Barmarkstrening på Sjusjøen

Endelig kom jeg meg til fjells igjen. De siste forberedelser til vinteren skulle gjøres og veden måtte på plass i hytten. Men selvsagt ble det tid til turer og trening også, og det ble noen uforglemmelige dager i et nydelig høstvær. Snø derimot, så jeg ikke snurten av, ikke så mye som et snøfnugg. Og det mens meldingene tikket inn om snøkaos og 10 cm i Bergen! Pussige greier. Men hva gjør vel det? Vinteren kommer tidsnok. Nå kunne jeg i stedet nyte høsten og forlenge barmarkssesongen litt til.

Onsdag 20.okt - Hurtig, 13 km
Jeg kom frem til hytten på ettermiddagen, akkurat tidsnok til å rekke en drøy times løpetur i skumringen. Det var ganske kjølig med flere minusgrader, så for å holde varmen måtte jeg løpe ganske fort. Jeg løp til bommen ved Elgåsen og videre til Mellsjøsetra og Mellsjøhøgda. Nydelig utsikt fra toppen og jeg fant til alt overmål en ny sti ned igjen, slik at det ble en liten rundtur ut av det. Den vakre solnedgangen måtte foreviges, selv om det var kaldt for frosne fingre. Men ingen blogg uten bilder!

Mellsjøhøgda og Mellsjøsetra i kjølig, men fin høstskumring.

Solnedgang over Mellsjøen og Mellsjøsetra.

Månen kom opp etterhvert og jeg måtte løpe fort for å holde varmen på tilbaketuren.



Torsdag 21.okt - Rolig langtur, 19 km

Dagens tur startet fra Kiwi-butikken og langs Sjusjøvannet. Midtveis på runden rundt vannet la jeg inn en impulsiv avstikker opp til Sollifjell. Nytt og spennende terreng, tenkte jeg - her har jeg aldri løpt før. Og for en utsikt det var fra toppen! Vel nede igjen løp jeg resten av Rømåsrunden og videre til ny fin utsiktspost mot Mesnali. Tilbake til Sjusjøen etter 2 timer og 10 minutter viste GPS-en stusselige 15,2 km. Så selv om jeg ikke stopper klokken når jeg tar bilder og nyter utsikten, så gikk det ikke akkurat fort. Men det var heller ikke meningen. Dette var en kose- og nytetur. En naturopplevelse, som samtidig ga fin trening, for jeg var rimelig sliten på slutten. Dette er livskvalitet.

Påplusset min daglige løping med Mira i nærområdene kunne jeg loggføre ca 19 km.

Nordsiden av Sjusjøvannet.

Fjellelven renner ut i Sjusjøvannet i strie strømmer.

Over myrpartiene på østsiden av vannet var lange strekk av plankestien belagt med is...

Sollifjell, 969 m.o.h. med panoramautsikt til Sjusjøen.

Rømåssetra er passert og Mesnalivannet og dalen åpenbarer seg.

Tilbake til stranden ved vestsiden av Sjusjøvannet, som er belagt med en tynn ishinne. Ringen (runden) er sluttet i det sola igjen er i ferd med å forsvinne.

Fredag 22.okt - Intervaller, 13 km

Dette var den store vedstablingsdagen. To paller med ved skulle bæres og stables i vedskjulet til vinteren. Jeg tok det som gratis styrketrening, men ble såpass sliten at den planlagte langturen ble droppet - til fordel for bakkeintervaller!

Ikke mye vinterstemning i "skiløypen" opp til Gjestbodåsen.

Det ble 6 oppturer á ca 800 meter, som jeg brukte ca 4 minutter å forsere.

Mira var med på 5 av intervallene. Ikke verst, men godt med en liten pust i bakken, selv om jeg tror hun var mindre sliten enn meg. Der i gården er det mest viljen det står på.

Fra toppen av åsen er det flott utsikt til Aksjøen og fjellheimen.

På hjemveien var det et spektakulært lys i den lave solen, som kastet lange skygger. Jeg klatret opp på en stor stein og ble stående å betrakte den vakre solnedgangen, i det fullmånen steg opp over tretoppene. Nedenfor kan du også skimte bakken jeg løp intervallene i, helt til høyre i bildet.

Lørdag 23.okt - rolig, 15 km
En fantastisk flott dag. Litt mildere, sol og helt stille.
Jeg løp i retning Midtfjellet og Snørvillen, men lot på ny impulsene styre da jeg la om i retning Steinsvikfjellet. Det var det fjellet jeg prøvde å finne veien til i sommer også, fra andre kanten, da jeg kom fullstendig på villspor. Og jaggu klarte jeg å løpe meg vill igjen! Jeg fulgte en merket T-sti fra Gjestbodsetra i retning fjellet, men stien delte seg etter en stund, for deretter å "tørke vekk". Jeg gjorde et par forsøk, løp litt frem og tilbake og ga meg ikke, men hver gang endte jeg i tett kratt eller stien bare forsvant. Til slutt måtte jeg innse at jeg heller ikke denne gangen kom meg til Steinsvikfjellet, og fant en sti (!) tilbake til hovedløypen til Midtfjell. Jeg fikk imildertid oppleve fin og trolsk natur, som jeg ellers ville gått glipp av, så denne gangen var det verdt det!

Fra myren nedenfor Gjestbodsetra, med Snørvillen i bakgrunnen.

Jeg mistet stien, men fant nye fine motiver i trolsk terreng.

Skjæringspunkt mellom høst og vinter.

Ved Midtfjellet, det kjente landemerket for alle birkebeinere, ser det nok helt annerledes ut om kort tid..

Idyll på tilbaketuren. Høsten i fjellet er vakker.

Tilsammen ble det knappe 6 mil løping på knappe 7 timer på disse fire dagene. Mao veldig rolig snittfart, men ganske mye aktivitet. I tillegg diverse timer med bæring og stabling av ved...

Så nå kan Kong Vinter gjerne komme til Sjusjøen !