HK-stafetten del I -
Første etappe uten turbo

Jeg hadde blandede følelser etter at mine to etapper i Holmenkollstafetten var gjennomført. Dagen var fantastisk, med masse folk, strålende vær og god stemning. Men for min egen del hadde jeg håpet på en bedre opplevelse. Å løpe to etapper med 5 minutters mellomrom var tøft. For tøft. Men jeg overlevde i hvertfall.

Før start

Som vanlig var det oppmøte ved andedammen på St.hanshaugen (bildet). Jeg hilser på kjente, noen har jeg ikke truffet siden forrige stafett for et år siden, noen er nye. Alle er lett nervøse, spente og forventningsfulle. Det formelig summer i vårsolen.

To nedoverbakkespesialister? I hvertfall har begge den vanskelige etappen på 1800m ned fra Besserud. Jan Billy for seniorlaget, med 3.plass fra Follotrimmen på Ås to dager tidligere i beina, er sedvanlig optimist. Svein, spent debutant, eller come-back kid, som svarte ja uten å nøle da han fikk spørsmål om å løpe for veteranlaget.

Morten Øfsti, nytt hyggelig bekjentskap med god tid fra OI sin terrengkarusell, er klar for 11.etappe, 1220 m gjennom Frognerparken.

To rutinerte ringrever. Torfinn, som sjelden konkurrerer men som alltid er i solid forn, løper langetappen, mens luringen Willy, med fersk KM-tittel fra terrengløp i M50-54, løper 4.etappe på 1700m.

Og sist, men ikke minst, primus motor og lagledere, Even og Tron, som trener jevnt året rundt, men som de siste 10 årene kun snører på seg konkurranseskoene når Holmenkollstafetten står for døren. Men da er de klare!

Pga forfall måtte Even sogar løpe for begge lagene, 2. etappe for seniorene og 5. etappe på 1035 m for veteranene. Tron må være en av de som har løpt flest 1000m intervaller i Norge... Han løper som vanlig 6.etappe, Lille Besserud, på 1300m. Sikkert ikke mange som har løpt den etappen flere ganger enn Tron, heller :-)

Og her er nesten hele laget samlet, med unntak av Stig og noen flere, som dukket opp litt senere. En fin gjeng!

Etappen

Kl 15.45 smalt startskuddet. Jeg liker egentlig ikke denne etappen. Har aldri fått taket på den og burde egentlig løpt alle andre etapper enn den første. Men som før nevnt var det omtrent den eneste forsvarlige (?) muligheten dersom jeg skulle klare å løpe for begge lagene.

Første del går svakt oppover, så bratt oppover. Jeg må åpne kontrollert, klarer ikke å sprengåpne i motebakker, men ble litt skeptisk da et par damelag passerte meg. Og rett før brattbakken kom Trond Inge elgene forbi med lange steg for Rustads superveteraner. De startet et par meter bak oss. Han fikk umiddelbart en luke, jeg prøvde å justere farten, men det ble 5 meter, 10 meter...

Endelig på toppen av bakken. Nå er det om å gjøre å la beina rulle raskt ned den bratte kneiken, før vi kommer inn på det slakkere nedoverbakkepartiet i siste del av den 1100m lange etappen. Jeg klarte å stabilisere avstanden til Trond Inge og passertë et par lag, men fikk verken ordentlig fart eller flyt. Beina gikk bare ikke fort nok og noen spurt å snakke om ble det heller ikke.

Det ble 3,34, tre sekunder svakere enn jeg hadde i fjor. Og om 5 minutter måtte jeg være klar igjen, til Norabakken for DnB NOR. Jeg byttet plass på mine to singlet'er, den gule OI-trøya fra ytterst til innerst, og motsatt vei med den nye blå drakten til banken. Hadde nærmest blodsmak i kjeften og håpet noen kunne gi meg en slurk vann, men det var ingen der med vannflaske. Da hørte jeg speaker annonsere at neste pulje var på vei.

Det var bare å bite tenna sammen og prøve å tenke positivt. Norabakken har jeg jo løpt mange ganger før. Pytt, pytt... jeg var klar...

Fortsettelse følger i del II av reportasjen.
Etappetider for begge OI-lagene nedenfor.


Trond Inge foran et festkledd Bislett. Han løp meget bra med bestetid av superveteranene og slo meg i år igjen, selv etter lengre tids skadeproblemer. Den tidligere høydehopperen med pers på over 2 meter (2,07?), har fortsatt spenst i beina og er vanskelig å tukte på mellomdistanse. Ja, på lengre løp også, for den sakens skyld..

Menn Veteran
Etappetid - Bestetid - Etappetid 2009
1 1200 m Frode Monsen 3.34 3.14 3.31
2 1140 m Dag Sjøberg 3.32 3.14 3.40
3 620 m Ketil Normannseth 1.48 1.41 1.47
4 1700 m Willy Westgård 6.16 5.28 6.02
5 1035 m Even Tveter 3.22 3.02 3.26
6 1300 m Tron Gifstad 5.13 4.16 5.01
7 1790 m Jostein Bergane 7.11 6.37 7.03
8 1800 m Svein Hagen 5.20 4.36 5.23
9 650 m Gaute Langdal 1.53 1.38 2.05
10 2480 m Torfinn Torp 8.40 6.55 7.48
11 1220 m Morten Øfsti 4.02 3.42 4.09
12 390 m Trond Ole Moldvær 1.06 0.54 1.02
13 1350 m Thomas Kenworthy 4.44 4.14 4.59
14 650 m Terje Haugen 1.56 1.27 2.56
15 600 m Stig Vangsnes 2.15 1.42 2.10

Menn Senior
Etappetid - Bestetid - Etappetid 2009 -
1 1200 m Espen Solvoll 3.19 3.11 3.30
2 1140 m Even Tveter 3.50 3.22 4.40
3 620 m Espen Lie Arnesen 1.40 1.27 1.47
4 1700 m Martin Nyenget 5.38 4.51 5.47
5 1035 m Christian Westgård 3.16 2.51 3.16
6 1300 m Thomas Gifstad 4.40 4.11 4.22
7 1790 m Jostein Bergane 6.56 6.00 6.24
8 1800 m Jan Billy Aas 4.33 4.26 6.01
9 650 m Henrik Normannseth 1.49 1.29 1.49
10 2480 m Anders Torp 7.17 6.31 7.21
11 1220 m Preben Langdal 3.55 3.36 3.44
12 390 m Jarl Strand 0.55 0.49 0.53
13 1350 m Jørgen Frost Bø 4.27 4.05 4.26
14 650 m Henrik Gifstad 1.43 1.17 2.25
15 600 m Eivind Fålun 1.49 1.32 1.44

7 kommentarer:

  1. Det var en perfekt dag for Holmenkollstafetten, akkurat slikt vær at en kan kose seg ute og ta seg tid til å prate med folk en sjeldent ellers ser. Jeg er godt fornøyd med egen innsats med det tynne grunnlaget jeg har. Føler at det har gått fort fremover selv med bare 3 løpstreninger tre siste ukene. 1.etappe er en pyton etappe som jeg har veldig respekt for. Åpnet derfor veldig forsiktig ettersom jeg er langt unna toppformen. Å stivne på toppen av den bratteste bakken er det verste som finnes, da er siste 500m ren tortur. Men jeg mistet også derfor kontakten med tetgruppen blant veteranene da det avgjørende rykket ble satt inn i svingen før sletten. Ble derfor løpende i et vakuum uten press, og gikk derfor heller ikke i kjelleren etter luft. Var litt overasket over at jeg løp så lett forbi Frode i det bratteste partiet, det er i slike bakker jeg er dårligst.

    Etterpå ble det en sykkeltur opp til Slemdal, for å jogge ned til Vinderen for å løpe 6.etappe for Nasjonale FestningsVerk. Der var det mye gode skiløpere å se. Traff både Jørgen Aukland og Siri Størmer Steira. Siri løp 6.etappe hele 3 ganger denne ettermiddagen. Hver gang fortere enn min ene på 5.15. Dette er vel den etappen som passer meg dårligst. Jeg jogget ut i passe snakketempo vel vitende om at jeg når som helst kunne komme i åndenød. Heldigvis kom jeg til toppen uten store smerter, og kunne spurte siste 200m på flaten. Veldig artig etappe å løpe, mye mennesker på vei opp og ned, masse publikum på Slemdal og mange fine hus og hager å passere.

    Etterpå kunne jeg slappe av i solveggen og innta diverse ferdigsmurte knekkebrød, vannflasker og annet gratisprøver fra Bislett, mens jeg pratet med masse kjente som kom og gikk, bl.a. tynne Dag som var godt fornøyd med sine løp.

    SvarSlett
  2. Må nesten tilføye at jeg har trent 3 ganger i uka siste 3 ukene, dvs 9 tilsammen.

    Forøvrig er min offisielle pers i høyde 2.06, men det er en stund siden (1984). Har ikke vært over 2 meter siden 1996, og med ett unntak i veteran NM 2004 ikke hoppet siden heller.

    SvarSlett
  3. Trond Inge: Fin rapport! Kjekt at du er på full fart tilbake! Men hvis du er svakest i slike bakker, hva er da jeg, som blir fraløpt av deg der hvert år? Hmm... Jeg er kanskje relativt sett bedre i lange, seige bakker enn i kortere bratte kneiker. Har i hvertfall løpt bra både til Lille Besserud og til Besserud tidligere. Med 5,15 ble du slått med 2 sek av Tron på 6.etappe. Men er denne etappen også endret de siste årene? Jeg løp den på 4,48 for noen år siden, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Enig med deg i at forpleningen var særdeles god. Veldig hyggelig å kunne fylle opp lagrene igjen i solveggen på Bislett etterpå, se på livet og treffe mange kjente.

    SvarSlett
  4. Nei etappen er ikke endret Frode, det er bare vi som blir dårligere og dårligere for hvert år. Jeg har jo løpt denne etappen hvert år siden 1982. Tenkte jeg skal lage en oversikt over etappetidene mine. Ifjor og forfjor hadde jeg 5.01 og 5.00. Før det var jeg alltid under 5 min. De første 15 årene alltid under 4.30. Deretter alltid over 4.30 helt til jeg nå ikke kommer under 5 lenger. Persen er på rundt 4.08 fra 80 tallet, og i testløp slo jeg selveste Bjørn Nordheggen opp der. Løp da på 3.55, men på grunn av trafikken stoppet vi før vi løper over veien til veksling på toppen, så det tilsvarte rundt 4 blank. Men det var tider det... Oppegård løp jo den gang på 48.48 som ville gitt topp 4 i årets eliteklasse. Men nytter ikke å mimre over slikt...årets etappe gikk like tungt som slutt tiden viser, 5.13. Ikke mye å skryte av. Stiv og støl fra første steg. Kreket meg oppover og tenkte at dette har jeg ikke godt av lenger. Sønnen min som løp på 4.40 på sr laget løp ved siden av meg oppover og ropte og skrek. Nå kjører du pappa, nå utligner du farta til de foran, men saken var jo at jeg aldri så de foran, hørte bare de som kom bakfra...men på vei nedover igjen tenkte jeg som alltid....neste år, da skal jeg løpe fortere og se 4 tallet igjen....

    SvarSlett
  5. Utrolig artig skrevet, Tron! Med både humoristisk og historisk vinkling. Og den brutale sannhet anno 2010. Klart det nytter å mimre! Minnene er jo noe av det som gjør det morsomt å holde på, selv om vi ikke er like raske lenger. Men til neste år skal jeg også løpe fortere igjen. Så det er bare å stå på videre! Ser frem til flere innlegg på bloggen med oversikt over etappetider og andre tilbakeblikk :-)

    SvarSlett
  6. Synes denne sportsbloggen din er utrolig bra Frode. Flott skrevet og med mange fine bilder. Skal se om jeg i løpet av helgen får gått igjennom etappetidene fra oldtiden.

    SvarSlett
  7. Etappetider Holmenkollstafetten


    1982 5.58 (Besserud) 83 Syk 84 6.12 (Besserud) 85 6.15 (Besserud) 86 4.12 (Lille Besserud) 87 4.10 88 4.10 (3.56 på test) 89 4.08 90 4.14 91 4.18 92 4.15 93 4.27 94 4.25 95 4.23 96 4.33
    97 4.22 98 4.35 99 4.30 00 4.30 01 4.35 02 4.52 03 4.41 04 4.40 05 5.01 06 4.55 07 5.04 08 5.00 09 5.01 10 5.13

    Husker for øvrig godt at opp til Besserud i 82 var det vått, kaldt og regn. Nivået var skyhøyt på 80 tallet og husker godt at jeg var misfornøyd med etappetidene sammenlignet med de beste, men i ettertid ser jeg nå at jeg skal være godt fornøyd med de tidene. Da Bjørn Nordheggen kom i 86 ”byttet” jeg etappe til ”Lille Besserud”. Dette ble virkelig min etappe og i år løp jeg den for 25 gang på rad. I tillegg hadde vi også testløp på etappen fra 1985 til 1991. I 1988 løp vi test på etappen en og en alene fordi det skulle være mest mulig likt situasjonen i stafetten. Jeg løp på 3.56 og Bjørn Nordheggen på 3.58. Vi stoppet riktig nok der etappen krysser bilveien ca 40 meter før veksling pga trafikken, så må nok legge til 10 sek. Etappetiden gjorde et byks i 93, sikkert fordi jeg var blitt far og levde noen år med minimalt med søvn. Så var det nokså stabilt fram til 2000, men deretter gradvis dårligere. Særlig fra 2005 har det blitt veldig dårlig, men det er vel alderen. Jeg var tross alt bare 23 år i 1982 og nå er jeg på vei mot 60. Må innrømme at fra 82 til 92 betydde Holmenkollstafetten nesten alt. Etter jul hvert år var dette tema på hver eneste økt, og kampen om plassene var steintøff med mange testløp hvert år, og utallige diskusjoner om lagoppstillingen. Skader kom alltid ubeleilig, og mang en gang måtte jeg ty til smertestillende og tape, men heldigvis var motbakkeløping stort sett greit uansett skade. Fortsatt løper jeg i mine New Balance superlette sko som jeg fikk av Falck Muus i 1984. De brukes kun på Lille Besserud og kom aldri på markedet. Jag fikk et testpar som visstnok den gangen var verdens letteste sko. Ellers var skuffelsen stor i 83 da jeg fikk vannkopper en uke før stafetten. Den gang gikk stafetten på radio, til og med starten i Seniorklassen etter elite. Husker reporteren skrek om utøveren som ble løpt over ende og mistet pinnen på 1 etappe. Jeg hoppet i senga. Etterpå fikk jeg vite at det var selvfølgelig Even Tveter som gikk over ende. Tror vi mistet pinnen på en eller annen etappe hver gang de første 5 – 6 årene, og alltid snakket vi om den gode tiden vi ville oppnådd hvis vi ikke hadde mistet pinnen. Fra å løpe på 57 minutter i 1982 løp vi jo på 48.58 i 1990 som hadde gitt 4 plass i eliteklassen i år. Det var et utrolig nivå på løperne i Oppegård det året med 10 mann under 1.16 på halvmaraton, og min tid i Sentrumsløpet på 33.02 holdt til 88 plass totalt. Vi hadde Bjørn Nordheggen i verdenstoppen i tillegg til 8 mann under 16 min på 5000 m, og nærmere 10 løpere som løp 800 meter under 2 minutter.
    Når det gjelder antall 1000 meter jeg har løpt Frode har jeg prøvd å regne litt forsiktig på det. På 80 tallet lå jeg jo på 10x1000 meter pr uke, men har regnet 6 i snitt. Jeg har løpt 6x1000 meter hver mandag siden 1975. Dvs i 35 år. Det blir 312 tusenmetere i året, eller 10920 tusenmetere de siste 35 år. Den beste serien var på Kypros i 1987 da jeg løp 4 stk på 2.51 – 2.53 på bane, riktig nok med 3 min pause mellom hver. Den dårligste var sist mandag da jeg ikke kom under 4 min på en enste en (riktig nok litt forkjøla). Har vel også haltet gjennom noen dårlige serier før om åra når skadene har vært nokså synlige. Dett får være nok mimring for denne gang. For heller ta noen andre historier senere.

    SvarSlett