Jeg har mange ganger hatt følelsen av at jeg ikke har varmet godt nok opp. Men det er vel første gang jeg starter med blodsmak i munnen. Det var nesten så jeg håpet at Runar ikke skulle være førstemann til veksling, så jeg kunne få litt mer tid til å komme til hektene. Runar vekslet som nr 6, etter å ha løpt 1.etappen på 3,26, åtte sekunder raskere enn jeg nettopp hadde løpt på. Standarden var satt. Nå var det bare å følge opp.
Laglederne Gaute og Runar er spente før start.
Per Morten Rennan har løpt flere ultrløp de siste årene. De 1800 metrene ned fra Besserud var derfor å betrakte som rene sprntdistansen. Ved Gressbanen vekslet han med Gaute, også omgjort sprinter for anledningen. Jeg prøvde å tenke postivt, prøvde å finne flyten nedover mot Bislett, men som i avslutningen av 1.etappe, så går det litt for mye nedover til at jeg klarer å løpe fort og teknisk riktig. Som vanlig ble jeg passert av et par mann her. Opp den beryktede Norabakken kjente jeg at kroppen ikke var helt med. Følte at jeg løp veldig dårlig teknisk, glemte nesten alt jeg hadde trent på og kjempet for å holde negaive tanker ute. Det er enda lenge til veksling.
Endelig var jeg oppe selve Norabakken - brattbakken. Men nå starter den siste og avgjørende delen av etappe 2. Herfra og de påfølgende 4-500 meterne til veksling er det veldig mye å hente - eller mye å tape for de som har presset for hardt i bakken. Det går fortsatt lett oppover helt til veksling og det er mange som har latt å lure til å tro at det går lett bare en kommer opp på "flaten" etter Norabakken. Selv garvede eliteløpere har fått merke dette. Jeg husker at en stjerneløper fra svenske MAI stivnet totalt for noen år siden. Han ledet eliteklassen klart på toppen av brattbakken, men parkerte fullstendig inn til veksling og favoritten MAI tapte i realiteten stafetten på dette strekket.
Uten sammenligning for øvrig, det er på dette partiet jeg har hatt min relative styrke. Jeg har aldri stivnet og alltid passert mange lag inn til vekslingspunktet, gjerne lag som har løpt forbi meg før eller i bakken. Men ikke denne gangen. Beina var riktignok ikke så verst, men pust, lunger og kropp for øvrig manglet den spruten som er nødvendig for å gire om inn mot mål.
Riktignok klarte jeg å utligne farten til gruppen foran, og med en siste kraftanstrengelse ble det en slags spurt de siste 100 metrene. Jeg passerte i hvertfall ett lag, tror jeg, og tok litt innpå kobbelet foran, og var lettet da målstreken endelig ble nådd. Ikke fullt så glad da jeg så at jeg uoffisielt hadde løpt ca 5 sekunder svakere enn i fjor. Da løp jeg på 3,44. Det viste seg å stemme.
Lagets nestor og mangeårige oppmann, Kjell Chr. Martinsen, sjekker klokken. Han løp selvsagt sjarmøretappen, 650 m inn til Bislett, på 1,36, kun 3 sekunder svakere enn beste etappetid. 
På 4. etappe hadde vi vårt klart sterkeste kort, Ole Kristian Heggheim. OK løp den 1700 meter lange etappen på 5,08 og hadde suverent beste etappetid i bedriftsklassen. Etter 4. etappe var vi dermed plutselig på 2. eller 3.plass. Forsesongens store mål for Ole Kristian, som vant klasse 35-39 år i Sentrumsløpet, er København maraton 25. mai. Da er målet 2.30.Etterpå sa jeg til meg selv at det blir siste gang jeg løper to etapper med så kort mellomrom. Men jeg var også glad for at jeg tross alt var i stand til å kunne gjøre nettopp det. Ikke alle hadde klart det. Og snart gledet jeg meg storlig over den fine dagen og tuslet nedover igjen til Bislett, der jeg inntok diverse flytende og fast føde. Utrolig bra med gratisservering på alt fra pizza og ferdigsmurte knekkebrød, til vann og restitusjonsdrikker.
Simen Brennhovd i fin stil på den 600m lange sisteetappen, som ble unnagjort på 1,49.Etterhvert som stadig flere løpere inntok Bislett, ble det også hyggelig prat og gjensyn med med andre løpere, før kvelden ble avsluttet med bankett på Beach Club på Aker Brygge, der både vår 5. plass - som beste lag innenfor finansklassen - og damenes seier i bedriftsklassen ble behørig feiret!
Hurra for damelaget vårt som vant bedriftsklassen igjen! Tiden til herrelaget på 56,11 er den beste på svært mange år. Kjempeinnsats av alle! Jeg hadde bare den 30. beste etappetiden, dårligst på laget i så henseende og 23 sekunder svakere enn beste etappetid. En mager trøst kanskje at vi i tidsdifferanse tapte mer til bestetiden på tre andre etapper. Og så var jeg jo tross alt nest eldst på laget. Men det snakker vi ikke høyt om. For til neste år skal jeg løpe fortere!
Se mange bilder i Runar sitt album fra Holmenkollstafetten på Fjesboka.
Jeg vet hva du snakker om Frode.... 2 etapper med kun 5 min mellomrom er for tøft til å prestere optimalt. Skjønner nå sprinterne i langrenn som klager på kort hvile mellom semifinale og finale. Synes du klarte deg utrolig bra med bare 5 sek svakere enn i fjor, jeg fikk virkelig smake det etter lille besserud for IL Try veteran og måtte skuffende se at min etappetid på Besserud ble hele 22 sek svakere enn fjoråret. Der røyk nok 4 plassen vår!!!!!
SvarSlettJeg hadde heldigvis ingen flere etapper å tenke på, kun en svært uvant 650 meter sprint... Åpnet kontrollert og forsøkte å legge inn litt høyere kneløft (som jeg har sett at de gjør på 400 på TV:-), det funket overraskende bra og jeg hadde en god følelse hele veien. Litt for god kanskje, løp alene og var vel ikke 100% i kjelleren ved målpassering, men tiden ble ihvertfall bedre enn etappetiden fra i fjor. Alt i alt godt fornøyd med løpet, og banketten ble kjempebra med særdeles hyggelige løpekolleger fra eget lag og Runars lag fra sentrum.
SvarSlettKjempebra artikkel!!
SvarSlettAll honnør til 15 dyktige løpere som sørget for en etterlengtet topplassering.
Ekstra stor honnør til Ulf og Frode som beviste at de er ekte idrettsutøvere, samt Ole Kristian som leverte en klasseetappe snaut 30 min etter sitt råkjør i Eliteklassen.
Vi får håpe til neste år at vi får nytte av Ulf og Frodes enorme potensial fullt ut. Men var dessverre lite vi kunne gjøre under årets stafett der.
Ekstra klapp på skulderen til 2 herremenn på 30+ som ikke er kjent for sine høye kneløft som leverte på 650m etapper!! :)
Vi får tro og håpe at til neste år slipper vi korte pauser, et friskt og skadefritt lag, samt at vi har fått kjørt enda flere treninger med fokus på hurtighet.
Oppnår vi dette, bør konkurrentene sove dårlig...
Minuset er at undertegnede må trene enda mer for 2011 for å oppretteholde plass på laget, evt overta en av sprintetappene!!
Mvh
Runar
-stolt lagkaptein
Heller ikke hverdagskost å løpe 1800 meter nedover! Jeg varmet opp med mine Saucony konkurransesko, men måtte etter noen stigningsløp i nedoverbakke bytte til turskoa, Nike Lunarglide - med noe mer demping. Angret ikke på det. Tok i mot pinnen fra Ulf, og da var vi på delt 3. plass med PWC. "Motoren" kom dessverre aldri opp i høy nok belastning ned bakkene. Var jeg for feig? Kunne jeg ha presset meg mer? Jeg velger å skylde litt på det fine været, som for min del bidro til triple doser astmamedisin og noe redusert oksygenopptak. Løp jevnt og uten problemer, men det var kanskje en sving jeg burde ha kuttet bedre. Måtte bruke 5.26 på etappen, og leverte pinnen til Gaute som femtemann. Det er litt for langt bak Kjell Christians sterke etappetid fra i fjor på 5.11 ;-) Før neste h.k.stafett må det for min del bli mye mer fartstrening. Både for å ha sjans til å kvalifisere seg, og for å kunne presse ned tida. Tror det er mer å gå på. Utrolig artig og hyggelig å få være med på laget, dagen og kvelden!
SvarSlettMorsomt å lese kommentarene her karer. Jeg har alltid sagt at når jeg kan løpe sjarmøretappen er laget godt nok.... Og med noen små justeringer mht pauser, spasialtreninger m.m. tror faktisk det er mulig å vinne bedriftsklassen!! Var godt fornøyd med å få de gamle beina til å løpe såpass kort uten å tape til noen lag rundt meg. Neste år går (les løper) vi for seier!! ;))
SvarSlett