Knall og fall og dramatikk for Joggekameratene

Søndag, dagen etter Lørenskogløpet, la jeg treningen til Joggekameratens faste søndagsløype fra Langhus. Det er altfor lenge mellom hver gang jeg tropper opp for å trene med denne særdeles hyggelige gjengen. Ofte vanker det gode historier også. Som denne dagen. Ikke helt uten dramatikk, heller, skulle det vise seg.



De som deltok var fra venstre Bjørn Syse, Odd-Bjørn Hansen, Jan Erik Johnsrud og Gjermund Tveito. Jan Erik var et nytt og hyggelig bekjentskap, som viste seg å være en nabo av meg, bosatt litt lenger borte i samme gate! Hyggelig med litt nyrekruttering til gjengen. Gjermund er alltid på plass, som vanlig med litt småvondter i ankel, hæl eller legg, men like lett i steget og uanstrengt som før.

Bjørn derimot, haltet litt og ble raskt hengende etter. Selv var jeg bare ute på en rolig restitusjonstur, så jeg slapp meg ned til Bjørn. Ikke rart at han slet litt. Bjørn kunne nemlig fortelle en dramatisk historie om at han hadde mistet fotfeste under fjellklatring 3-400 meter oppe i Hægefjell i Telemark i sommer. Heldigvis fungerte sikkerhetsfestet, men Bjørn falt 8-10 meter og slo ankelen i et utspring, så kraftig at i den brakk tvert av, ble vridd helt rundt og pekte feil vei! Hengende oppe i fjellsiden klarte Bjørn selv å vri foten på plass, neppe uten voldsomme smerter, og kameraten fikk varslet redningstjenesten. Det tok imidflertid to og en halv time før helikopteret kom og fikk heist vår tapre joggekamerat i sikkerhet. Skjønt, det var et ambulansehelikopter som ikke kan heise folk opp i helikopteret. Hengende 40 meter under helikopteret, svevende over dalbunnen, lurte Bjørn på hva som nå ville skje.

"Du må bare forberede deg på å lande på en fot!", var beskjeden han fikk fra helikopteret. Og det var ingen spøk!

Som sagt, så gjort, og Bjørn landet trygt med et utradisjonelt "telemarknedslag" på ett bein! Seks timer etter ulykken var han endelig på operasjonsbordet. Nå løper han rundt med en plate og 11 skruer i foten. Kanskje ikke så rart at han haltet litt og ble etter resten av gjengen. God bedring, Bjørn! Det var litt av en historie! Kanskje du skal holde deg til litt mer ufarligere sysler på landjorden heretter? Som løping...

Her er et par av medieoppslagene som fulgte i kjølvannet av at "en eldre mann" hadde vært utsatt for en klatreulykke....;

Fra Dagbladet

Fra NRK

Mer Fra NRK

Skjønt, løping kan være farlig det også. Bare spør Odd-Bjørn. Han hadde nemlig skadet skulder og legg etter et stygt fall. På tredemølle! Odd-Bjørn er kjent for sitt flotte og lette løpesteg, men han er en typisk asfaltløper som liker seg bedre på tørt og flatt underlag enn i terrenget. Men det var altså på det flateste underlaget man kan tenke seg, på tredemølle, at ulykken inntraff. Jeg skal ikke gå i detalj her om årsak etc, men det må ha vært en skikkelig "tryning", for det endte på legevakten med brist i skulder og flere sting i leggen!...

Så vi skilte etter hvert lag med de to ulykkesfuglene og Gjermund, Jan Erik og jeg løp videre i Follotrimløypen. Det ble 12,5 km på meg, inkludert en ekstrarunde. En flott tur med spennende og dramatsiske historier.

Jeg må visst dukke opp oftere på treningene til Joggekameratene!.....

Er det flere som har lyst å gjøre det samme, kan dere se Joggekameratenes treningstider og hjemmeside her. Det er bare å stille opp.

Bjørn Syse (t.v) er en tøffing som tidligere bl.a. har syklet Norge på langs. Jeg visste ikke at han også drev med fjellklatring. Med vekslende hell...

Odd-Bjørn Hansen holder seg stort sett på landjorden, og jo flatere underlag, desto bedre. Men pass deg for tredemøller, Odd-Bjørn!...