UngdomsBirken og HalvBirken som oppladning - Nå får det bære eller briste!

Da er de siste forberedelser gjort til mitt come-back i Birken. Det ble nesten 12 mil på to hele og to halve dager på Sjusjøen. Med inspirerende besøk av lovende unggutter som satt farge både på helgen og på UngdomsBirken! Og med orkesterplass til HalvBirken. Nå gjenstår bare selve styrkeprøven; Birkebeinerrennet.

Som vanlig et yrende liv på sportsmessen og muligheter for gode kjøp!

Jeg la turen innom Håkons Hall på vei til hytten, for å se om det var noen gode kjøp på sportsmessen. Det pleier alltid å være svært gode tilbud under Birken-messene. Så selv om arrangøren vet å ta seg godt betalt for alle arrangementene, så kan man faktisk "spare inn" ganske mye ved å kjøpe litt utstyr. Dersom man har behov for det da, og ikke tenker at "jo mer jeg kjøper, desto mer sparer jeg!"  :-)

Selv var jeg ute etter skidress, da alternativet er å gå Birken i treningsutstyr. Og jeg var heldig. Topp langrennsdress var nedsatt fra kr 2500 til kr 499. Slå den! To tusinger spart i ett jafs!

Oppildnet av dette, la jeg inn en liten oppvarmingsrunde på 12-13 km fredag kveld, mens det lørdag ble hele tre treningsturer. Først en morgenrunde rundt Gjestbodsåsen og Midtfjellet, før Arnstein hadde anmeldt sin ankomst kl 13. Deretter tilsvarende runde med Arnstein til Sjusjøen skistadion, der guttene ventet. De hadde i mellomtiden prøvegått hele løypen til Lillehammer, og yre og ivrige la vi alle i vei til hytten på Kuåsen. Jeg hang meg etter beste evne på unggutta. Artig å se hvor teknisk gode de er. Mye å lære her for en veteran fra Vestlandet.


Spreke gutter fra FROGNER IL dagen før dagen - klare til dyst i 14-års klassen. Fra venstre Herman Martens Meyer, Amund Hoel, Ivar André Ryttervold, Herman Stenslet og trener Arnstein Andreassen.


Mens guttene etterpå ladet opp til rennet, ville Arnstein trene litt til i bakkene fra Grunna til Midtfjellet. Jeg kunne jo ikke la han trene alene, god vert som jeg prøvde å være, så dermed bar det ut i løypen for dagens tredje økt! Kjekt å vite hva som venter oss opp mot Birkens høyeste punkt.

Arnstein er klar for staketrening og bakkedrag i birkebeinerløypen.

Det ble en hyggelig kveld der karbolagrene ble fylt opp med ferdiglaget gryterett fra kokken Arnstein, med havreboller til som Ivar hadde bakt. Tror aldri jeg har sett 13-14-år gamle gutter være så ivrige på å komme seg i seng! Men så skulle de tidlig opp neste dag da. UngdomsBirken ventet!

UngdomsBirken


Spente gutter før start. Herman, Ivar og Amund, med trener Arnstein bak.



Ivar ligger på 3.plass sammenlagt i SPAR cupen og håpet på pallen også i UngdomsBirken. Han ledet etter runding inne på Sjusjøen skistadion, men liten og lett som han er, og uten den helt store gliden på skiene, så ble han passert av flere i nedoverbakkene. Bare i en lang bakke like etter passering Nordseterveien, ble han passert av 7 løpere, etter å ha vært nr 2 i starten av bakken. I mål var Ivar nr 12, men han satser på bedre plasseringer i Ungdommens Holmenkollrenn om et par uker. Ivar brukte 40,29 på sine 15 kilometer. Selv med mange nedoverbakker er det temmelig fort. Det er bare å prøve selv!..

Beste Oppegårdløper var Fredrik Tveter som var veldig godt fornøyd med 23.plass på 41,43 etter å ha startet i rad 6 i pulje 2.

Amund ble nr 52 på 43,15, for øvrig 3 sekunder bak Oppegårds Erlend Hokholt, mens Herman ble nr 109 på 45,56 i sitt første skirenn for sesongen. Fjerdemann på Frognerlaget, navnebror Herman Martens Meyer, som alltid kniver i toppen sammen med Ivar og som leder Sparcupen i G14, ble nr 8 på 39,14.



Ivar i rød drakt i frisk utforkjøring.
(Foto: Stein Arne Negårds billedgalleri.)


Selv var jeg så sliten etter all treningen dagen før, at jeg sovnet igjen etter at gjestene dro i 08-tiden søndag morgen, og jeg våknet ikke før starten gikk kl 10. Dermed ble det ikke noe av den planlagte turen til langrennsarenaen, og jeg kunne i stedet konsentrere meg om å heie frem HalvBirken-løperne i det de passerte forbi hytten.

HalvBirken


Ekte birkebeiner: Førstermann til mål og vinner av klassen under 40 år, Rune Høiaas fra IF Birbebeienren (selvsagt), passerer her hytten (skimtes bak Høiaas), foran Erland Husom, Lillehammer Skiklubb, som ble nr 2 i klassen. Vinnertiden på de 28 kilometerene ble 1.16,03. Totalvinner ble imidlertid Ronny Bråten i M40+ som gikk på 1.12,57. Ikke ukjente Hilde GP vant dameklassen.


Det var allerede blitt ganske glissent i tet, så jeg dristet meg til å legge meg et stykke bak et par mann langt fremme for å se hvor fort disse gutta går. Jeg fulgte noenlunde farten i rundt en halv kilometer og ble faktisk ikke fryktelig skremt av tempoet. Hadde vært sjanseløs på å fulgt dem stort lenger enn jeg gjorde, men jeg hadde likevel trodd at de gikk fortere... Et godt tegn? Eller bare synsbedrag for å lure seg selv?

Løperne passerer Kuåsen etter 5 kilometer.

Uansett fikk jeg annet å tenke på, i det Harald troppet opp for vår planlagte langtur. Skjønt langtur er et relativt begrep. Harald hadde hatt en ordentlig langtur dagen før, tur/retur Sjusjøen-Dølfjellet, nesten 6 mil! Så for han var nok ikke vår runde til Pellestova på drøye 35 km mer enn en middels lang tur. Vi gikk omtrent samme løypen som for noen uker siden, bare motsatt vei, og uten avstikkeren mot Nevelfjell. I lys av betraktningene om hva som kan kalles langtur, la jeg inn en ekstrasløyfe på vei hjem etter at vi skilte lag, slik at jeg i hvert fall kunne loggføre 4 mil. Herlig føre og en flott tur! Jeg var veldig overrasket over at kroppen funket så bra etter hardkjøret dagen før og følte meg ganske fin nesten hele veien.


Når Harald dukker opp vet Mira at det er klart for langtur - igjen,
mens Halvbirkenløperne fortsatt passerer i bakgrunnen.





















Men vel hjemme i hytten merket jeg at jeg var temmelig sliten!! Så det ble en svært rolig kveld både for meg og Mira, som atter en gang trofast hadde fulgt med på langturen. Flink bisk! Dog hadde hun nøyd seg med én tur dagen før..



Fra Elgåsen


Mandag var skyene fra søndag forsvunnet og solen skinte igjen, som på lørdag. Men det blåste forholdsvis friskt og sporene var gjenblåst. Hva er bedre da enn å sitte med kaffekoppen og vente til preppemaskinen passerer hytten. Yes! Ganske riktig, jeg trengte ikke å vente veldig lenge. Frem med skøyteskiene denne gang, og ut på ski igjen!

Det var litt "jobbigt" i motvinden i starten, men etterhvert kom jeg inn i et parti som lå i le, og det gikk straks mye bedre. For ikke å snakke om i medvinden på returen! For første gang "klatret" jeg hele bakkene fra Elgåsen/Aksjøen over til Mellsjøsetra i ett. Her har jeg måtte stoppe et par ganger underveis på mine tidligere spede, skøyteturer.




Bakken er brattere enn den ser ut til på dette bildet. Skøytesporene mine viser tydelig at jeg var førstemann i sporet!


Og i flatpartiene følte jeg meg helt "konge" i min nye skidress, som jeg måtte teste før Birken. Det så sikkert ikke slik ut, men pytt, pytt. Uansett en herlig følelse å flyte avgårde over solfylte vidder som førstemann på jomfruelig, nypreppet snø!




...og her ligger jomfruelige løyper og venter på meg! Parti mot Mellsjøsetra.


Hjemme igjen var det rene påskestemningen i solveggen. Så deilig var både turen og after-ski-en at jeg seriøst vurderte å bli en dag til. Men det er kanskje ikke så lurt å brenne alt kruttet før Birken heller? Jeg nøyde meg med 8 ekstrakilometer i forbindelse med avreise, slik at det ble ca 2 mil mandag.

Nå er det stort sett å hvile, lade batteriene og å samle overskudd som gjelder frem til lørdag. Så er det å håpe at alt klaffer med vær, føre og ski. Målet er først og fremst å få en god opplevelse og en fin tur over fjellet. Merket tenker jeg ikke på, der er jeg sjanseløs. Men kanskje drømmegrensen på 4 timer er innen rekkevidde? Det blir spennende. Jeg både gleder og gruer meg. Gleder meg til selve rennet, men gruer meg litt til en natt med lite eller ingen søvn som oppladning. Men det er jo en del av gamet..

Hvilke mål har dere andre som skal gå Birken? Hvordan blir føret og hvilken glider og smurning velger dere? Kom gjerne med innspill og gode råd til en Birken-amatør.

Lykke til og god tur!

Deilig å slappe av i solsteiken i hytteveggen etterpå og bare nyte utsikten og dagen. Nå er det hvile som gjelder.