Årungen Rundt

Årungen Rundt ble første gang arrangert for over 80 år siden. Lørdag gjenoppstod løpet, og jeg la like godt ukens kvalitetstrening til Ås.

Jeg angret ikke på det. Får virkelig håpe at dette på ny kan bli en årlig tradisjon, for det var et veldig fint løp med en uformell og sosial ramme. Start og mål var ved andedammen utrenfor UMB. Det var overraskende få kjente som stilte til start og ingen av klubbkameratene mine i OI hadde funnet veien til nabokommunen.

Selve starten var tøff, da løypen gikk rett inn i en ganske bratt bakke. Som den dårlige starteren og bakkeløperen jeg er, tok jeg fornuften fatt og la meg beskjedent et godt stykke bak i feltet. Jeg observerte såvidt at noen av Ås sine lokale helter, med Jorunn Rekkedal, Tord Torshov og Einar Bergsholm i spissen, la i vei i et adskillig tøffere tempo og raskt forsvat ut av synsfeltet. Bergsholm har jeg hatt flere jevne dueller mot tidligere, men nå var jeg tydeligvis sjanseløs. 

På toppen av bakken ved Ås kirke kom løypen inn på grusveien som også Follotrimmen følger et stykke. Men nå fortsatte vi bare videre på grusveien og etter en lang nedoverbakke, der jeg omsider fikk opp farten litt, kom vi inn i et meget kupert og krevende terreng med flere seige kneiker, før vi kom ut på Sundbyveien i nordenden av Årungen. Herfra var det asfalt helt til mål. Etter min forsiktige start hadde jeg avansert en del plasser etterhvert. Først løp jeg forbi et par stykker i nedoverbakkene etter Ås kirke, og i det kuperte terrenget spiste jeg meg etterhvert innpå og løp forbi fire andre løpere.

Ved "vendepunktet" på nordsiden av Årungen  (bildet) tok jeg opp jakten på  to løpere - Roar Tomter og Knut Bjørn Stokke - som lå et stykke foran. Nå er terrenget også lettere, mindre kupert, men fortsatt med en del lange, seige bakker på tilbaketuren på vestsiden av vannet.




Litt før drikkestasjonen etter 6 km var de to innhentet. Denne gangen droppet jeg helt å drikke, gjorde i stedet en ørliten fartsøkning - og vips - så fikk jeg en liten luke på de to som valgte å løpe over på motsatt siden av veien i yttersving for å fylle på med væske. Jeg ble imidlertid innehentet av Tomter i den påfølgende langbakken, og sammen tok vi opp jakten, og passerte, enda en utbryter (Roger Holten). Mellom ca 7 og 8 kilometer er løypens siste lette strekk, flatt og litt nedover (bildet under), men med en lei motvind midt i fleisen.

Her prøvde jeg en enda en gang å rykke i fra Tomter, tenkte det var greit å ha et forsprang inn i det siste krevende partiet mot mål. Jeg fikk på ny en luke, men også denne gang ble jeg innhentet i neste langbakke. Nå var det hans tur til å slå kontra, men vi nærmet oss mål, så det var bare å bite tenna sammen. Snart flatet det litt ut også, selv om det var flere små bakker før målsnøret. Vi hadde begge et lite håp om å innhente to andre løpere, men skjønte etterhvert at avstanden frem var for stor. Jeg tok dette som en hard kvalitetstrening og var ikke helt i kjelleren, så det var heldigvis nok krefter til å avgjøre tvekampen på de siste 500 metrene.

Hvem som vant? Det ble hjemmeseier og dameseier til fenomenet Jorunn Rekkedal med 38,13. Hun knuste alle gutta og lot seg heller ikke stoppe av en strekk i låret som hun løp på seg med et par kilometer igjen!

Det kan man kalle knock-out!

Håper skaden din går fort over, Jorunn, og at du stiller på startstreken i NM terrengløp på Lillehammer til helgen.

Herreklassen ble vunnet av Marius Strandseter på 39,32, foran Pål Jostein Pedersen Onsrud (39,44), Einar Bergsholm (39,53) og Tord Torshov (40,04).

Etterpå ble det en "takk for fighten" og prat med mine hyggelige duellanter. Men noen resultatliste forelå ikke før 3 dager etterpå. Det må være det eneste å utsette på et ellers prikkfritt og koselig arrangement. Jeg løp uten klokke, og visste ikke hva tiden min ble. Det var heller ikke det viktigste denne dagen. Jeg visste bare at jeg var milevis bak teten, som var ute av synet selv på de mest oversiktlige strekkene, og at jeg passerte 7 km på ca 27,40. Altså ikke overvettes fort. Tiden ble 42,11, som holdt til 5.plass i klasse 35-49 år (her var jeg desidert eldst i den utradisjonelle klassen) av 21 løpere i klassen, og nr 10 totalt.

Alle resultater.

God fight, gutter! Mine to trivelige duellanter Roar Tomter (t.v., som fikk 42,16) og Knut Bjørn Stokke (43,38) var i likhet med de aller fleste andre både blide og fornøyde etter løpet.

Wenche og Lars Christen Dørum er alltid på plass, og alltid like blide. I likhet med meg tok de Årungen Rundt som kvalitetstrening inn mot Oslo Maraton om 14 dager.

Det ble en hyggelig prat også med Ås egen Tord Torshov, som har syklet mer enn han har løpt i år og som på langt nær trener like mye som i glansdagene. Tord hadde likevel ladet litt opp til dette løpet på hjemmebane og ble nummer 5 totalt, og nummer 4 av gutta. 

Idyllisk ramme i start- og målområdet

Jeg kommer gjerne tilbake hit.