På Snørvillen - fortsatt uten snø

Vinteren har virkelig latt vente på seg i år. I hvertfall helt til nå. Og i hvertfall på fjellet. Det har trolig kommet et lite lag med snø siste døgn, men senest på tirsdag hørte vi på nyhetene at det var innført restriksjoner på bruken av kunstsnøløypen på Sjusjøen for vanlige mosjonister. Men hvorfor gå i kø på ski på en asfaltert løype dekket med kunstsnø, når hele fjellet ligger der like ved siden av, åpent og innbydende til allmen benyttelse. Riktignok uten ski på beina.

Min forrige tur til fjells ga sånn mersmak at jeg bare MÅTTE ha en siste tur til Sjusjøen før vinteren setter inn for fullt. Jeg angrer ikke på det!

Fredag formiddag spente jeg på meg Salomon-skoene, ikke skistøvlene, men terrengskoene, og la trøstig i vei, til Midtfjellet og opp på østsiden av Snørvillen. Vakker utsikt møtte meg, først mot Grunna og Ljøsheim på vei opp (bildet), så mot Sjusjøen og bakenforliggende fjellområder fra toppen - helt til Jotunheimen og Rondane i det fjerne.


Planen var å løpe videre til Sollifjell, men fra toppen av Snørvillen lot jeg Mira være sporhund, en oppgave hun tok på største alvor der hun loset meg ned fjellsiden.

Litt for sent skjønte jeg at det ikke var veien til neste fjelltopp hun fulgte, men spor som førte ned i dalen, til myrene, som heldigvis var frossen og fine å løpe på.

Plutselig var vi ved det kjente Sjusjøkrysset, der flere løyper møtes og det alltid vrimler av langrennsløpere vintrerstid. Nå hadde vi fjellet helt for oss selv. Å løpe hit til fots er forresten sjelden kost, i hvertfall uten å bli søkkvåt på beina, for dette er midt i det verste myrpartiet. Men nå var det bare å løpe overalt. Helt herlig!








Vi løp videre til Soria Moria i østenden av vannet, der vi tok en liten rast og nøt utsikten og naturen, før vi la kursen nordover og hjemover igjen.





























På Storåsen, ved den store parkeringsplassen der Birkebeinerløpet startet i gamle dager, hvor asfaltveien går over i grusvei, kom det største problemet på hele turen. Grusveien var nemlig speilglatt! Så da var det bare å legge en omvei over selve Storåsen og ta skiløypen ned til Lunkebekken og myrene hjemover til Kroksjøen og Kuåsen.

GPS-en på klokken hadde koblet ut på snaue 20 km, og etter 3 1/2 time, inkludert pausene, var vi hjemme igjen, glade, fornøyde og litt slitne begge to.

Oppsummering uke 44:
Mandag 1.nov: 8 km / 45 min på romaskin
Tirsdag 2.nov: Intervaller, 6 x ca 800-1000m lokalt i Sofiemyrtraktene. Lett !
Onsdag 3.nov: Rolig 14 km / 1t20 - Tungt...
Torsdag 4.nov: Restitusjon / jogging 6,5 km med Mira på gresset
Fredag 5.nov: Rolig langtur Sjusjøen 20 km + / 3 timer
Lørdag 6.nov: Rolig halvlangt Elgåsen - Nysetra, 14 km / 1t30
Søndag 7.nov: Fartslek / intervaller på golfbanen, 70 min - 4 x 2.30 + 4 kortere drag. Lett !

SUM UKE:  Ca 77 km løping + 8 km roing,  - 9 1/2 time trening



Fra lørdagens tur. Kroksjøen og Snørvillen i det fjerne.