Jubilerende og duellerende Landsmøteløp

Landsmøtet i Kondis kan jo nesten fortone seg som et maratonløp i seg selv. Eller kanskje et ultraløp. Men et svært hyggelig sådan. Og med Landsmøteløpet på 6 km som rosinen i pølsen.

Løypen var kontrollmålt til 3 eller 6 km. Den måtte legges om pga et isete parti, og endte som et småkupert strekk på tørre gangstier i området rundt Valle Hovin, 1,5 km med vending rundt Heming Leira, og tilbake til start - 1 eller 2 runder. Mr.Kondis og Landsmøtets høye beskytter, Kjell Vigestad, hadde litt spøkefullt oppfordret enkelte til å stoppe etter en runde for at tidsskjemaet ikke skulle sprekke. De fleste valgte likevel å fortsette en runde til.

Det ble en tøff og varm opplevelse for min egen del. Landsmøtedeltagerne hadde fått utlevert hver sin rykende ferske og flotte Asics treningsjakke med Kondis 50 år påtrykt. Vi skal jo reklamere for vår kjære organisasjon, som er inne i sitt 50. jubileumsår! Så jeg turde ikke annet enn å løpe med oppvarmingsjakken på meg, gjennom hele løpet. Huff, det ble varmt og svett, men KONDIS skulle markeres!

Tempoet fra start ble akkurat litt for tøft, der jeg ble trukket med av bl.a Arne Gilberg og Espen Ringom. For ikke visste jeg  at de begge planla å legge inn årene etter en runde, til hhv 1. og 3.plass. Men Rolf Bakken, min tøffe konkurrent og nesten hyttenabo på Sjusjøen, som er enda mer konkurranseglad enn meg, lå som en hare 20-30 meter foran meg stort sett hele veien. Og han stoppet ikke etter en runde. Det gjorde ikke jeg heller, selv om  jeg hadde veldig lyst til å kaste jakken, for det begynte å bli ubehagelig varmt. Men pytt, dette var bare et treningsløp, en litt tøff trening, KONDIS skulle profileres og jeg skulle gå foran med et godt eksempel. Det gjør jo heller ingen verdens ting om Rolf slår meg i dag, tenkte jeg.....

Så ved vending halvveis på 11,38 beholdt jeg jakken på, og ned til rundingsbøyen Leira var avstanden til Rolf økt akkurat nok til at jeg avskrev mulighetene til å innhente Elverumsingen. Jeg var egentlig veldig komfortabel med det. Orket ikke å gå i kjelleren i dag, pusten var tung og jeg slet i varmen. Dessuten var jo dette mine første løpesteg siden femmila på Bislett forrige lørdag. Sånn sett var muskulaturen overraskende bra. Nå må jeg riktignok innrømme at det har blitt diverse langrennsturer på Sjusjøen i vinterferien, men jeg var likevel overrasket over at beina kjentes såpass fine.

INNSPURTEN HAR BEGYNT: Rolf Bakken i rollen som tidlig påskehare, med meg jagende bak knappe 100m før mål. Flere bilder av duellen lenger nede...
(Bildet er lånt fra Espen sin blogg.)

Hvorfor valgte jeg likevel å gå i kjelleren? Kanskje var det fordi Runar Gilberg, som denne gangen bare var tilskuer og innpisker grunnet kneskade og sin livs første strekk (!), kom med oppmuntrende tilrop, for deretter å jogge etter meg, tilsynelatende i samme fart som meg, trass i skadene sine.
Kanskje var det eks-president Stig Vangnses sine ord ved vending halvveis som hang igjen i ørene; "Du tar Rolf i spurten!".... Eller kanskje var det bare et velutviklet konkurranseinstinkt som ulmet litt, og som ble blåst liv i da jeg merket at Rolf snudde seg et par ganger. Var han enda mer sliten enn meg, mon tro?

Jeg mobiliserte i hvert fall til en desperat sluttspurt. Som bildene viser, var det full innsats, og jeg klarte å knipe meg sekundet foran Rolf i mål. Må innrømme at det føltes bra der og da! Men etterpå var jeg ikke helt sikker, for det kostet mer enn det smakte og jeg hadde tatt ut langt mer enn planlagt. Faktisk var jeg mye mer sliten nå enn jeg var rett etter ultraløpet for en uke siden! Helt sant! Rolf kom dessuten rett fra sin monsterferie (les: knallhard treningsleir) og fikk ikke opp pulsen underveis. Det kommer mange revansjemuligheter utover i sesongen, Rolf!

OPPLØPET: Jeg har hatt mange tøffe og tette dueller med Rolf.
Her på de siste meterne av Landsmøteløpet. Kommentarer ellers overflødig... :-)
Fotograf: Stig Vangsnes.

Robert Hansen vant løpet på 20,41 foran Jan Kjetil Vinnes fra Ålesund, som jeg hadde en hyggelig prat med i garderoben etterpå, en relativt fersk halvmaratonekspert med 1.16 som pers i fjor, som vi helt sikkert kommer til å høre mer fra senere. De to henviste Ultra-Gjermund til tredjeplass i det han selv beskrev som en grei kvalitetsøkt etter en lengre morgenøkt på møllen hjemme, der Gjermund for øvrig har kjørt de aller fleste treningsøktene sine i vinter. Jeg fikk 23.16 til 8.plass, sekundet foran Rolf. Det vil si at første og siste halvdel gikk nøyaktig like fort (eller sakte).

VANT: Det var rene påskestemningen da Robert Hansen løp foran Valhall til seier.
Foto: Kjell Vigestad

Til slutt litt tilbake til selve Landsmøtet. En lang dag med tradisjonelle saker ble avsluttet med en hyggelig jubileumsmiddag, der toastmaster-Tim loset forsamlingen gjennom en billedkavalkade med artige tilbakeblikk fra KONDIS sin snart 50-årige historie. President Bennett er en dyktig og allsidig kar som sammen med Kjell Vigestad loset deltagerne trygt gjennom en interessant landsmøtehelg. Det hele ble avsluttet med at Vigestad selv fikk Kondis sin hederspris, overraskende for han selv, men meget velfortjent. Det vanket også mange godord både fra Knarvikmila-general Helge Brekke, fra motbakkeentusiasten Christian Prestegård og sist, men ikke minst fra nestor Hans-Jacob Berntsen, bergenseren med 39 år som distrikskontakt på samvittigheten.

JERNMANNEN OG HEDERSMANNEN: Hans-Jacob Berntsen ble tidligere bare kalt Jernmannen i Bergenspressen. I en følelsesladet tale snakket  asketen både om livet og sine to hjertestopp, og om stoltheten av å fullføre et maraton, om det så er løpende eller gående. Det viktigste er å fullføre, å gjøre sitt beste og å være i miljøet. Berntsen fortalte også om et meget opplevelsesrikt liv, bl.a. som livvakt for presidenten i Kongo! Berntsen er tidenes verver av Kondismedlemmer og har vært en stor ressurs for organisasjonen i 39 år. Han ga også mye ros til bladet Kondis og til "høvding" Vigestad, som her lytter andektig, etter akkurat å ha fått hedersmedaljen festet på brystet. 

Hederspriser ble også tildelt Anders Tøsse og Helge Fuglseth, Kondis sine dyktige medarbeidere i Møre og Romsdal.

MR.PRESIDENT: Et knippe hedersmenn og presidenter i Kondis samlet på ett brett.
En mann manglet, nemlig Stig, som måtte prioritere fotballkamp som suksessfull trener for Kolbotn sitt A-lag. Hvordan det gikk i treningskampen i Valhall like bortenfor hotellet, skal vi være hensynsfulle nok å ikke nevne....  

Mer om Landsmøteløpet kan du lese på Kondis sine egne sider HER - eller du kan se flere bilder på det ferske varamedlemmet Espen Ringom sin blogg HER.

Og hvis du ikke allerede er medlem i Norges største organisasjon for mosjonsidrett, så kan du gjøre det direkte HER.