Fuktig, men koselig start på Follotrimmen

Det var surt og vått i går og en stund lurte jeg på om jeg skulle droppe hele Follotrimmen. Men heldigvis tok jeg til fornuft, og det ble en veldig trivelig kveld sammen med unge og gamle konkurrenter.

Bildet ovenfor er knipset av Stig, som måtte stå over egen løping og konsentrere seg om fotografjobben for Follosidene til kondis. Men også i år har han hatt en finger med i spillet med å sette sammen en såkalt "rekordpulje" (fælt navn forresten, og hva har jeg der å gjøre, mon tro?) Follotrimmen har nemlig puljestarter med 1 minutts mellomrom og maks 20 i hver pulje. Dermed blir gjerne arge konkurrenter spredd på flere puljer, og nivået i Follotrimmen er også meget variabelt. Så for å bøte på det, er det altså tradisjon med å samle noen av oss som i hvertfall prøver å løpe så fort vi kan, i én pulje.

Nok om det. Selv tar jeg Follotrimmen som kvalitetstrening, men det blir jo som oftest til at en "gir jernet" likevel. Jeg var ikke alene om det. Fra starten ned fra Atlas Copco satte Hagen junior (Carl Fredrik), Harald og Jan Billy avgårde i et rasende tempo. Etter en liten stund kom også Bård susende forbi og ble borte. Jeg la meg etterhvert i rygg på Steinar, med Hagen senior (Svein) i rygg på meg igjen. Første km ble passert på ca 3,35, to km på 7,45.

Løypen var ny av året, den tredje på like mange år, meget variert og krevende med mange tøffe bakker. Vi passerte Vevelstadåsen rett forbi leiligheten til Hanne, men ingen heiarop. Thomas spilte fotballkamp samtidig, så da var prioriteringen til mor ganske lett. Ned til Sloraveien og innover flatene økte jeg farten og stakk fra Steinar og Svein. Jobbet meg opp brattbakken til Sloratoppen og ned igjen på andre siden. Nå startet løypens lengste og tyngste bakke opp til toppen av Bøleråsen. Prøvde å løpe med korte, lette steg og bruke armene godt, men pustet som en flodhest. Det var det imidlertid flere som gjorde!


Endelig på toppen av monsterbakken, jeg prøver å "løse ut", øke steglengden og få opp farten. Passerer Joggekameratenes Turid Malmo Knutsen i bra fart og løper på. Rett frem. Endelig flatparti. Plutselig skvetter jeg til i det jeg hører Turid rope "HEI, HEI, denne veien!!" Dumme meg hadde tatt på meg skylappene og var sikkert den eneste som ikke så at løypen fulgte gangveien til venstre. "Shit!" Selv om det bare er et treningsløp, er det kjedelig å tape tid på feilløping. Og motivasjonen daler litt. Men jeg konstaterer at jeg fortsatt er godt foran Svein, som på sin side har fått luke til Steinar.

Hvor mye jeg tapte? Tja, ikke godt å si. Men jeg brukte 4,35 på denne kilometeren, ca 20 sekunder mer enn Steinar brukte, som jeg tross alt slo klart. Vel vel, det er ikke så viktig. Ikke er det så viktig at jeg holdt unna for Hagen sr heller, som løp meget bra i nedoverbakkene fra Bøleråsen, eller at jeg ble nr 3 i klassen, slått av Harald og ukjente Bård Brune.

Langt viktigere er det at det ble en fin kveld, at jeg er sunn og frisk og at kroppen funket bra. Etterpå ble det hyggelig nedjogging på drøye 5 km med far og sønn Hagen, Ringen og Lien. Og Champions League. Men det er en annen historie.

Resultater og bilder på Follosidene.

Nedjogging med Hagen, Ringen, "Fredriksen" og Lien. Men hvilken vei skal vi ta, mon tro?

Harald ser meget fornøyd ut, selv om han hevder at han sprakk litt i sin iver etter å følge ungdommene CF og Jan Billy.

En siste hilsen fra Jan Billy som sykler hjemover, veldig fornøyd med løpet.