Året som gikk - et tilbakeblikk

Det Herrens år 2011 var året da jeg virkelig hadde tid til å trene, med et års permisjon fra jobben. Men stod fremgangene i kø av den grunn? Hvordan gikk det egentlig i det året som nylig er avsluttet?
Her er en liten kavalkade i ord og bilder.




Innledningen av året var positivt preget av en ny fantastisk vinter. Skiene ble flittig benyttet både hjemme i Sørmarka og på hytten på Sjusjøen. Men det var til tider kaldt. Fryktelig kaldt. Som her ved Mesnali, der frostrøyken står. Og jeg investerte i mine første skøyteski. Litt som Bambi på isen i starten kanskje, men veldig gøy etterhvert!




Årets første konkurranse var likevel med joggesko, inne i Stangehallen, i innendørs-NM for veteraner. Etter endt dyst kunne jeg legge en ny medalje til samlingen min, med NM-gull på 3000m. Ingen stor prestasjon akkurat, det er jo bare å stille opp og plukke medaljer. Men den som intet våger, intet vinner!

Mars stod definitivt i langrennssportens tegn. På landsbasis først og fremst med et eventyrlig VM i Holmenkollen.  Og for min egen del ble en fantastisk flott vintersesong kronet med  merket i Birken    i mitt come-back!

Nei, det er ikke meg det jubles for her. Ikke er det Petter Northug jr. som kommer "dampende" til høyre heller.....

En uke senere måtte jeg lettere motvillig innse at et halvt hundre år var passert. Huff, jeg er visst ingen ungkalv lenger, bare en halvgammel mosjonist. Ville det også vise seg når seige langrennstak skulle byttes ut med kjappe løpesteg, som kanskje ikke lenger var så kjappe?

Så skriver vi april og løpesesongen er endelig i gang! I sesongens første løp blir det klasseseier på Sørum. Men tidsmessig skulle frykten min vise seg berettiget. Joda, det ville bli vanskelig å matche tidligere dagers tider... Puuuh!

Men milde mai ble en gedigen opptur! For etter bra klaff i Sentrumsløpet med 10.plass på 37.42, ble det fullklaff med
pers og pallen i København Maraton!  For andre gang snek jeg meg under de magiske tre timene og kunne klokke meg inn på 2.58,23 etter et meget veldisponert løp der jeg klarte å presse, presse, presse og skvise sitronen helt til målstreken. Herlig!

Det er sånne dager og øyeblikk som setter en spiss på løpelivet og gir belønning for all treningen.

Jadda, da var det altså fortsatt mulig å perse likevel! Som om det skulle være det viktigste i livet! Noe det selvsagt ikke er. Men for å omskrive et berømt fotballsitat:
Av alt det uviktige i livet, er dette noe av det viktigste! :-)
Når Hanne også løp på 4.01 i sitt livs andre maraton, så ble det ekstra gøy!

Oppildnet av dette dro vi til Beitostølen. Etter mange års fravær var det duket for come-back i Fjellmaraton. Det ble overraskende nok en ny pallplassering, bare 13 dager etter maratonløpet. Igjen fulgte Hanne opp, og ikke minst minstejenta hennes, Marie, som løpsdebuterte med andreplass i Fjelltassen.
Tidlig krøkes!









Selv om tid og prestasjon ikke var i toppklasse, må jeg også trekke frem Kristinaløpet, der det ble en artig dobbeltseier til Ole Kjell og meg på en flott sommerdag i Tønsberg.

Årets stunt var imidlertid min debut som ultraløper i NM i 6-timers løp i august. Det ble betinget suksess rent sportslig, med store krampeproblemer i nesten to timer, men jeg må vel likevel kunne være bekjent av nesten 65 km tilbakelagt distanse og 5.plass i klassen? Og det ble en ubetinget suksess på alle andre måter, ja faktisk et av årets absolutte høydepunkter. Kun Birken og København Maraton overgikk ultraløpet på Romerike på min egen rankingliste.

Mulig at langløpene tappet meg litt for mye for energi og form, for utover høsten ble det litt skuffende resultater rent tidsmessig. Likevel var Hytteplanmila og den uhøytidelige duellen med Tim en høydare! Men tidsmessig løp jeg drøye halvminuttet langsommere i den langt raskere løypen på Ringerike, enn jeg gjorde i Sentrumsløpet, som for første gang ble stående som SB på 10 km....




Sesongen gikk mot slutten, men ny 5 km på Sørum 12. november gikk faktisk to sekunder fortere enn i sesongåpningen i identisk løype i april. Så da hadde jeg jo holdt koken bra, eller kanskje formen var på vei tilbake etter en liten downperiode? Jeg ble i hverfall oppildnet til å ta med enda en konkurranse på tampen, Vintermaraton på Jessheim, og igjen ble det årsbeste etter en av mine absolutt bedre halvmaratonløp, der jeg endelig knep meg under 1.25 igjen etter beinhard mental jobbing og knallhard duell med Steinar!

Så var konkurransesesongen omsider over og gutta kunne slappe av og senke skuldrene.

Men etter noen rolige uker var det på'an igjen med forberedelser til ny sesong. Jeg fikk med meg noen flotte treningsturer på tampen av året, med den 33 km lange 7-kirkersrunden på selveste julaften som rosinen i julepølsen.

Fasit for året 2011 ble 18 konkurranser, i tillegg til 2 SRM, Holmenkollstafetten og Birken. Jeg var "på pallen" i klasse M50-54 halvparten av gangene, hvorav 4 seire, 2 andreplasser og 3 tredjeplasser. Pers i Birken, på maraton og debut og pers på 6-timers.
Alle resultater er oppsummert her.

Joda, idrettsåret 2011 var slett ikke verst!!!

Og så holder jeg jo på å glemme et annet høydepunkt og en aldri så liten milepæl.

Jeg har blitt syklist! 
I hvert fall har jeg kjøpt ny, brukt, sykkel. En topptrimmet doning som ga mye glede i året som gikk, både i marka og på fjellet i min egen private Tour de Seven Seas.
Og i år er jeg påmeldt til Birkebeinerrittet!......