På leting etter påskeformen

Sesongdebuten ble ikke helt som håpet og i dagene etterpå har jeg lett etter formen både hjemme, i Sørmarka og langs veiene i Follo. Nå tror jeg endelig at jeg har funnet den. I hvert fall er motivasjonen tilbake, og det er kanskje det aller viktigste.

For etter det blytunge Fredrikstadløpet slet jeg virkelig den påfølgende uken både med form og motivasjon. Med tanke på at vårsesongens hovedmål, Rotterdam Marathon, er rett rundt hjørnet, så var gode råd dyre og tiden knapp. Trengte jeg mer mengde, hardtrening, hurtighet eller burde jeg rett og slett ta det rolig og bare kosetrene for å få tilbake overskudd? Jeg fikk mange gode råd på SkriveBlokken, og de fleste gikk i retning av å ta det rolig, med lette og korte treningsturer for å finne tilbake glød og motivasjon. Mengde og grunnlag får man uansett gjort lite med de tre siste ukene før et maratonløp, var omkvedet.

Og jeg lyttet. Bør jo gjøre det når erfarne og langt bedre løpere gir velmente råd. Så etter er par hviledager fulgte noen dager med lett trening. Og de planlagte Bislettintervallene på tirsdag ble erstattet med en rolig totimers i terrenget. Nå skulle det trenes lystbetont. Det gjorde veldig godt, selv om det var vinterlige temperaturer igjen med minusgrader da vi la i vei kl 09.30 - som det var da jeg fikk en haglebyge midt i fleisen tidligere i uken. Vinteren er kanskje ikke helt over likevel?

Carl Fredrik ved Bukkestitjern.

OJ, HVA VAR DET!??
Noe stort braste i hvert fall gjennom isen...

På langturen tirsdag fikk jeg inspirerende selskap av Carl Fredrik. Skjønt det er vel mer riktig å si at det var han som dro meg med ut. Vi løp inn i Sørmarka via Kloppa, Stallerud og skiløypen over til Bukkestitjern, for de lokalkjente, der vi hadde en artig naturopplevelse. Først var det noe stort - to ganger etter hverandre - vi trodde minst det måtte være to elger - som braste gjennom isen så vi skvatt skikkelig. Vi så ingen elger. Men lydene som med jevne mellomrom fulgte fra isen har jeg aldri hørt før. Det var høye, vakre strofer, hørtes nesten ut som lydene fra delfiner, bare mye lengre toner, sannsynligvis skapt av smelteprosessen da solen tok tak og sang med isen og vannet som høytalere i naturens egen stereokonsert. Vilt og vakkert var det i hvert fall, bare noen kilometer fra sivilisasjonen. Vi er heldige, vi som kan trene og oppleve slike små, spektakulære stunder på vår ferd gjennom skogen. Nesten litt synd at vi bare traff på en annen turgåer denne fine dagen i påskeferien. Hvor er alle sammen?

Carl Fredrik har for øvrig akkurat avsluttet skisesongen med 5-mila i NM, og var meget godt fornøyd med 2.27.35 og 65.plass på den siste NM-distansen i Fauske, der det hadde vært folkefest og tusenvis av tilskuere langs løypen. Slik skal det være! Nå står lett trening og sykling i fokus frem mot NM duathlon 29. april, der han overrasket med sølvmedalje i fjor, etter å ha parkert sterke karer som Simen Østensen og Anders Aukland på syklingen. Kanskje jeg skal melde meg på også? Hadde jo vært artig å prøvd duathlon en gang... og det er jo veteranklasser også.

KORTINTERVALLER: Golfbaner er flotte å løpe på!

Vår rolige totimers på drøye 2 mil var i hvert fall akkurat hva jeg trengte, Ja, det gikk faktisk lettere og lettere underveis, så jeg følte at jeg fant igjen litt av formen og mye av motivasjonen der ute i Sørmarka!  Noe som også ble bekreftet neste morgen, da harrytur til Sverige stod på programmet. Jeg rakk en liten morgentur før avreise, og på hjemveien over golfbanen la jeg inn 7 spontane kortintervaller a 45 sekunder med 30 sekunders hvile på strekket på bildet ovenfor. Det føltes faktisk herlig!

GLADE LAKSER: Klar for langtur med Steinar.

Og i går var jeg klar for ny langtur da Steinar dukket opp på trappen kl 10, denne gangen på asfalt for tilvenning mot Rotterdam. Jeg grubler fælt på skovalget om dagen, men igjen lyttet jeg til et godt råd - og dermed ble det langturtest av Lunaracerne rundt Gjersjøen. Med noen tilleggsrunder endte det på drøye 24 km. Det er alltid et godt tegn når en legger inn ekstrarunder på slutten og ikke har lyst å gi seg etter å ha løpt i rundt to timer :-) Da kan jeg ikke lenger klage over manglende motivasjon... Jeg er på sporet igjen.

Og nå fant jeg også troen igjen på turen. Så plutselig ser jeg langt lysere på tilværelsen - og sjansene for et bra løp i Rotterdam er kanskje likevel til stede? Skjønt, ingen røyk uten ild. Og Fredrikstadløpet viste at det er mye røyk og langt frem. Så jeg tviler sterkt på at 3-timers grensen er innen rekkevidde denne gangen. Men en skal aldri si aldri, heller ikke i løping - og i hvert fall ikke i maraton. Time will show!


Uansett, det blir lavlandspåske på oss i år. Selv om det rapporteres om uforskammet flotte forhold på Sjusjøen og langt mer snø enn i påsken i fjor, så blir det ikke noe påskeskirenn denne gangen. To uker etter operasjonen, er nemlig Hanne sitt korsbåndskadde kne langt fra klar for verken store eller små utskeielser. Og maraton må nok vente til 2013 - tidligst!

Fortsatt GOD PÅSKE - om det er med langrennsski, sykkel, joggesko eller på krykker !

IDYLL i den lokale lysløypen, bare et par kilometer hjemmefra.