Det vanskelige skovalget

Det nærmer seg Rotterdam Marathon. Nå er det alvor. Og da er det mange viktige avgjørelser som må tas. Ikke minst om hvilke sko jeg skal bruke på søndag.

SKO ER KULT. Her fra expo-en til Oslo Maraton i fjor, 
der jeg endte opp både med de grønne og de blå til høyre....

Skovalget er det viktigste av alle de (u)viktige valgene før et løp. Og på maraton kan det være helt avgjørende. I hvert fall føles det slik. For på en kort 5 km er det liksom ikke så farlig, selv om løpsfølelsen og lette sko selvsagt står i fokus. Men på lengre distanser som maraton blir nesten skoene enda viktigere, med andre faktorer som vekt og demping. Dette er ganske individuelt, men for min del  har jeg erfart at det er viktig å ha sko med en viss demping på maraton, da jeg ellers lett får problemer med stive bein og kramper. Samtidig ønsker jeg ikke å ha for mye demping heller, da det går ut over løpsfølelsen. Skoene må ikke føles tunge. De såkalte mengdetreningsskoene med høy såle og kraftig demping, som har vært oversolgt som de beste skoene til mosjonister i en årrekke, har jeg for lengst kuttet ut, også på trening.

Men hvor langt ned i vekt og såletykkelse tør jeg å bevege meg? Hvilke erfaringer har jeg gjort tidligere? Her er alternativene mine til Rotterdam:

A. Nike Skylon. Mine gamle favorittsko eksisterer dessverre ikke lenger. Pussig dette at skoprodusentene har en tendens til å droppe sine bestselgere etter noen år. (Skylon, Pegasus - som riktignok kom tilbake etter mange år, Puma Prompt, for å nevne noen). Jeg løp med velbrukte Skylon da jeg for første gang brøt dem magiske 3-timers grensen i Frankfurt Marathon i 2008. Da hadde jeg negativ splitt og løp raskest på de siste kilometrene. Jeg har et gammelt par fortsatt, men bruker de neppe denne gangen...

B. Nike sine nye klassikere, Lunaracer, som ikke lenger er så nye. Glimrende sko, hadde det bare ikke vært for en søm som gir meg  gnagsår! Jeg har stort sett brukt Lunaracerne til 5 km og 10 km, men testet de på den siste langturen, og igjen fikk jeg problemer med gnagsår. Så enten må jeg legge på et solid compeedplaster, eller de må droppes. Tror faktisk ikke at jeg tar sjansen, for gnagsåret som jeg har er ikke helt grodd, og jeg kan  risikere å ødelegge hele løpet pga sømmen på innsiden rett foran Nike-emblemet...

C. Saucony Fastwitch, som jeg brukte med suksess da jeg perset i København i fjor. Hvorfor ikke bare gjenta suksessen? Vel, de var gode i det øpet, men jeg synes de ble veldig fort slitt og litt platte. De gir ikke samme løpsfølelsen lenger, og jeg har simpethen ikke kjøpt nye...Kanskje en tabbe?

KUL SÅLE på Fastwitch 5. Kanskje derfor det gikk så bra i Køben?

D. I stedet dro jeg til Løplabbet for å kjøpe Adidas Adios i vinter, som så mange skryter av. Løplabbet hadde imidlertid ikke disse i min størrelse, så i stedet  endte jeg opp med den litt tyngre fetteren, Adidas Boston og et par Brooks, for øvrig etter kyndig og hyggelig veiledning av Sindre Buraas. Forventningene til Boston var store, og på de første øktene var jeg godt fornøyd. Testet dem både på intervaller og lengre turer og planen var å bruke de i Rotterdam, men jeg var ikke fornøyd etter generalprøven i Fredrikstadløpet. Synes da at de var litt for tunge og høye i hælen. Det kan selvsagt henge sammen med dagsformen, men likevel...

E. Adidas Adizero Tempo er imidlertid en tredje fetter, mellom de to i vekt, og en sko jeg har meget god erfaring med. Løp med de på Bislett Indoor 50k og kom meg jo da helskinnet gjennom 4 timer nesten uten kramper. Og jeg har også god erfaring fra bl.a. halvmaraton på Jessheim på vinterføre i 2010, da skovalget også stod sentralt, men da fra andre enn meg. Så lurer litt på hvorfor jeg ikke har brukt de oftere i konkurranser.

VANSKELIG VALG: Vidar Nilsen funderer over hvilke sko han skal bruke før start på Jessheim i 2010. Han brukte ingen av disse, men et tredje par som han hadde med i bagen! 

F. Brooks Launch satt også utrolig godt på foten. Vurderte disse, men også her ble jeg litt skuffet etter noen gangers bruk. Veldig fin til trening, men neppe den ultimate konkurranseskoen for min smale og høye lest, og litt for myke etter min smak.

G. Da gjenstår de to skokjøpene jeg gjorde på expoen i forkant av Oslo Halvmaraton; Asics DS Racer og Asics Tarther. Sistnevnte er lette og fine, men føles raskt litt ustabil med litt for dårlig demping til at jeg tør å bruke på en maraton. Er redd for at det vil gå utover beina på de siste milene.

H. Asics DS Racer derimot, er jeg veldig godt fornøyd med. De sitter godt på foten, er lette og har veldig god løpsfølelse. Jeg har brukt de mye på intervaller og hurtige turer, ikke så mye på langtur, så det blir usikkerhetsmomentet.

Jeg har ikke helt bestemt meg enda, men i skrivende stund går det nok i retning av DS Racer. Nærmest følger gode, gamle Adizero Tempo. Så er det bare å håpe at det holder helt inn. Eller retteres sagt, at beina mine holder helt inn.

AND THE WINNER IS: Asics DS Racer !? - 216 g

OUTSIDER: Adidas Adizero Tempo - 256 g

Andre faremomenter
For beina har ikke alltid holdt, og det er flere farer som lurer. Størst av dem alle er muskelkramper i hamstrings og legger. Huff, dette har jeg virkelig slitt med flere ganger. I Oslo Maraton for et par år siden hadde jeg min livs dag. Innover Frognerstranden med 5 km igjen økte jeg farten. Jeg hadde stålkontroll og en fantastisk følelse, det var masse krefter igjen og jeg visste at jeg ikke ville sprekke. Men akk, hva hjalp det når krampene satte inn et par kilometer senere, ved Tjuvholmen. Derfra og inn måtte jeg stoppe 6-7 ganger for å tøye, i tillegg til at tempoet og steglengden måtte kortes drastisk for i det hele tatt å klare å løpe sånn noenlunde mellom krampestoppene. Og opp siste bakken måtte jeg gå. Dermed glapp både en solid pers og 3-tallet med noen små sekunder... Surt!

Og i min ultradebut i Romerike 6-timers i fjor, der jeg for øvrig skulle "safe" med gamle Nike Skylon, slo krampene inn etter tre timer.

Så nå knasker jeg magnesiumtabletter og håper at kramper og gnagsår holder seg unna på søndag. Og jeg har begynt å fylle opp lagrene. Ingen lavkarbo her om dagen! Men det er deilig å kunne fråtse litt, selv om jeg strengt tatt heller burde gjort det motsatte. For jeg er et par kilo unna matchvekt, og med et par dager til uten trening, med mye spising, så kan det bli en tung tur gjennom gatene i Rotterdam... Men jeg håper  det beste.

Det blir uansett spennende. Og jeg er ikke alene. President Tim Bennett har trent målbevisst i et halvt år for dette løpet, med selverklært og tøff målsetting om 2.55. Reisekompanjong Rune Solheim satser på å holde 4 blank fart hele veien, dvs 2.48. Han perset for øvrig med nettopp 2.55 samme sted i fjor. Og Fredrikstad-duellanten Rolf Bøhn er også på plass, sammen med mange andre nordmenn og enda flere nederlendere. Det blir folkefest i Rotterdam på søndag, men neppe 30 gader varmt, som det var forrige gang jeg løp i Rotterdam i 2007. Da for øvrig daværende Kondis-president Stig Vangsnes gjorde come-back og fullførte i fin stil, dog ikke helt uten dramatikk, siden løpet faktisk ble avbrutt etter 4 timer grunnet utallige heteslag og overarbeidet hjelpemannskap! Stig visste imidlertid råd og snek seg forbi sperringene og fullførte! Men det er en annen historie...

På søndag blir det ingen heteslag. Det er meldt 4 grader og vind i Rotterdam. Jeg tar med lue og hansker!

ROTTERDAM MARATHON 15.4.2007.  Det var varmerekord for april måned med 30 grader og sol. Her har jeg  fått solbrillene på og Dag Spilde som hare.

Noen som har synspunkter og tips om disse eller andre sko - og annet utsyr? 

Hva er viktigst å passe på i dagene før et maratonløp? Og på selve løpsdagen?

Det er sikkert mange som har meninger her - og enda flere som lurer på mye.

Kom gjerne dine innspill eller spørsmål i kommentarfeltet!