Helt i hundre...

Gøy på landet, heter det visst, jeg vil heller si gøy på fjellet. I helgen var det "tett på" Birkebeinerløpet, men for egen del prioriterte jeg trening. Og det sosiale, selvsagt. Ikke verst da å kunne loggføre akkurat 100 km på tre dager, riktignok inkludert en lang sykkeltur.

Langtur og vorspiel
Jeg dro tidlig til Sjusjøen slik at jeg fredag fikk lagt inn en langtur, med tanke på at intensjonen fortsatt er å delta i et høstlig maraton. Fire uker etter min siste langtur, som riktignok var på 65 km, var det på høy tid. Ringsakerfjellene er perfekt for slike turer på grusveier. Denne gangen løp jeg i retning Hornsjø og Snultra, for de innvidde, og snudde etter drøye 15 km. Med kun to små geltuber som medbragt føde, men med mange vannposter underveis, ble jeg temmelig sliten mot slutten og angret på at jeg ikke tok i  mot tilbudet fra to campere om en kaffetår på tilbaketuren. Men krampene holdt seg i hvert fall borte og det ble en kjempefin langtur på 31 km på nesten tre timer, så snittfarten var med andre ord svært moderat.

På kveldingen ankom Liv og Gaute til tradisjonsrik før-Birkebeinerløpet-kveld med kylling, ris og rødvin som sedvanlig oppladning. Ja, nå kunne jo jeg innta et par glass med god samvittighet, for jeg skulle jo ikke løpe Birkebeinerløpet morgenen etterpå. Jeg skulle bare få med meg stemningen og ta noen bilder, før sykkelen ventet. Men mine gjester lot seg heller ikke affisere nevneverdig av det faktum at de skulle ut på sitt 14. og 10. Birkløp. Neida, der i gården tok de både vinen og løpet på ren rutine :-) Det ble i hvert fall en svært så hyggelig kveld.

Lørdag var Gaute oppe grytidlig etter årets første frostnatt? Skjema ble fulgt til punkt og prikke, både hva gjaldt forberedelser og selve løpet etterpå, må vite. Gaute løp meget bra på 1.42 og cruiset inn til enda et merke med 15 minutters margin. Det må ha vært rødvinen som gjorde susen! Liv derimot sjanglet formelig og datt over mål, men det skyldtes kramper i begge bein, og hadde ingen ting med vinen å gjøre! Godt kjempet! Kun noen minutter bak merkekravet. Men du hadde en veldig fin tur, sa du etterpå. Det er det viktigste...tross alt!





Mer fra Birkebeinerløpet
Joda, det er artig med Birkebeinerløpet, om du løper selv eller er tilskuer. I år satt i hvert fall Harald og meg i hver vår godstol og heiet løperne frem. Harald stakkar, som hvert eneste år er inne blant topp 5, de som setter merkekravet i klassen sin, og med alle medaljevalører i premiesamlingen, for han kriblet det nok litt ekstra i løpefoten. Men humøret var upåklagelig og formen også sakte, men sikkert på rett vei, noe ryper og trost (!) fikk merke.


SYNKRONLØPING: Bereket i tet foran Sompol (skjult), med Øystein Sylta jagende bak.

De tre første har alt en stor luke til resten av teten, der Arne Post er skjult som nr 4 i rekken.

Så kommer Carl Fredrik i fint driv, selv om stive lårmuskler ikke spilte helt på lag.

Trond Inge leder an neste felt.


...og så kom sykkelen frem
Etter at Carl Fredrik, Håvard, Rolf, Gaute og Trond Inge, i den rekkefølgen tror jeg (i hvert fall var det rekkefølgen dem i mellom i mål), samt en rekke andre kjente og ukjente løpere hadde passert oss, ga jeg meg i kast med dagens sykkeltrening. Beina var overraskende bra, men gårsdagens tremilstur satt nok likevel i kroppen, så det ble en rolig langtur med flere stopp både for å hvile og for å nyte den flotte naturen i godværet. Jeg holdt meg imidlertid til turplanen og kunne sykle inn på tunet på Kuåsen etter 61 km.




RAST: Ved Store Ljøsvann


Banketten
På kvelden bar det tilbake til Lunkeveien og hytten til Harald, der Hagen senior og junior, og verten selv, allerede var i full sving på kjøkkenet med dagens pastamiddag. Carl Fredrik var den eneste av oss som hadde løpt, men han forsvarte til gjengjeld æren for hele gjengen med sin 3.plass i M20-24 og SEIER i trippelen som Årets Superbirkebeiner i samme klasse (selv om han fortsatt bare er tenåring..). Unge Hagen avanserte sogar til 5.plass totalt i trippelen, der for øvrig vår felles sambygding Arne Post vant overlegent. Det ble enda en svært munter og hyggelig kveld, denne gang helt uten rødvin.

Påplusset en rolig restitusjonstur langs Sjusjøvannet søndag, for å få løpt litt med stakkars Mira også, som jo ikke fikk være med hverken på langturen eller sykkelturen, så endte helgen "helt i hundre", med akkurat 100 km tilbakelagt enten med jogegsko eller sykkelsko.

Det gjorde godt, for både kropp og sjel. Takk for laget!


TØRST: Gjett om denne kalde colaen smakte godt ved Øvre Åstbru, etter nesten fem mil.
Bare alkoholfritt på banketten også!