Hadde Jan Billy tatt seieren på forskudd der han stilte i gulldrakten sin? Jeg måtte til slutt se meg slått av Bjørn-Erik etter en tøff fight, men er kjempefornøyd med 3.plassen og endelig en klasseseier på kjøpet!
Forholdene var adskillig bedre enn i forrige ukes gjørmeløp fra Siggerud. Denne gangen skulle jeg også være ute i god tid. Godt var det, for selvfølgelig klarte jeg å kjøre feil underveis. Det er flere år siden jeg har løpt dette løpet, her jeg har mine to eneste seire i Follotrimmen, og det var mye lengre til Krokstrand enn jeg husket. Når jeg i tillegg tok av på feilt sted fra E6, ble det likevel litt knappere tid til oppvarming enn jeg hadde tenkt. Planen var nemlig å løppe gjennom hele løypen på forhånd, nå måtte jeg i stedet nøye meg med den siste halvannen kilometeren. Det var imidlertid lurt, skulle det vise seg, for jeg var dermed obs på en 90 graders sving inne i skogen som skulle komme til å felle flere andre.
Jeg følte meg ikke helt klar da starten gikk, ikke minst fordi jeg traff på Harald i lysløypen kvelden før, og hang meg frekt på hans siste av sine 6 intervaller over en drøy kilometerer. Her gikk det unna! I stedet for en rolig tur, ble det derfor maks tempo i snaue 4 minutter for min del. Jeg bet tenna sammen og klarte å følge Harald helt inn, såvidt det var. Men det kostet. Jeg hadde nærmest blodsmak i kjeften etterpå. Follotrimmen tar jeg uansett mest for gøy, det er sjelden et løp jeg lader opp til, så e det så nøye då, tenkte jeg.
Beina kjentes imidlertid bra, der jeg lå som nummer 7 ut fra start og inn på de fryktede skrå svabergene. (Bildene er fra nedjoggingen etterpå.) Heldigvis var de tørre og fine denne gang. I det første skogspartiet smatt jeg forbi Steinar, men var selv blitt passert av Eivind Meen og Bjørn-Erik Pedersen, som jeg nå prøvde å tette luken til før de knallharde bakkene starter etter ca 2 kilometer.
Idyllisk parti rett før blodslitet starter med 2 kilometer med stigning.
Jeg prøvde å bite meg fast, men samtidig disponere riktig i bakkene. Dette er det nærmeste jeg har kommet megatrenden motbakkeløp, innlagt i Follotrimmen. Jeg pustet som en hvalross og måtte slippe Eivind og Bjørn-Erik, og lå nå på 6.plass. Men jeg bet tenna sammen og slapp de aldri lenger fra meg enn ca 10 meter. Tom Agard derimot, som har sin styrke i bakkene, fôr forbi meg og tok opp jakten på andremann Halvor Steinsvoll. Jan Billy lå ensom i tet og cruiset inn til sin andre seier på rappen.
Nesten på toppen av mørdarbakken...
Taktikken funket bra og jeg klarte å hente inn de to i flatpartiet før enda en bakke ventet, heldigvis den siste. Litt overraskende merket jeg at Eivind måtte slippe, men Bjørn-Eriik virket veldig sterk og hang på. Han er en mye bedre teknisk terrengløper enn meg, så jeg satset på å holde han bak meg inn i terrengpartiet som nå fulgte. Det gikk etter planen - lenge. Vi løp bra og tok innpå Tom og Halvor, og plutselig kom de to løpende rett i mot oss! De hadde løpt feil. Vi var i ferd med å gjøre akkurat det samme, men fikk bråstoppet, snudd og kastet oss inn i 90-graders svingen som felte flere andre også. Plutselig var jeg på andreplass, men med fire mann halsende like bak.
Inn på stipartiet lå jeg på 4.plass.
Veldig variert terreng i denne løypen. Her er det et lite strekk hvor det er mulig å løpe fort. Jeg prøvde meg med et lite rykk, men Bjørn-Erik hang på som en klegg. Fikk nok likevel her en avgjørende luke til de tre andre som jaget meg.
Jeg løp det jeg var god for, men rett før en kløft, der det heldigvis står et varselskilt, kom Bjørn-Erik som en kule forbi meg. Hasardiøs løping, jeg håper han er klar over "stupet" rett foran, tenkte jeg. For ellers kunne dette gått riktig ille. Men han var heldigvis klar over faren. Likevel stupte han ned i slukten og spratt opp på andre siden på imponerende vis. Jeg satset det jeg turde selv for ikke å bli hektet av, men var sjanseløs på tempoet og fikk i tillegg to solide glipptak akkurat i dumpen. Jeg var bokstavlig talt på knærne. Dermed hadde han fått 15 meter i ett eneste jafs.
ADVARSEL:
Og her er det virkelig bratt. Rett ned og rett opp igjen, Et juv som krysser løypen der vi kommer i full fart nedover...
Her falt avgjørelsen om 2.plassen. To feilskjær og vekk var han...
Nei, bildet lyver ikke. Det er så bratt at vi nesten må klatre opp skrenten her.
Jeg prøvde å få opp farten igjen, men skjønte at slaget om andreplassen var tapt. Og bak meg hørte jeg pusten av en annen løper som nærmet seg. Det var Eivind, som virkelig hadde fått opp farten. Men nå var det kun innspurten igjen og den ville jeg ikke tape. Jeg løp inn til 3.plass, med et par sekunders margin til Eivind. Vi fikk likevel samme tid, noe som nok skyldes at startnummeret mitt fortsatt ikke lar seg lese automatisk. Men denne gangen hadde jeg i hvertfall startnummeret på meg.
Den offisielle tiden min ble 22,36, men var nok et par sekunder bedre, siden Eivind fikk logget samme tid. Det er faktisk bedre enn vinnertiden min fra 2004 på 22,37. I 2001, da jeg vant Follotrimmen for første gang, løp jeg på 21,51. Jan Billy sin vinnertid denne gang var 21,19.
Etterpå gjorde jeg det jeg ikke rakk før løpet, nemlig å jogge gjennom hele løypen en gang til, sammen med Steinar og Eivind, som her puster ut etter løpet, og foreviget samtidig noe av løypen som vist i reportasjen. Tilbake på Krokstrand var de fleste dratt, men jeg rakk å takke arrangørene og Berit Kristiansen for denne gang, før ettermiddagen ble avsluttet med en dukkert i fjorden. Det føltes faktisk varmt og deilig, men akkurat da var det nok varmere i vannet enn i luften, som viste 14,5 grader.
Det er nesten litt vemodig med årets siste Follotrimmen. Da er liksom sommeren definitivt over. Og likeså med Follotrimmen. Men til neste sesong håper jeg å være på plass igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar