Tour de Seven Seas

Det ble ikke noe Birkebeinerritt på meg. Men uken etterpå, når betennelseskuren var over, tråkket jeg ivrig i vei i Ringsakerfjellene i andre bolk av sommerenes helt lokale sykkelritt; Sjusjøen Rundt! Med mange herlige etapper på programmet.

Tour'en gikk for det meste på grusveier, selv om jeg her har forvillet meg litt ut i terrenget!

Sjusjøen regnes først og fremst for å være et eldorado for langrennsfolket. Og det er det. Men det er fantastiske muligheter sommerstid også, både med joggesko, terrengsko eller med sykkel "på beina"! I sommer har jeg utforsket en del sykkelruter i min egen lille tour. Rutene er mange og flotte. Jeg har sjekket ut de lette traséene hovedsaklig med grusvei. Skjønt lett og lett. Det er mange og lange bakker som krever sin mann (eller kvinne). Så får jeg heller senere driste meg mer ut i terrenget. Store deler av UltraBirken går jo i nærområdene, bl.a over Lunkefjell (der jeg bare har løpt) og Nevelfjell. Det får kanskje inkluderes i noen av etappene til neste år. For dette ga absolutt mersmak og frister til gjentagelse.

Her er noen smakebiter fra sommerens Tour de Seven Seas:

Prolog: 32,4 km
Mellsjøen - Nordseter - Sjusjøen - Rømåsen.

Nevelvann, før utforkjøringene til Nordseter.

Fra Kuåsen gikk turen bortover Birkebeinerveien til Elgåsen, deretter forbi vakre Mellsjøen og idylliske Nysætra til Reinsvannskrysset, med utsikt til Hafjell og Pellestova. Her tar vi til venstre og passerer Nevelvann (bildet), før grusveien går over i asfalt ned til Nordseter. Selv om det var oppholdsvær, var asfalten helt våt. Det må ha vært en kraftig lokal skur like før. Ikke helt høy i hatten "suste" jeg ned de bratte og våte asfaltsvingene, men det gikk heldigvis greit. Deretter følger en like bratt og enda lenger oppoverbakke, der det bare var å tråkke til i 12-13 minutter før jeg var på toppen og det flatet ut mot Sjusjøen. Ved Sjusjøkrysset tok jeg en ekstrasløyfe nedom bommen ved innkjørselen til Natrudstilen, for så å ta grusveien opp nye bakker til Rømåsen, og tilbake til Kuåsen over Storåsen.

Dette kan være en tøff og kupert temporunde, eller rett og slett en fin sykkeltur som ikke er altfor lang. Selv tok jeg det relativt rolig siden det var første tur etter betennelseskuren, men tråkket bra på i flere av oppoverbakkene.

Kongeetappen: 74,5 km
Sjusjøen - Mesnalitjern - Hamarsetra - Kvarstad - Øvre Åstbru - Storstilen - Elgåsen

Dette var kanskje Tour'ens høydepunkt. Starten gikk forbi Sjusjøen og inn på grusveien som fører forbi Mesnalitjern. Her er et artig parti med noen friske nedoverbakker der det kunne gått skikkelig galt. Jeg overvurderte nok mine utforegenskaper og oppdaget litt for sent at farten var litt for stor og at veien foran meg var både steinete og hullete, med mye løsgrus som gjorde bremsing eller svinging til en svært risikabel affære. Heldigvis holdt jeg fingrene unna bremsene, hodet kaldt og satset på at sykkelen ville klare brasene. Det gikk heldigvis bra! Jeg pustet lettet ut og roet ned farten betraktelig i resten av unnabakkene. Tør ikke tenke på hva et fall der kunne resultert i..

En annen fare som stadig dukket opp var flokker med svære kyr og (okse)kalver. Flere ganger måtte jeg sykle mellom de store dyrene, klar til min livs sprint hvis de skulle angripe... Disse var heldigvis bare fredelige.
Skjønt, med hytte på Kuåsen er det vel bare å venne seg til selskapet :-)

Ved Bleka stakk jeg inn på nye områder sørøstover, passerte forbi oversvømte myrsletter ved Dempeni (passende navn?), før kursen igjen gikk nordover til Hamarsætra, langs naturreservatet Endelausmyrene og mot Kvartad. Etter 46 km tok jeg en velfortjent (?) pust i bakken, rastet ved et idyllisk vann som var tilrettelagt for handicappede og synes det passet bra for meg akkurat da. For solen var kommet frem og det var rett før jeg sovnet på benken...

Fin rasteplass like ved Kvarstad.

Litt stiv og støl og øm i baken var det ganske tungt å komme i gang igjen etter hvilen. Men det glemte jeg raskt, der jeg syklet videre langs og over idylliske Åstaelven, helt til Øvre Åstbru. Deretter satte jeg kursen sør- og vestover igjen, til kjente birkebeinertrakter ved Storstilen og rosinbakkene, som denne gang føltes adskillig tyngre enn tidligere i sommer. Hjemme på Kuåsen kunne jeg loggføre årets lengste tur, nesten 75 kilometer. En kjempefin og variert runde som trygt kan anbefales.

Storstilen, like før rosinbakkene. Hytten på seteren er til salgs, så hvis noen vil ha en ekte seterhytte med unike muligheter til å trene i rosinbakkene, så er det bare å slå til!

Klatreetappe: 41,1 km
Elgåsen - Øvre Åstbru - Hornsjø - Reinsvann - Kroksjøen

Siste dagen la jeg inn en kortere runde. Syklet nå motsatt vei til Øvre Åstbru før jeg la kursen nordover inn i Øyerfjellene, for så å ta av i retning Hornsjø. Her er det en temmelig lang og sugende klatring, som minst må være av andre kategori... Fra Hornsjø syklet jeg den flotte løypen forbi Snultrakrysset til Reinsvannet og retur langs Mellsjøen. Det ble omtrent en maratondistanse, så her har vi en alternativ maratontrasé som ikke akkurat vil være av de letteste. Kanskje jeg skal prøve den, med joggesko, som oppkjøring til mitt neste 6-timersløp?

Ved Reinsvannet, før (eller etter) bakkene opp (eller ned) fra Reina.


Her er også noen andre sykkelruter og smakebiter fra første del av etapperittet tidligere i sommer;

Tempo 24 km: Nordseterrunden
Som prologen ovenfor, men uten ekstrasløyfen nedom og oppom Rømåsen. Grus og asfalt, med den tøffe "mørdarbakken", stigningen på drøye 10 min fra Nordseter mot Sjusjøen, som et slags høydepunkt....



Utgangspunktet for alle turene er Kuåsen / Kroksjøen.
Vakrere "start- og målområde" enn Fjellelven nedenfor demningen skal en lete lenge etter...

  
Ljøsheim Rundt, ca 45 km
Sjusjøen - Mesnalitjernet - Ljøsheim - Storstilen - Elgåsen

En veldig fin rundløype med første del som i "Konngeetappen", men der en sykler videre nordover ved Bleka, og opp seige stigninger opp Lauvlia til Ljøsheim. Her kan en enten ta en pust i bakken ved det fine Store Ljøsvannet (bildet under) eller evt stikke innom Hygga for en sjokoladebit og en kopp kaffe. Deretter følges grusveien over Grunnåsen, før den kommer inn i Birkebeinerrittløypen i Kvarstadlia, og går videre til Storstilen og rosinbakken.



Liten spisepause og påfyll av drikkeflasken ved Store Ljøsvann.


I Birkenløypen t/r - ca 65 km
Elgåsen - Kvarstad - Øyunden - Nysetra t/r
Målet med denne turen var å gjøre meg mest mulig kjent med Birkebeinerrittet, så jeg syklet den lille kilometeren fra hytten til Birkebeinervegen og fulgte Birkebeinerritt-traséen i retning Rena, til jeg hadde syklet drøye 3 mil, et stykke forbi Nysetra (bildet), der jeg gjorde vendereis.

Ved passering Nysetra er det 52 km igjen av Birkebeinerrittet.
Jeg hadde her syklet ca 3 mil og snudde noen kilometer senere.

På tilbaketuren syklet jeg dermed riktig vei for Rittet, først i fint skogsterreng forbi Nysetra og Øyunden og ned til Åsta, før stigningene opp fra Kvarstad og rosinbakkene kommer på rekke og rad. Rosinbakkene ble unnagjort på knappe 9 minutter fra bunn til øverste topp denne dagen, som er uoffisiell pers.



Idyll langs Åsta like ved Kvarstad.

Da jeg for to år siden stod på Storåsen og heiet frem løperne i Birkebeinerrittet, var jeg så imponert både over tempoet i eliteklassen, og at de stod og tråkket oppover bakkene, etter å ha syklet ca 7 mil. Når jeg nå selv nærmet meg Storåsen etter drøye 6 mil, følte jeg meg faktisk så fin i kropp og bein at jeg la jeg inn et ekstra drag til toppen av Storåsen. Nå var det min tur til å stå og tråkke opp bakkene! Herlig når kroppen repsonderer slik som denne dagen. Der og da bestemte jeg meg egentlig for å sykle Rittet!



Nå skulle imidlertid et 6-timersløp og påfølgende betennelse sette en effektiv stopper for det.
Men til neste år, da stiller jeg, forhåpentligvis...

Hitfjellet rundt; 51,3 km
Elgåsen - Mellsjø - Hornsjø - Pellestova - Elgåsen

I sykkel-land!!

En kjempefin rundtur. Etter den bratte bakken opp fra Reinsvann syklet jeg rett frem, forbi Koltjernet, Kruggrud og Snultrakrysset til Hornsjø, der jeg tok avstikkeren nedom høyfjellshotellet og unnet meg en drikke- og spisepause i en fluktstol utenfor hotellet, med vakker utsikt over selve Hornsjø og fjellene bak. Etterpå syklet jeg Øyerveien, rundt Hitfjellet og Reinsfjellet, med ny avstikker til Pellestova, der det også er fine muligheter for stopp.

Kakaoen på Pellestova er nydelig! Ikke sant, Harald? Vi smakte på den på en av skiturene våre i vinter, så jeg måtte selvsagt sjekke om den var like god på sommerføre. Det var den. I hvert fall nesten.



Dersom kakaoen er hovedmålet kan en selvsagt ta strake veien til Pellestova og samme vei tilbake, noe som fra Kuåsen blir ca 4 mil, eller ca 45 km t/r fra Sjusjøen.



Hanne var med på noen av etappene og drømmer om Birkebeinertrippelen.
Hun har en jobb å gjøre i utforbakkene, men oppover var det ikke lett holde følge
den drevne spinninginstruktøren når hun tråkket til!



Jo, mulighetene er mange. Og det skal visst være minst like fint i Øyerfjellene, videre nordover fra Øvre Åstbru. Dette, og terrengsyklingen, får jeg utforske ved en senere anledning.
Jeg gleder meg allerede!

Hvis noen av leserne har flere gode forslag til sykkelruter, må dere gjerne dele det med oss!