Ski VM 15 km på veien til Kikut

For en dag! Endelig fikk jeg oppleve ski VM på nært hold. Og hva er bedre enn å kombinere det med egen langtur i Marka.

 -  OPPDATERT MED TEKST OG BILDER !  -




Her fosser Eldar Rønning frem mot det som skulle bli sølvmedalje.


Jeg kjørte til Maridalen og undret meg litt over at det var så glissent med biler på parkeringsplassen. Pågar det ikke et verdensmesterskap like i nærheten da, her i langrennssportens hovedstad? Jeg undret meg enda en gang over at Oslo og Akershus ikke la skolenes vinterferie til VM-uken, slik de har gjort i de omkringliggende fylkene Buskerud, Hedmark og Oppland, samt i en rekke andre fylker i landet. Utrolig talentløst, spør du meg. Men det var det ingen som gjorde.

Jeg hadde store forventinger til dagen, både fordi jeg igjen skulle få oppleve noe av den elektriske stemningen jeg fikk med meg fra OL på Lillehammer og VM i Trondheim i forrige århundre, og fordi det faktisk er flere år siden jeg har vært på ski i selve Nordmarka! For de siste årene har det utelukkende blitt turer i Sørmarka og Østmarka, i tillegg til Sjusjøen, da. Etter en ekstrasløyfe forbi Ullevålseter til Aurtjern og tilbake til lysløypen til Frognerseteren, fant jeg en fin og oversiktlig plass omtrent ved løypens ytterste punkt ved Bomveien. Synd at ikke løypene går lenger ut i Marka, men uansett artig å se løperne på nært hold. Og dette var virkelig nært på, jeg kunne nesten ha tatt på løperne der de passerte i tur og orden.

Via en hyggelig kar fra Bømlo fikk jeg rapporter om at Petter Eliassen tok teten etter 2,5 km, før finnene tok over kommandoen. Så kom meldingen om at svenskene lå langt bak, at Eldar Rønning gikk styggfort og ledet, og at Martin Johnsrud Sundby ikke var langt bak. Og de toppseedete sistestartene, med Bauer, Vylegzhanin og Cologna passerte også bak våre beste menn. Joda, dette kunne bli artig, selv uten Northug!
Så kom de ut av skogen, en etter en;

Vossingen Sjur Røthe, med Petter Eliassen på startnummeret bak. Vi kommer nok til å høre mer fra disse lovende ungguttene i årene som kommer.



 Ville Nousiannen, som åpnet steintøft og la hakk i hæl på Rønning etter 2,5km. I mål var han nr 8.

Tobias Angerer i full strekk på vei til 9.plass.

Sami Jauhojervi var med helt i tetkampen og ble nr 5 til slutt på en svært etterlengtet dag for Finland. Matti Heikkinen avgjorde på den siste 5 km-sløyfen og tok Finlands første gull i et internasjonalt mesterskap siden dopingskandalen å hjemmebane i Lahti-VM i 2001 !

For sympatiske Anders Sødergren ble det ikke klaff denne gangen heller.

Uberegnelige Axel Teichman mangler nok litt på storformen, men ble nr 13 til slutt.

Franske Maurice Magnificat spretter opp bakken på vei mot en sterk 6.plass.

SÅ KOM NORDMENNENE.

Først Martin Johnsrud Sundby med startnummer 70. Martin tok ut absolutt alt og kapret bronsemedaljen. Strålende!

Så, på startnummeret bak, kom Eldar Rønning fossende. Eldar så meget sterk ut. Selv om de siste 5-6 kilometrene ble veldig tunge, var sølv godt som gull for trønderen!

Bak nordmennene kom Maxim Vylegzhanin jagende. Det ble 10.plass til slutt.

Bildet taler sitt tydelige språk. Stakkars Sverige og Marcus Hellner som smurte seg bort igjen. Litt ubegripelig, egentlig. Selv hadde jeg kjempeski med godt feste og god gli :-)

Lucas Bauer i herlig driv. Han var en av forhåndsfavorittene, men heller ikke Bauer matchet tempoet til finnene og nordmennene, og endte på 7.plass.

Dario Cologna må enten være ute av form, eller han smurte seg bort, for 25.plass er ikke representativt for styrken til årets vinner av Tour de Ski.

Joda, Eldar og Martin så spreke ut og det luktet det medaljer. Men siden løperne bare passerte her en gang, de hadde nesten 9 km igjen til mål og jeg begynte å bli kald, hadde jeg ikke tid å vente på resultatet. Dessuten hadde jeg satt opptakeren på hjemme, og planen var å kose meg med resten av løpet foran tv-en i godstolen. Kanskje klarte jeg å unngå å høre resultatet også, og bevare spenningen i enda noen timer.

Uansett inspirerte det så mye å se eliten på nært hold, at jeg i stedet for å skynde meg tilbake til bilen for å komme hjem før rushtrafikken, valgte å legge ut på en rolig langtur til Kikut. Det var et veldig godt valg! Skiene var kjempegode (hadde et lag med blå Swix og to tynne lag med Rode Multigrade), sporene var supre (siste halvannen mil før Kikut var det helt nypreppet), traséen fra Ullevaalseter til Kikut var kupert og fin, og sist, men ikke minst, kroppen fungerte overraskende bra etter hardtrening de siste dagene med mølleintervaller søndag (3x2000m med siste på 6,55), samt spinning og nesten to timers styrketrening i går på min siste dag på Elixia i denne omgang.

 

Stemningsbilder fra Skjærsjøelva.

 

 

Idyll mot Bjørnsjøen. Snart på Kikut.

Ved vendepunkt på Kikut møtte jeg en stengt dør, men heldigvis hadde jeg med litt nødproviant og drikke før returen.

Tilbake ved parkeringsplassen viste gps-en 39 km, så jeg la inn et par kilometer ekstra slik at jeg med 42,3 km kunne loggføre full maratondistanse. Herlig tur og herlig innsats av de norske gutta i VM!