Brytningstid i fri dressur - Nå det er vår!

Denne uken har jeg både innledet løpesesongen og avsluttet skisesongen. I hvert fall nesten. Vet ikke helt hva som er best - vårens første løpetur på asfalt i solskinnet, eller sesongens kanskje siste skitur på forbausende god trasé på golfbanen. Vel, det aller beste med denne årstiden er kanskje nettopp den store spennvidden. Det beste av to verdener, av to sesonger. Men selv om det i skrivende stund snør ute, så går det utvilsomt mot vår og mer fokus på løping.

Gode forhold på gølfbanen forrige torsdag. Da var det verre med undertegnede...

Uken etter Birken tok jeg det helt rolig. Den eneste form for aktivitet var to skiturer med skøyteski torsdag og lørdag. Solen skinte begge dagene, men det var omtrent eneste likhet. Torsdagen, som var min første ordentlige dag i 50-årsklassen, gikk alt blytungt. Jeg følte meg ti år eldre og skjønte ikke at det kunne være den samme kroppen som hadde en så bra dag i Birken fem dager tidligere. Er det sånn det føles å fylle 50? Femti, feit og ferdig??? Huffda. Og det var ikke beina eller kroppen som var verst, men pusten! Jeg måtte stadig vekk stoppe og ta pauser, med bare noen minutters mellomrom, men jeg kreket meg til slutt gjennom 11 km på 70 minutter.

På lørdag forsøkte jeg meg igjen. Det kunne jo ikke stå så ille til, helt plutselig? Og heldigvis, det var som natt og dag. Nå var riktignok føret adskillig skarpere etter kuldegrader på natten, men kropp og pust var også en helt annen, noe også fasiten med 16 km på under timen tyder på. Riktignok med tid til stopp og hyggelig Birken-prat med Even. Jeg hadde lyst å gå en time til, men hadde ikke tid til mer denne dagen...

Så jeg er absolutt ikke lei langrenn, og skulle faktisk ønske at sesongen ikke var over! Mandag tenkte jeg å ta en ny tur på golfbanen, men da Carl Fredrik foreslo en rolig løpetur på en til halvannen time, var jeg ikke vanskelig å be. Dermed var det endelig duket for vårløsning og årets første skikkelige løpetur på bar asfalt. Herlig!

Her er vi ved Tussetjern, et av de få stedene der det ikke var bart..
Unge Hagen til venstre...








Vi løp litt lenger enn planlagt, men tiden fløy og beina fløt avgårde, mens praten gikk. Moderat fart med snitt på 5.20 per km og snittpuls på 123.

Det var interessant å høre om CF sin debut i vintertriathlon, der han tok bronse i U23-VM! For lengst omtalt på SkriveBlokken, selvfølgelig. Artig at Carl Fredrik ser ut til å ta opp arven etter Arne Post, som for øvrig var 6 små sekunder fra gullet i eliteklassen, etter å ha hentet inn hele 2 minutter på lederen på den avsluttende langrennsdelen.



Her er Follos to store vintertriatleter avbildet av tredjemann på Norges lag som tok sølv i lagkonkurransen, Kristian med det flotte etternavnet Monsen.

Hele beretningen kan du lese på Carl Fredrik sin egen blogg for Oslo Sportslager.






Tirsdag kjente jeg det skikkelig i den ene leggen. Kanskje ikke helt etter boka å starte med 19 km på årets første asfalttur, men skitt au. Dermed ble det en time på spinningsykkelen i stedet, og til tross for at svetten silte var snittpulsen stusselige 105.

Onsdag var det igjen kaldt og fint på morgenen og solen skinte. Med varsel om mildvær og regn de neste dagene, fant jeg frem skøyteskiene igjen og dro den lille turen til golfbanen på Greverud. For en dag det ble! Føret var skarpt, men ikke så hardt som på lørdag, og det holdt seg veldig bra utover dagen, selv om det var litt bløtere spor da jeg ga meg i 15.30-tiden, etter 31 km - ny rekord på skøyteski - på 2 timer og 8 minutter. Utrolig at jeg bare tidvis delte løypen med andre, tilsammen 3 personer! Ble litt oppmuntret av at jeg holdt klart større fart enn en annen skøyter selv på slutten av min økt, og han spurte etterpå om jeg trente til Skarverennet. Jo takk, jeg har jo distansen inne nå! Uansett er jeg utrolig fornøyd med mitt impulsive kjøp av skøyteski tidligere i vinter. Deilig å bare ta frem skiene uten å måtte tenke på å smøre dem også. Og teknikken og balansen blir stadig bedre, selv om jeg har mye å jobbe med til neste sesong!

Til tross for dagens snøfall, så går nok skisesongen unektelig mot slutten. Men det har ikke helt gått opp for meg at løpernes vårslepp, Fredrikstadløpet, går av stabelen allerede neste helg, om 10 dager. Og dagen før arrangeres 5 km i Stomperudkarusellen på Sørum, et av mine favorittløp med svært gode minner fra i fjor. Nei, løpesesongen kommer altfor brått på i år!

Så slipp løperne fri - det er vår !!!

Fra golfbanen på Greverud i går. Løypen var preppet dagen før og var forbausende god rundt hele den 2,5 km lange rundløypen. Kun på toppen av brattbakken var det litt slitt. Hadde dette vært i desember, ville det vært masse folk i sporet. I går var jeg nesten helt alene.