Endelig 17-tallet !

Så var det umulige mulig likevel. Det store målet var igjen å se 17-tallet på 5 km, selv om det medførte at jeg måtte forbedre meg kraftig fra Fredrikstadløpet, og til tross for kraftig motvind i deler av løypen.


Etter at jeg i fjor for første gang ikke klarte å se 17-tallet, og etter en sesongåpning på det jevne i Fredrikstad med 18,18, var jeg en smule bekymret for at min tid som "17-talls løper" var over. Optimismen ble ikke bedre av at det blåste friskt, med kraftig motvind på de flate strekkene på de siste kilometrene på Sørum.

Taktikken var derfor klar. Jeg måtte tørre å åpne hardere enn i Fredrikstad, men samtidig ha krefter igjen til motvindsstrekkene mot slutten.


Avslappet stemning før start. Her i munter passiar med Øystein Syversen og Sten Solfjeld. Foto: Hjalmar Ripe. Flere bilder fra Stomperudkarusellen på Hjalmars galleri HER.

Selv om jeg var offensiv fra start, ble jeg som vanlig fraløpt av ganske mange. Fartsfølelsen er imidlertid bra, så jeg lot meg ikke stresse, og etter passering 1 km på 3,29 fikk jeg den bekreftelsen jeg håpet på. Jeg prøvde å finne flyten, men måtte slippe superveteran Sten Solfjell og slet med å holde ryggen til Steinar Skar. Etter halvannen km kommer løypas eneste bakkeparti. Først en relativt bratt nedoverbakke, deretter en bratt kneik opp. Jeg lot beina rulle nedover og suste forbi både Sten og Steinar, mens jeg holdt litt igjen oppover.


Løypen går i flotte omgivelser i Sørum kommune. Her fra det eneste partiet av løypen som ikke er paddeflatt.

2 km ble passert på 7,00, langt raskere enn forventet. Glimrende. Nå prøvde jeg å løpe jevnt. Slet med å holde tempoet til damevinner Nina Härkönen, men slapp meg aldri lenger bak enn 10-20 meter. Passering 3 km på ca 10,45. Ops! 15 sekunder opp på kilometeren.. Kan det være riktig?

Nå kom også motvinden etterhvert som løypen dreide tilbake retning Sørum skole. Dette kom til å bli tøft. Måtte bite tenna sammen, men klarte å komme opp i rygg på Nina og to andre løpere. Jeg tok ansvar og gikk opp å dro den lille gruppen, men merket at de andre slapp ganske umiddelbart. På bildet nedenfor (tatt av Hjalmar Ripe) har jeg fått en avgjørende luke.


Ved passering 4 km viste klokken 14,18. Siste kilometer hadde gått på 3,33. Med normal avslutning ville jeg komme godt under 18 blank! Jeg så Øystein Syversen ca hundre meter foran meg, og jeg tok innpå! Har aldri vært så nær han noengang, han pleier å være milevis foran meg. Men vinden var tøffest på siste kilometeren, den kom nå omtrent rett i fleisen og på dette strekket er det ingen trær som kunne gi litt le. Og det var også sparsomt til krefter til varemerket mitt, spurten.

Endelig kunne jeg runde svingen ved skolen og tok ut mine siste krefter. Klokket meg inn på 17,53 etter 3,35 på siste km. Jippi! Målet var nådd! Endelig en skikkelig opptur og en jublene god følelse etter et tilnærmet optimalt løp. Det ble 6.plass totalt av 110 løpere, og 2.plass i klassen.


Denne karen var det imidlertid umulig å gjøre noe med. Sympatiske Helge Dolsvåg hadde tatt turen helt fra Kristiansand. Han hadde håpet på et litt sterkere felt og hadde liten konkurranse, der han løp i ensom majestet til knallsterke 15,46. Dermed ble det samme rekkefølge i klasse M45-49 som på 5000m i NM veteraner i fjor;
Nr 1 Dolsvåg, nr 2 Monsen.. (skal ikke strekke sammenligningen lenger enn det...)


Kollega Dag Erichsrud er å se på svært mange løp. Med 21,39 forbedret også Dag seg kraftig fra Fredrikstad (22,11). Her sammen med klubbkamerat fra OSI Einar H.C. Rose, som ble nr 2 tolalt med sterke 16,21. Lyder navnet kjent? Joda, oldefaren med nesten samme navn har vel de fleste hørt om..


To superveteraner i ordets rette forstand. Sten Solfjell har ladet opp til sin store drøm, Boston maraton, men vulkanutbruddet på Island satte en foreløpig stopper for drømmen! Bittert for både Sten og reisefølget Christian Odgård. I stedet testet Sten formen på Sørum. Etter en tøff åpning, endte det med suveren klasseseier i M60 på 18,14, nesten ett minutt foran nr 2.
Henning Wibeto må inntil videre nøye seg med tilskuerrollen. Henning sliter dessverre med skader og regner i beste fall med å være løpsklar igjen til høsten.

Resultater og bilder fra kondis
-