nysetra, der jeg hadde en liten rast med påfyll av energi i form av mandler, marsjipan, tørket frukt og varm blanding av saft og Maxim energidrikk, før jeg satte nesen hjemover igjen. 

Nytt og gammelt på Nysetra.

Midtfjellet og solnedgang på returen

På returen gikk jeg jo den "riktige" veien av Birken, og fikk nå alle oppoverbakkene fra Kvarstad til Birkebeinerløypens høyeste punkt over Midtfjellet, 960 m.o.h. Jeg "tok farvel" med Birkenløypen like etterpå, ved Midtfjellkrysset og tok snarveien over Gjerstbodsåsen i retur til hytta, i nydelig solnedgang. Vakkert!



Sola går ned bak Snørvillen, fra Birkens høyeste punkt på Midtfjellet.

 

Til slutt var det bare å bokstavlig talt "renne inn i solnedgangen", ned fra Gjestbodsåsen og hjem til Kuåsen, som nedenfor ses i det fjerne. Kan man ha det bedre?

Rundt Grunna og Ljøsheim
Etter to turer i kjente nærområder tirsdag, var det onsdag klart for en ny ekspedisjon i ukjent terreng. For første gang skulle jeg ta turen rundt Grunna til Ljøsheim. Det ble en ny åpenbaring. Praktfullt, lett terreng og nypreppede løyper. Masse harespor, men få mennesker. Kun et par tyskere og et eldre ektepar med en villhund (ifølge eget utsagn) var det jeg møtte. Det var i det hele tatt svært sparsomt med skiløpere i fjellet disse dagene, og de jeg møtte var stort sett tyskere, dansker og noen amerikanere, som for øvrig hadde falt pladask for området etter å ha sett OL fra Lillehammer på tv. Før det hadde de aldri vært i Norge. Nå var de her for 7.gang!

-  "This is paradise!",  sa de på bred amerikansk dialekt.
Jeg kunne ikke være mer enig!

Turen gikk rundt vannet Grunna, her i bakgrunnen.

Grunnbekken

Grunna med Snørvillen i horisonten.

Tiomila for meg og ny pers for Mira
Inkludert en liten kveldstur søndag, passerte jeg ti mil på disse dagene. Kun rolige turer, med litt innlagt teknikktrening uten staver, etter beste evne. Jeg blir nok aldri noen racer på ski, men jeg elsker det likevel!

For treåringen Mira ble det ny personlig rekord med 8,5 mil. Kun på andre økt tirsdag fikk hun fri. Ellers løp hun tappert foran og bak meg hele veien. Men der jeg kunne hvile i utforkjøringene, måtte hun løpe i fullt firsprang. Så en rolig langtur for meg føltes nok som en kombinasjon av langtur og knallharde intervaller for Mira. Men hun elsker det hun også! Tror jeg da.


Mira lader opp til dagens tur ved Fjellelva nedenfor Kroksjøen.



Uten potesokker denne gang måtte vi ha noen stopp for litt egenpleie underveis. Her ved Grunnelva.


GOD HELG !!