Straffetrening og herlige intervaller

Etter tre maraton og ett ultraløp i år, er det godt å ta det litt rolig. En stund. Men nå er det på tide å trene litt og rette fokus mot neste mål: Rallarvegsløpet.

Etter noen fine familiedager i København var det uansett ingen bønn. Vekten var ubarmhjertig og ubønnhørlig og stoppet ikke før den var et halvt kilo unna all time tung! Så her var det bare en ting å gjøre; fråtse litt mindre i sommerfristelser - og ikke minst - trene mer og tøffere. Det har blitt mye rolig og en del langturer i år, narturlig nok når fokus har vært på maraton og enda lengre løp. Men så skal det lades litt opp før løpet, og restitueres etterpå. Så da kan det bli vanskelig å få tid til tøffe økter og intervaller. Men jeg kan jo ikke bare tenke langt heller, selv om jeg i ingressen retter blikket mot et enda lengre løp: Rallarvegsløpet. Det skal bli spennende. Og det blir nok noen lange rolige turer på Sjusjøen før vi starter i Flåm 21.juli.

Men nå skal jeg altså prøve å løpe intervaller litt regelmessig - og minst en gang i uken fremover. For å ta igjen noe av det tapte, gjorde jeg noe så sjeldent som å løpe intervaller to dager på rad denne uken.

I går prøvde jeg meg på bakkeintervaller fra Kloppa og opp til den nedlagte motocrossbanen, for de lokalkjente. Bakken tok omtrent akkurat tre minutter, med nedjogg på ca 4 minutter og altså start hvert 7.minutt. Etter 6 repetisjoner var jeg godt fornøyd, særlig med at siste bakkedrag gikk 7 sekunder fortere enn den nest raskeste, uten at jeg fikk verken overdose av syre eller pusteproblemer.

I dag ble det ny intervalløkt, etter at jeg hadde snopt meg et par nye Adids Boston 3. De virker litt smekrere og lettere enn Boston 2 og fristes å bruke langs Rallarvegen om drøye to uker; passe lette, passe bra demping og forhåpentligvis med bra løpsfølelse? De måtte testes umiddelbart i min gamle favorittrunde fra Dagbo utenfor Ski, en herlig terrengrunde på omtrent akkurat en kilometer. Joggekameratene har løpt langintervaller her hver onsdag i årevis, etter fast mønster med 3+2+1 runde, med lang pause på 5 minutter mellom hver av de 3 intervallene.

Jeg hadde glemt singlet, men i varmen var det bare deilig å løpe i bar overkropp, og beina føltes overraskende bra etter gårsdagens bakker. Jeg var litt spent på hvordan jeg lå an, for her har jeg som sagt mange års sammenligningsgrunnlag. Fasiten viste at jeg ligger et godt stykke bak formen for noen år tilbake, men ikke så langt bak som fryktet. Som vanlig når jeg løper disse øktene, så prøver jeg å kjøre progressive intervaller, hurtigere for hver av de seks rundene.

Første bolk begynte tregt, og ved passering en runde (en km) var jeg bare sekundet fra å se det forsmedelige 4-tallet. Huff, dette gikk nesten saktere enn fryktet... Jeg økte farten noen sekunder på de to neste rundene, til 3.55 og 3.52, så første langintervall på 3 km gikk altså på 11.46. Tja...omtrent som forventet.

De neste to rundene gikk jevnt på 3,43 og 3.44, før jeg etter siste pause prøvde å fokusere på fart og steg på sluttrunden. Synes det gikk brukbart og klokket meg inn på 3.30. GODKJENT. Og deilig å fullføre en dobbel - med årets første bakkeintervall i går, etterfulgt av årets første intervaller i Hebekkskogen i dag. For øvrig en runde som anbefales flere. Her er en liten sightseeing av denne herlige runden, som er som skapt for intervalltrening. Det er ikke kjedelig heller å løpe intervallene helt alene her. Bare prøv selv!

1. Etter parkering ved Dagbo på Hebekk er det bare å følge grusveien en kilometer innover til den store åpne plassen. Starten går ved den store steinen t.h. på sletten: Runden er motsols.

2. Første strekk langs grusveien.

3. Etter et par hundre meter kan det tidvis være noen dammer, men i dag var dette løypens største hindring...

4. Etter en liten stigning passerer du noen benker og en grue, så her kan familien eller vennegjengen kose seg og heie deg frem, hvis du trenger moralsk støtte :-)

5. Fra "toppen" går det lett nedover. Her kan du lange skikkelig ut...
Til venstre skimtes en av mastene på radiostasjonen.

6. ..mens du løper langs en vakker åker der rådyr ofte beiter. På skiltet står det om einer. Visste du at einerbusken i Jotunheimen vokser helt opp i 1700 meters høyde og at bærene på einerbusken bl.a. brukes som smakstilsetning i gin, genever og øl? Så sier i hvert fall skiltet...

7. I enden av "nedoverbakken" tar du av til venstre fra grusveien og inn på en smalere sti.

8. Her følger rundes tøffeste parti, med lett stigning og litt "teknisk terreng" med røtter og steiner som skal forseres.

9. På toppen av bakken kurver du igjen mot venstre. Nå er det bare "sjarmøretappen" igjen...

10. ..der du kan strekke ut på deilig barnålsunderlag tilbake mot startplassen.

11. For siste gang tar du til venstre her, opp en liten kneik...

12. ...langs sandynen og mål eller passering like bak treet på den åpne plassen. 

13. En runde er unnagjort, omtrent akkurat en kilometer i deilig terreng.

14. Mellom intervallene eller etterpå kan du puste ut på disse benkene. 

Og hva med skoene? Mer enn godkjent for de også. Jeg var ikke helt fornøyd med Boston 2, men 3-eren synes jeg virket gode. Selv om du finner lettere sko til intervaller og konkurranse, så var de absolutt greie også til fart. Så selv om jeg ikke skal løpe like fort i Rallarvegsløpet, så er sko nå i boks! Tror jeg....

Sliten bein med kule sko som bestod ilddåpen!