Gull og gulgrønne skoger i NM terrengløp

Det ble en svært minnerik helg, spekket av Birkebeinerløpet, gjørme og høstfarger, og med NM-gull i terrengløp som rosinen i pølsa !

Jeg kommer tilbake til Birken og alt rundt den. Må nesten dvele litt med min første NM-medalje i terrengløp. Bare ikke spør hvor mange som deltok, annet enn at 31 skarpskodde menn stod på startstreken. Det var fellesstart for eliten og veteranklassene opp til 50 år. Her var nesten hele Norgeseliten, med EM-farer Sondre Norstad Moen (løp 10.000m i Barcelona), NM-vinner på 10.000m Daabayaa Badhaso og Sindre Buraas i spissen. Disse tre bekledde også seierspallen, men i motsatt rekkefølge. Aukland-brødrene var påmeldt, men stilte ikke til start. Det gjorde heller ikke klassekonkurrent og favoritt i M45 Runar Gilberg, som jeg traff i dongeribukse, men med kamera, før start. Takk for bildet. Runar hadde dessverre pådratt seg en lei forkjølelse og tok ingen sjanser en uke før Oslo maraton. Jeg speidet også etter flere i klassen vår, men så ingen.

Jeg hadde hatt hele dagen på meg, starten var utsatt til 17.10, men klarte likevel å få liten tid på slutten. Typisk. Urutinert. Jeg har vært plaget med neseblod den siste uken, og da jeg skulle knyte på meg Adizero LT-ene som jeg hadde valgt, så begynte jeg å blø igjen. Shit..  Jeg følte meg ganske liten der jeg stilte til start i dette celebre selskapet, som den eldtste og trolig den desidert dårligste, med et blodrødt tørkepapir i hånden. Hva hadde jeg her å gjøre? Men én må jo bli sist også, tenkte jeg. Jeg får bare prøve å gi jernet og ikke drite meg helt ut. Det er jo ikke min feil at så få veteraner stiller i NM. Og denne gangen har de jo for sikkerhets skyld lagt NM som et haleheng til Birkebeinerløpet. Litt synd er det, men det gir jo mosjonsiter som meg muligheten til å spise kirsebær med de store og plukke en og annen NM.medalje.

Startskuddet smalt. Jeg hadde bestemt meg for å prøve å holde halen av feltet i starten, koste hva det koste ville, og selv om det ville medføre helsprekk. Ville ikke løpe ut fra stadion 20 meter bak nest sistemann.. Heldigvis var ikke åpningsfarten inne på Stampesletta verre enn at det gikk greit. Monsen, med fornavn Kristian, dro feltet ut fra stadioni sin gule Ull-Kisa trøye, mens den litt eldre navnebroren i den gule Oppegårdtrøyen bet seg fast aller bakerst. Dette gikk jo greit. Foreløpig.

Fotograf på dette bildet er Runar Gilberg, som dessverre ikke fikk løpt selv.

Feltet sprakk selvsagt raskt opp, og vi ble etterhvert 3 mann som lå bakerst, Glenn Elvestad fra Gjerdrum IL, Jan Børge Skjegstad fra Åndalsnes IF og undertegnede. Løypen var tøff, men veldig fin, med et par sugende og lange bakker på hver av de to første rundene á 4 km, og en knallhard bakke på den siste 2 km sløyfen. Skjønt, løypen var neppe kontrollmålt, og neppe 10 km. I såfall hadde jeg satt ny personlig rekord. Men den var uansett hard nok!  Terreng og bakker er ikke min styrke, men jeg bet meg fast i vår lille gruppe opp bakkene på de to første rundene, måtte slippe litt mot toppen, men klarte å tette luken til Skjegstad  nedover og forbi Håkons Hall. Vi måtte imidlertid begge slippe da Elvestad rykket mot slutten av stigningene på andrerunden. Og i de bratte kneikene på sisterunden måtte jeg på ny gi 10-15 meter til Skjegstad. Målet var å unngå sisteplassen av de som fullførte. Minst en hadde allerede brutt. Så da Hanne stod og heiet meg frem i den siste bakken, var det bare å bite tenna sammen og ikke gi opp.

Jeg har måttet slippe på toppen av stigningene på andrerunden.

Luken ble tettet, men på ny måtte jeg slippe opp bakkene på sisterunden..

Luken er i ferd med å tettes for andre gang. det nærmer seg oppløpet.

Jeg visste at Skjegstad ikke løp i min klasse, han var adskillig yngre og trolig raskere, men jeg er jo ikke helt ueffen i spurten selv heller. Jeg klarte å tette luken og Åndalsnesløperen fulgte ikke på da jeg satte inn sluttspurten. På oppløpet hørte speaker rope navnet mitt som vinner og norgesmester i klasse M45-49 år. Ganske kult. Jeg var jublende glad. Ikke ble jeg desidert sist i feltet og jeg følte at jeg hadde gjort et meget godt løp, etter min standard. Med en ganske tøff åpning klarte jeg å presse jevnt, følge på i stigningene, tok meg fort inn etter bakkene og avsluttet bra. Tiden ble 35,02,1, så jeg kan jo drømme om ny pers på 10 km. Men SÅ fort løp jeg ikke.

Uansett, det var gøy. Og neste år rykker jeg opp i 50-års klassen. Da får jeg uansett bare løpe 6 km og får ikke stille på samme startstrek som eliten.

Dessverre og heldigvis!

Resultater og Runars reportasje på kondis.no

Jeg kommer tilbake med bilder og reportasje rundt helgens Birkebeinerløp, der Hanne og Gaute klarte merket med glans, Liv og Arnstein perset og var strålende fornøyde og der Harald og Carl Fredrik klinte til og imponerte igjen med pallplasseringer og mere til!