Medaljedryss til gjengen på Lørenskog!

- Nå med reportasje og flere bilder -

Mitt første Lørenskog halvmaraton ble en positiv opplevelse, til tross for særdeles surt og kaldt vær med regn og vind på lørdag. Det ble sølv i det innlagte KM for Akershus i klasse M45, der vi tok storeslem med gull til Harald, sølv til meg og bronse til Steinar. Gull ble det også til Vidar i klassen over, og veldig overraskende og hyggelig dobbeltgull til Trond Inge, som vant både senior og veteranklassen for Oslo friidrettskrets! Dobbel medalje både i senior og veteran også til Dennis, så det ble litt av en medaljefangst på gjengen denne dagen!

En glad og fornøyd veterangjeng som forsynte seg grovt av medaljefatet i det innlagte KM for hhv Oslo og Akershus friidrettskretser. Fra venstre Trond Inge (gull i senior (!!) og gull i veteran klasse M45 for Oslo), Vidar (gull i M50 for Akershus), Dennis (bronse i senior og sølv i M45 for Oslo), Harald (2.plass totalt i løpet, sølv i senior og gull i M45 for Akershus), Steinar (bronse i M45 for Akershus) og meg selv (sølv i M45 for Akershus). Litt av en gjeng!


Harald og Trond Inge ankommer Lørenskog.

Jeg stilte til start med litt bange anelser og uten de store forventningene. En ting var det ufyselige været. I tillegg satt 3-milsturen fra onsdag fortsatt i beina. Trodde jeg, i hvertfall. Og jeg var rett og slett veldig trøtt og sliten på morgenkvisten.

Selv om det var 8-9 grader, var det ikke snakk om å løpe i korte ermer denne dagen, selv om enkelte hardhauser som Trond Inge valgte den varianten. Kanskje ikke så rart at Trond Inge hadde sitt beste løp for sesongen, han MÅTTE rett og slett løpe så fort for å holde varmen! Jeg valgte langermet supertrøye med OI-singlet'en utenpå, knekorte tights og hansker, men droppet i siste liten kompresjonsknestrømpene i regnværet.

Jeg kom fint ut fra start på gangveien fra Hammer skole
(Foto: Olav Engen)

Oppvarming ble det dårlig med. Den bestod stort sett av å løpe de 400 metrene fra Hammer skole og ned til start, samt å slå en god gammaldags floke, for å få nok blod i fingrene til ikke å fryse. Jeg var litt overrasket over at det gikk såpass lett fra start av, og jeg befant meg uvant langt fremme de første 500 metrene, før Harald, Trond Inge, Vidar og Steinar etterhvert kom sigende forbi i tur og orden. Jeg justerte farten bortover grusveien etter en drøy kilometer og inn i det litt gjørmete stipartiet. Like etterpå ble jeg både overrasket og glad da Ole Kjell kom opp på siden. Jeg trodde han lå i klyngen 100 meter foran meg, men da fikk jeg jo selskap likevel, i hvertfall et stykke. Sammen med 4-5 andre fant vi et relativt behagelig tempo på førsterunden, hovedsaklig i comfortsonen, og passerte 10 km på ca 42,20.

Ja, det var surt og kaldt på Lørenskog.

Ole Kjell annonserte at han hadde tenkt å øke tempoet etterhvert, og jeg bestemte jeg meg for å prøve å følge så langt jeg klarte. Men inn på grusveien etter drøye halvløpt, økte han så markert at den lille gruppen vår sporenstreks ble sprengt i fillebiter og var plutselig langt bak oss. Jeg hadde store problemer med å henge på selv også, men heldigvis var OK mer ute på en hard treningsøkt enn knivskarp konkurranse denne dagen, så i stedet for å male meg også i stykker, senket han farten og nærmest ventet på meg før gjørmepartiet, så jeg fikk roet meg ned. Men det gikk rimelig raskt unna når vi igjen var ute på asfalten i det småkuperte terrenget som nå fulgte i noen kilometer.

Vi hadde nå dessuten fått motiverende los på gruppen foran med Steinar og Mosjonisten Espen (på bildet, tatt av Hjalmar Ripe) , som plutselig snur seg, ser oss og utbryter, "Der kommer han!!"

"Steinar, nå kommer vi"! svarte Ole Kjell, og dro på litt ekstra. Litt "gøy" må vi jo ha det underveis! Nå gikk det virkelig unna, tror kilometertiden var nede i 3,50. Jeg bet tenna sammen og tenkte at det fårt bære eller briste, men jeg var lite lysten til å slippe ryggen til OK nå. Steinar prøvde å øke litt, presset sin egen kilometertid ned i 4 blank, hans raskeste, men måtte likevel slippe ganske umiddelbart.

Jeg var langt fra sikker på at dette skulle holde, men mobiliserte litt ekstra opp bakkene og tok meg (og Ole Kjell) inn igjen når det gikk litt nedover. Plutselig kom en fyr i rød Modum-drakt susende forbi oss. Jeg skjønte lite, og litt senere, når vi løp fort i det lette partiet etter ca 18 km, kom en ny kar fossende forbi i adskillig høyere tempo enn oss. Og vi løp jo fortere enn alle andre rundt oss på dette tidspunktetet. Hva var dette for noe? Det viste seg selvsagt å være Blom og Preststulen, to av de uheldige som hadde løpt feil og mistet topplasseringer. Synd at slikt skjer, men det ga jo Trond Inge sin gyldne sjanse til heder og ære.

Jeg klarte å bite meg fast i ryggen til Ole Kjell hele veien inn, og var sogar oppe og dro i noen perioder. Den andre milen gikk ca halvannet minutt fortere enn den første. Det nærmet seg mål og jeg begynte å mobilisere for en vennskapelig sluttspurt, men OK var ikke i spurtemodus og ga seg uten kamp. Opp siste bakken tok jeg opp jakten på en rød skikkelse foran meg, kunne liksom ikke dy meg, men han var obs på den gule faren bakfra og hadde akkurat nok krefter igjen til å slå om og holde unna. Hadde jeg startet spurten bare 10 meter før skulle jeg tatt han, men skitt au. E det så nøye då?


Tiden ble 1.27,52, en av mine svakere halvmaraton rent tidsmessig, men årsbeste, siden det er første og trolig eneste jeg løper i år. Jeg var likevel fornøyd med dagen, og særlig med gjennomføringen, og takker her Ole Kjell som tauet meg rundt løypen for inspirerende drahjelp og en fin reise.

Er det mulig at OK virker en smule mer uanfektet enn meg?? (Bildet: Olav Engen)


Og etterpå var det hyggelig samvær med kaffe, vafler og premieutdeling. Grattis igjen til Harald, Vidar og Trond Inge i særdeleshet, for strålende løp. Mer enn godkjent også til Dennis, Steinar, Ole Kjell og meg selv. Og Mosjonisten himself  da, med årets niende halvmaraton under 1.30.

Steinar, Trond Inge og Vidar var raske til å fylle opp lagrene med vafler, kaffe og cola.

Marit Bjerknes og Olav Engen, begge fra Romerike Ultraløperklubb

Etter premieutdelingen fikk jeg anledning til å takke Marit Bjerknes personlig for at hun fant mobiltelefonen min i Håkons Hall etter Birkebeinerløpet / NM terrengløp tidligere i høst. Jeg har tidligere takket og kommentert i denne reportasjen  på Olav sin blogg Krampegammeln etter UltraBirken. En artig historie.

Begge disse er ultraløpere som synes halvmaraton er litt knapt. Olav hadde sogar planlagt å løpe alle de 10 løpene i Vinterkarusellen på ett døgn, starte kl 04.00 på natten og avslutte med Lørenskog halvmaraton! Den nyopererte hælen satte en midlertidig stopper for det. Men 30.desember planlegger Olav et nytt stunt under Vinterkarusellens 4.løp fra Jessheim.

Følg med, følg med! Og god bedring med hælen til Krampegammeln!


6 kommentarer:

  1. Kjekke karer. Gratulerer med medaljefangsten. mvh Steinar

    SvarSlett
  2. Takk for nok sen sosial happening, denne gang på Lørenskog. Det var mitt første løp der, og et veldig spesielt løp med en haug med ulike resultatlister ut fra et og samme løp. Det kan vel ikke finnes maken?

    Frode var veldig tøff i starten og lå langt framme etter et par hundre meter i slak motbakke, for deretter i sin sedven legge seg et stykke bakpå for å samle krefter til 2.runden. Det var ialllefall en grunn for meg til å holde farten oppe på 2.runden, men du kom jo aldri. Jeg la meg deretter i rygg på Dennis som lå i rygg på Vidar som lå i rygg på Harald som til ham å være både ift kapasitet og sedvane åpnet særdeles rolig. Deretter ble det en luke mellom Dennis og Vidar, og da valgte jeg å løpe opp til Vidar og ta hans rygg isteden. Deretter ble det en luke fram til Harald, men jeg vurderte aldri å tette den luken da jeg visste at jeg ville få mer enn nok med å følge Vidar. Og etter 4km økte han tempo så mye at jeg måtte ut av Comfort sonen hvis jeg ville henge på ham, og det var alltfor tidlig i løpet til den slags unoter. Det gjelder å ha en hyggelig tur nesten helt inn til mål. Deretter er det ikke så mye å berette. Jeg løp alene resten bortsett fra et lite besøk ved 8km av en enda slowere starter enn Frode som la seg mellom Vidar og meg, attpå til i min klasse, men uten at det rokket ved gullmedaljene. Snakket med ham etterpå, og persen var 1.12, så det var ikke noe nederlag å la ham slå meg. Ellers holdt jeg farten oppe av frykt for å bli tatt igjen av Dennis, Frode og Steinar, og av frykt for å bli nedkjølt. Jeg løp i samme fart hele veien til mål og hadde en fin tur, men siste 5km var jeg nokså kald og stiv i legger, lår og hender, så jeg fikk nesten ikke varmen igjen før jeg var hjemme i min egen stue. Veldig fornøyd med mitt beste løp sien Fredrikstad maraton ifjor.

    SvarSlett
  3. Fredrikstad HALV-maraton skal det være

    SvarSlett
  4. Hei folkens !
    Takk for hygglig samvær igjen, og gratulerer med medaljedrysset, gutter. Det sosiale rundt løpene er en av grunnene til at jeg gidder å holde på med dette år etter år. At vi samtidig er en relativt godt trent "gubbegjeng" som hevder oss i klassene våre gjør det ekstra motiverende. Dere er en flott gjeng ! Er godt fornøyd med løpet i år. Til og med noen sekunder raskere enn i fjor. Fine forhold for en som liker kjølig og fuktig vær. Litt småsurt i vinden, men jeg frøs aldri. Kneet har fått et lite tilbakefall av fjorårets plager, pussig at det skjedde etter samme løp også i fjor. Men nå er jeg ekstra obs og kjører på med øvelser og behandlinger. Hvis jeg igjen havner på sidelinja i vinter vet jeg ikke helt om jeg orker å starte forfra igjen. Neste utfordring blir (kanskje....) Jessheim. Ha en flott uke !

    SvarSlett
  5. Takker også gjengen for hyggelig lørdag. Dette er i alle fall bedre for meg enn å sitte forran tv skjermen å se på tippekampen, selv om det også kan være kos da. En bra øvelse før Firenze dette her. Gleder meg allerede til 5km.I dag var Dennis og jeg nærmest statister på langrennstreningen. Ikke mye krutt i elghufsene våre. Vi løper vår ukentlige langtur som blir litt kortere til Torsdag med utgangspunkt fra Bøler (haraløkka) ca kl 18. Intervaller i e-hallen venter jeg med til starten av desember. Etter Firenze. Ellers reiser jeg for å besøke Marius på Lepsøy utenfor Bergen til helgen. Da blir det vel også noen mil.

    SvarSlett
  6. Vidar, håper kneet ditt ikke streiker igjen. Uansett veldig imponert over at du løp raskere enn i fjor i det været og med de skadeproblemene du har hatt i første del av sesongen! Så det ser ikke ut til at det setter deg nevneverdig tilbake selv om du må begynne forfra igjen. Gutten mot strømmen! :-)

    Harald, torsdagens langtur blir på asfalt og grus, og ikke noe i terrenget? Men hva er en litt kortere langtur denne gangen da? Det sa du jo sist også.. Da ble den 34 km for dere og 29 km for meg... Men du hadde rett! Jeg følte ikke at det hemmet meg vesentlig på Lørenskog.

    Har forresten lagt ut reportasje på kondis også nå med bilder fra bl.a. premieutdelingen.

    SvarSlett