Klar for nye utfordringer

Av og til er det best å bare hoppe i det, uten å tenke så mye. Det var det jeg gjorde, eller ikke gjorde, da jeg meldte meg på mitt andre ultraløp, og mitt første innendørs; Bislett Indoor 50 km om 12 dager. Vi gærne har det godt!

Like før start i testløpet på 10 km under Bisletts tribuner i januar. 

18.februar skal jeg løpe fem ganger så langt samme sted.

Etter å ha løpt i over 20 år allerede og sett at tider og prestasjoner uvilkårlig og ubønnhørlig, og sakte men sikkert, tikker feil vei, så kommer av og til tanken og lysten på nye utfordringer snikende. I fjor endte det med debut som ultraløper i Romerike 6-timers. I tillegg til et aldri så lite come-back i Birkebeinerrennet. I år blir det altså 5 mil løping innendørs. Og Birkebeinerrittet. I tillegg til et par maratonløp og kanskje noen andre sprell. Time will show. For litt av vitsen, for ikke å si mye av vitsen, er jo å ha det gøy underveis. Da må man også endre litt på opplegget og ikke gjøre nøyaktig det samme år etter år. Jeg skal tross alt ikke kjempe om olympisk gull!... Og så handler det selvsagt om å teste sine egne grenser. Ikke uten grenser, slik andre på imponerende måte har vist de siste ukene. Men vi kan nok alle ha godt av å strekke våre egne grenser av og til, ut av den trygge tilværelsen i comfortsonen.

For jeg er jo fortsatt ung, har mye uprøvd og masse upløyd mark foran meg, forhåpentligvis. Og 18. februar kommer altså en aldri så liten ny milepæl.

Jeg har trent en del inne på Bislett i år, et fantastisk treningstilbud til løpere i alle aldre og kategorier. Her kan vi mosjonister løpe våre runder, mens norgesrekordholdere samtidig terper på sprint eller spenst ved siden av, i en sunn og inspirerende forbrødring.

Men Bislett Indoor 50km blir egentlig bare et steg på veien, og en ordentlig langtur, mot vårens virkelig store mål, som er Rotterdam Marathon. Det løp jeg også i mitt andre maraton, i tropevarmen i 2007, da det ble satt varmerekord for april med 30 grader og løpet faktisk ble avbrutt! Da var jeg heldigvis kommet meg i mål. Bildet er fra løpet i Rotterdam i 2007 og jeg har heng på Dag Spilde, begge i den gule OI-singlet'en.

Mål eller delmål, dersom jeg skal klare å karre meg rundt i ca 91 1/2 runde under Bisletts tribuner, så trengs en skikkelig langtur først. Minst én. Så med erkjennelsen av at langturgrunnlaget er en smule spinkelt, og at tiden begynner å bli knapp, la jeg turen til Bislett på søndag. Den første timen gikk i veldig rolig tempo, i ensom majestet, rundt og rundt. Akkurat da jeg begynte å bli både litt lei og litt sliten, så kom en kar opp på siden og spurte om det ble noe blogginnlegg av dette!? Hehe, artig at noen ukjente også leser bloggen min og attpåtil kjenner meg igjen. Nå er han ikke lenger så ukjent, forresten, Magnar Stav Johanssen. For jeg fikk hyggelig selskap et kvarters tid, og han fikk en litt lenger treningstur enn planlagt. Og i det vi skilte lag, så dukket Ole Arne Eiksund opp, og jeg fikk nytt selskap. Før Morten Gammelsæter også kom, og vi var plutselig tre. Dette er noe av det herlige med løpsmiljøet generelt og Bislett spesielt, det dukker gjerne opp kjentfolk - eller man knytter nye bekjentskaper.

Ole Arne, som jeg for øvrig ble kjent med etter min omtalte ultradebut i fjor, skal også løpe Bislett 50 km og var også ute, eller inne, på langtur-ærend. Men tidsskjemaet hans hadde sprukket litt, da han måtte snu for å hente sine gjenglemte joggesko (!). Som kompensasjon, for liksom å ta igjen det tapte, ble tempoet i stedet gradvis skrudd betydelig opp. Rundene gikk fortere og fortere, i hvert fall føltes det slik, så etter en stund måtte jeg si takk for følget. Men jeg ga meg ikke før jeg fornøyd kunne bokføre drøye to og en halv time og nesten 3 mil, i henhold til plan.

PROGRESSIV ØKT: Morten og særlig Ole Arne (t.h) dro opp et stadig tøffere tempo, både på slutten av min økt og ikke minst etterpå. Ja, så fort gikk det at dette bildet ble en smule uskarpt....

Ole Arne hadde også taktikken klar til Bislett 50 km: Rolig åpning de første to timene, og så kjøre på etter hvert. Kanskje jeg skal følge samme strategi? I hvert fall i løpets første del... :-)

Nå er i hvert fall langturen unnagjort, og jeg er klar...eller hur?