Permisjonen som ikke var permisjon
Livet gir og livet tar og kan være ganske tøft i blant. Permisjonsåret mitt ville jeg ikke vært foruten. Men i min enfoldighet trodde jeg jo at en permisjon var nettopp det; en permisjon. Men det gjelder visst ikke for arbeidsgiveren min. Der tolker man regelverket annerledes. Vel, aldri så galt at ikke det er godt for noe. Jeg får i hvert fall lønn igjen nå. Og dermed har jeg mer tid til trening enn folk flest en stund til. Så kanskje er jeg heldig likevel, når alt kommer til alt?
Sportslig tilbakeblikk
Femti, feit og ferdig?
Men det har da vært noen lyspunkter også. Og de har stort sett vært lange, bokstavlig talt. Aller høyest henger nok persen fra København Marathon i mai på 2.58,53. Og da snakker jeg ikke om pers etter fylte femti. Veldig godt fornøyd med den prestasjonen. Som en god nummer to kommer nok Birkebeinerrennet. Under drømmegrensen her også og godt innenfor merkekravet, noe som var over all forventning. Jeg må også si meg bra fornøyd med min debut som ultraløper i Romerike 6-timers der jeg klarte nesten 65 km, særlig siden jeg slet veldig med kramper underveis.
Veien videre
Hva høsten bringer er mer usikkert. Jeg merker at jobbsituasjonen tapper meg veldig for energi og sliter mentalt. Utakk er visst verdens lønn, etter 19 år i konsernet. Men jeg får prøve å tenke positivt og fokusere på det jeg kan gjøre noe med. Noe av det er å fortsatt holde meg i god form. Men jeg orket ikke å stille verken i Årungen Rundt eller i Drammen i helgen og formen føles sjaber. Prøvde meg på en liten mølleintervalltest forrige uke, men klarte ikke å holde 4 blank fart på noen av intervallene... Batteriene er flate.
Men jeg skal tilbake. Nå lurer jeg på hvilke løp jeg skal plotte ut for høstsesongen. Det er jo kanskje på tide å bestemme seg. Først blir det nok "10 for Grete" eller halvmaraton i Oslo siste helgen i september. Det store spørsmålet er hvilket maratonløp jeg skal løpe i høst. Køln 2.oktober har fristet, men det kommer nok litt for tidlig. Dessuten skulle jeg gjerne fått med meg noen av de fine høstløpene her hjemme av litt kortere distanser, som Hytteplanmila, Furumomila eller Nøklevann Rundt, som alle er kjempefine og koselige løp.
 |
| Fra Hytteplanmila i fjor, foreviget av Kjell Vigestad. I bakgrunnen lurer en velkjent skikkelse... |
Så kanskje løsningen blir å bruke en eller flere av disse som oppkjøring til et senhøstes maraton. Mest nærliggende er kanskje Frankfurt Marathon 30.oktober, som jeg har svært gode minner fra, etter at jeg brøt 3-timers grensen her for første gang i 2008. Jeg var ikke den eneste. Alle seks i "Team Savoy" løp på under 3 timer.
Gode maratonalternativer i høst er Amsterdam eller Poznan 16.oktober, Venezia 23.oktober, Firenze 27.november eller Lisboa 4.desember. Hvis jeg klarer å holde trøkk og motivasjon oppe så lenge, da.
Det avhenger også litt av hva som skjer på jobbfronten. Forhåpentligvis vil ting være mer avklart når vi skriver november måned, løpesesongen definitivt går mot slutten og det nærmer seg en ny skisesong.
Den som lever - og løper - får se.
 |
| Jeg løp forbi her under Amsterdam Marathon i 2009. Kanskje blir det ny tur gjennom vakre Vondelpark i høst? |
Er det andre som lar seg friste av en høstmaraton, så gi gjerne et ord!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar