Det var mange slående og interessante likhetstrekk i treningsfilosofien til Ås to store veteranstjerner, Jorunn Rekkedal og Håvard Tveite, som jeg fikk et interessant innblikk i på onsdag under Ås IL sin årlige "høstkonferanse".
 |
| Treningsfilosofien til Jorunn. Her er noe av hemmeligheten! |
Jorunn kjenner jeg ganske godt fra før. Hun er alltid like blid og positiv, men det var likefullt veldig interessant å høre henne fortelle om sin egen karriere og sin treningsfilosofi. Hun hadde bl.a. fått markert fremgang når hun begynte å trene flere og tøffere intervaller, og lå gjerne på 2 ukentlige intervalløkter pluss en økt med bakkeløping. Antall kilometer hadde hun aldri telt, pulsklokke og tøying var sjelden kost og styrketrening var det også ganske sparsomt med. Det viktigste var GLEDEN ved å trene og gleden av å løpe.
Det var imidlertid langrenn hun satset på først, i tillegg til at hun i barne- og ungdomsårene var innom flere andre idretter, til og med skihopping. Hun var imidlertid mye plaget av skader og var mer eller mindre på sidelinjen fra hun var 19 - 25 år. Etter det ble det hovedsaklig løping, alt fra maraton til Holmenkollstafetten, som hun for øvrig har deltatt i hvert eneste år, unntatt en gang..
Håvard Tveite fulgte opp med sine erfaringer, i en lun og humoristisk tone. VM hadde han aldri lykkes i, en bronsemedalje var visst ikke så mye å rope hurra for. Men så var han jo veldig dårlig til å prikke inn toppformen. Kun en gang følte han at den var intakt. Det var under en lokal stafett i Selbu!
.jpg)
Håvard Tveite med søylene som viste at han oftest lå på mellom 500 og 600 treningstimer i året i perioden frem til og med år 2000. Noen år lavere, og på det meste vel 700 timer. Mange toppløpere trente - og trener - langt mer. Søylene er inndelt i ulike farger, som nedenfra og opp viser treningsintensitet og type trening; maks, høy, moderat, lav, Sl(?) og styrke (grått øverst).
Når en hørte Tveite fortelle om sin egen karriere, så spørs det om han ikke heller burde ha satset på friidrett i stedet for orientering. For, som han selv uttrykte det;
"Å løpe i terrenget, det kan jeg ikke!" Det sier altså en mann med 16 NM-gull i orientering!!
Og intervaller og hurtige treningspass foregikk vanligvis heller ikke i terrenget. Tveite løp en god del intervaller, i storhetstiden gjerne 10 tusenmetre på mellom 2,46 og 3 blank. Den hurtigste økte hadde gått på mellom 2,39 og 2,44 ! I tillegg løp han mye distansetrening; typisk 20-30 minutter i full fart. Og tro heller ikke at langturene fulgte Kaggestad-skolen med rolig tempo. Å neida.
"Å løpe langturer på over 1:30 i rolig tempo er bortkastet!", sa Tveite.
Langturene var oftest skikkelig tøffe, så harde at han gjerne ladet opp til øktene på forhånd og trengte tid på restitusjon etterpå. Men han gledet segt til dem! For i likhet med Jorunn elsket han jo å løpe fort. De litt kortere langturene på opptil halvannen time kunne derimot gå ganske rolig for seg. Kanskje ikke helt etter den berømmelige boka, med andre ord.
Men igjen, det viktigste var treningsgleden, lysten til å løpe, og gjerne lysten til å løpe fort også. Det var jo det som var virkelig gøy! Dessverre for Tveite, så sliter han med en skade som gjør at han nå vanskelig kan gjøre akkurat det han liker best. Han kan fint løpe, og løpe langt, men ikke fort.
 |
| Stig delte ut og gratulerte Jorunn med Gullskoen for 4.år på rad! |
Jorunn derimot, hun løper jo bare fortere og fortere med årene. I hvertfall nesten. Og som det synlige bevis for akkurat det, så delte Stig ut GULLSKOEN for Årets veteranløper 2009. En utmerkelse hun fikk for 4. gang. Jorunn fikk prisen for sitt fantomløp på 34,47 i Karlstad Stadslopp. Det ga hele 97,26 % på den nye Wava-tabellen (96,07 på den gamle)! Den høyeste score som er oppnådd av en norsk veteranløper noengang?
"Å trene rolige langturer over 1.30 er bortkastet." Glad jeg ikke dro på det seminaret. Er han en slags guru som snakker for alle generelt eller skiller han mosjonisten og godt trente utøvere, eller taler han kun for seg selv? Faktisk litt lei av å høre alle ekspertenes bombastiske påstander om rolige langturer er bortkastet. Hvilken målgruppe henvendte han seg til og hvilke distanser trente han mot. Løp fyren 800 meter var det vel greit. Men nå er det vel du som har skrevet innlegget da Frode, så det kan jo være tatt litt ut av sin sammenheng. Får bare litt lettere irritasjon når disse ekspertene går ut med påstander om at rolige langturer er bortkastet. Og han er jo ikke alene om disse utsagnene da!
SvarSlettHåvard Tveite har en imponerende karriere med utallige NM-gull i orientering og terrengløp, så en 800 metersløper er han definitivt ikke :-) Jeg tror hans foredrag var et innblikk i hans treningsfilosofi og hva han hadde gjort for å oppnå resultater. Ut av det vi kan lese av opplegget hans så er det definitivt mange veier mot målet. Majoriteten av langdistansekondisjonister sverger til lange, rolige turer. Mange av disse anser utvilsomt dette som det eneste saliggjørende, så meningene er delte. Har ingen sterk mening, eller kunnskap, om hva som er optimalt. I utgangspunktet er ingen trening bortkastet, men hva som er optimalt for egen kropp og framgang må vi rett og slett finne ut sjøl. Og så er det ganske fasinerende, eller hva, at det trenes suksessfullt på så utrolig forskjellige måter ? Ha en fin treningsuke, folkens :-)
SvarSlettVidar svarte egentlig veldig bra på dine åpne spørsmål, Harald. Du må ikke la deg trekke opp av sånt :-) Jeg skrev også at foredraget til Tveite var lunefullt og lett humoristisk. Han prediket ikke dette som en absolutt sannhet, men fortalte hva hans egne erfaringer var. At han sa at det var "bortkastet" var høyst subjektivt, og like mye fordi han LIKTE å løpe harde langturer, slik jeg oppfattet han.
SvarSlettTror nok du hadde likt å høre på hva de sa begge to, dersom du hadde vært der. Du hadde dessuten hatt en kjempefin anledning til å stille spørsmål rundt slike ting. For er det ikke bare bra at det er delte meninger og mange veier som fører til Rom, da? Og som Vidar sier, det er vel enda flere i det norske treningsmiljøet som hardnakket hevder det motsatte - nemlig at ROLIGE langturer er det eneste saliggjørende?...
Men fortsett med det som funker for deg. Det blir jo veldig spennende å se hva du oppnår i Firenze Maraton om snaue 3 uker, nå som du har løpt enda flere lange og rolige turer enn før. Og jeg blir gjerne med deg på de veeeldig rolige langturene fortsatt, Harald! For meg blir det altfor tøft å kjøre langturene i hurtig tempo.
God trening, folkens, om det er fort, sakte, kort eller langt!
PS. Dette er et tema som en aldri blir lei av å diskutere. Så kom gjerne med synspunkter og erfaringer flere av dere!.. Det er bare fint med litt temperatur og engasjement!
Ok, greie svar, men du Vidar løper jo ikke sakte på dine langturer heller. Min påstand er at beina føles sterkere av roligere turer. Føler at jeg bygger styrke i beina på en måte. Sterkere uten å svi av krutt. Sterkere til å tåle hardere belastning når det virkelig skal løpes fort. O2 trening gjøres på et par intervalløkter i uken samt. under diverse løp. Er jo ofte konkurranser hver 14 dag. Det hadde blitt for stor belastning for meg å kjøre tøffe langturer innimellom dette. Trener jo så å si hver dag. Må jo heller ikke glemme alderen da som krever lengre restitusjon. Så da kan vi vel kalle langturene mine for restitusjonsturer da. He he.
SvarSlettHei. Dette innlegget vil irritere minst halvparten av dere - men les siste halvdel så slipper dere at effekten blir varig. Mine erfaringer når det gjelder langturer stemmer godt med det jeg finner i litteraturen. Generelt så har jeg løper jeg de lange turene like fort som korte, men bygd opp lengden gradvis. Mest poeng å løpe med god fart i maratontrening. For andre distanser er det mer uhensiktsmessig å la langturen gå så mye utover øktene som kommer i uka etterpå. Har man sterkt behov restitusjon så er langtur riski bisniss. Den virkeligheten jeg har beskrevet her er typisk slik det var når jeg bodde i England og hadde mye flatt og fint å løpe på - både grus og gress. Her i landet er det jo masse bakker - også er det en dødssynd å la marka ligge brakk. Nå vurderer Naturvernforbundet et samarbeid med helsemyndighetene fordi helseeffekten av trim/friluftliv i skauen er blitt så godt dokumentert. For dere som vil ha godbitene i marka klart skissert så er denne linken en gullgruve http://www.noa.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=8570 . Så i høst er det blitt endel turer i rolig fart i krabbegir, og bare en tur "etter boka". Morten
SvarSlettVil bare fortelle at jeg fortsatt har klokketro på rolige langturer i kombinasjon med tøffe o2 økter. Har aldri hatt flere rolige turer enn i år. En gang i uken siden sensommeren og alle over 32 km. Felles for alle turene er at ingen går under 3 timer, dvs. jeg hadde en 36 km på 2.59. Ikke raskt i det hele tatt. Men svaret fikk jeg i dag. I går løp jeg min hittil lengste tur på 37,5 km. Forrige langtur var nå lørdag på 36 km. I dag, intervalløkt i E-hallen som jeg var veldig skeptisk til i utgangspunktet. Anså dette som en test. 14 x 400 på 80 fart. Litt hardt i starten men etterhvert gikk det fortere og fortere. Siste draget landet på 66 fart. Da føltes det som gårsdagens langtur hadde vært restitusjon for jeg følte meg veldig sterk. Spørs om ikke denne økten hadde vært bortkastet om langturen hadde gått fortere. Dette er mitt poeng som jeg nå fikk bekreftet. Når alt går fort får man ikke hentet seg inn. Ps! Dette gjelder for meg.
SvarSlettGodt poeng du har der, Harald. Nei, du kunne neppe løpt intervaller i dag hvis du hadde kjørt hardt på langturen i går. Er imponert over disiplinen din med ukentlige langturer på 3 timer+ helt siden sensommeren. Men fortsett gjerne å gi beskjed når du skal løpe langt, eller hvis du skal i hallen, så kanskje du får selskap. Selv satt jeg 45 min på romaskin i går og luntet rundt i lysløypen og på golfbanen nedenfor deg i kveld. Ikke akkurat den kvaliteten eller kvantiteten som du har, men deilig å cruise rundt på en myk og etterhvert snødekt golfbane med Speedcross'ene. Trenger ikke brodder eller pigger der, Morten.
SvarSlettHei. Harald imponerte med sine progressive drag. 66 sekunder er Hjelmesethfart på kilometern - gir 2.45 per kilometer og vi begynner å nærme oss 5000-farten til Marius Bakken! Tror det eneste draget som var så sakte som 80s var det draget jeg dro.... (2 x 40s). Jeg klarte 11 drag. 2 på 77 resten på 79 og 78 også det på 80 sekunder på de 9 første dragene før jeg måtte slippe feltet på de to siste. Godt fornøyd siden jeg ikke har fått trent siden fredag. Ble kvitt masse snørr og gørr fra bihulene på vei ned Kongsveien, hostet opp mye slim etterpå. Så et visst utbytte av treninga ble det! Icebug gaiter har ingenting med pigger å gjøre Frode. Men det er noe som er fint om du vi unngå kalde akilles eller mye snø eller gjørme i skoa. Så her får du gjøre hjemmeleksa (eller sjekke denne linken http://www.icebug.se/Product.aspx?m=464). Men her regner det i dag etter den nydelige snønatten. Ha en ypperlig treningshelg / Lykke til på Sørum, MVH Morten
SvarSlett