Dueller av ymse slag mot Gaute Løge Pedersen har jeg hatt mange av - og de er alltid prestisjefylte og jevne. Så også i bordtennisturnering i går.
Som sparring til den såkalte mangekampen i DnB NOR, der Gaute kjemper om heder og ære og pallplass i klasse M40-50, hadde vi vår årlige bordtennisturnering hos Arnstein. Etter noen lette seire innlednigsvis, yppet Gaute seg skikkelig og tok 3 seire på rad. Litt uvant kost, men nå var det nok! Jeg måtte gjenopprette æren og hegemoniet.
Vi spiller minikamper, der førstemann til 6 poeng vinner, og på stillingen 5-5 i neste kamp, skulle jeg bare smashe inn en etterlengtet seier på en poleball som spatt helt fremme ved nettet. Det var dagens enkleste ball, jeg kunne simpelthen ikke misse. Da skjer det fatale! I det jeg skal sette inn dødsstøtet, sklir venstrefoten på det glatte gulvet, jeg strekker meg fortvilet, men nei... armen min er litt for kort, og i det samme jeg bommer med smashen, kjenner jeg et kraftig rykk i nedre del av korsryggen. Det blir ny tapt kamp, Gaute jubler, Arnstein og Liv ler, men verst av alt, jeg er skadet! Har fått et kraftig kink i ryggen. Jeg kjenner etter, dette kan vel ikke være så ille? Jeg reiser meg, og kjenner smerten jage gjennom ryggen. Shit! Det er verre enn jeg trodde. Det kjennes ikke bra ut...
Jeg vil imidlertid nødig gi meg etter 4 strake tap... Så etter litt egenmassasje på sidelinjen, insisterer jeg på å fortsette. Neppe særlig smart. Jeg må bare legge om taktikken, legge bort litt av det Liv kalte "villmannstendenser" og smasher, spille annerledes, rolig og lurt. Det var min eneste sjanse nå. Det funket over all forventning, neste game vinner jeg utrolig nok 6-0, og settet 2-1, etter at Gaute bommer på en avgjørende smash. Hevnen er søt og jeg har kjempet meg til min lille revansje, omtrent som Petra Majdic da hun kjempet seg til OL-bronse med fire brukne ribbein. Eller hur?
Men det kostet nok kanskje mer enn det smakte likevel, for smertene ble adskillig verre utover kvelden. Jeg prøvde å minimere skaden med å ise ned, først med frosne laksekoteletter(!), før Arnstein fant en ordentlig ispose. Det ble som vanlig en meget hyggelig kveld. Så lenge jeg satt rolig og verken hostet eller lo (hvilket ikke var så lett i et slikt muntert lag), så gikk det sånn noenlunde bra.
Mens Gaute, Arnstein og Liv kunne kose seg med rødvin, ble det vannvogna og knasking av paracet for min del.
Det var først når jeg skulle reise meg for å dra hjem, at det ble virkelig ille. Til tross for to paracetter, følte jeg meg kvalm og hadde store smerter ved den minste bevegelse. Vel hjemme var det vanskelig bare å komme seg i seng. Jeg måtte ha flere forsøk før jeg klarte å legge meg ned på sengen uten uutholdelige smerter, og det ble en ganske vond natt.
I dag, dagen etterpå, er det nesten like vondt. Det ble litt bedre i ettermiddag, men etter at jeg måtte hoste en gang, var det akkurat som om jeg slo opp igjen skaden. Det føltes som om en kniv ble stikket inn i siden av ryggen og nå er det like vondt igjen.
Huff, jeg visste ikke at bordtennis var å betrakte som risikosport!!
I morgen skal jeg til en osteopat som er ekspert på rygg og idrettsskader. Så da er det bare å håpe på underverker.
Og tiden leger jo alle sår. Det spørs bare hvor lang tid det tar.
Men aldri så galt at ikke det er godt for noe. Jeg er i hvertfall glad for at jeg ikke falt for fristelsen til å etteranmelde meg til Birken, noe jeg vurderte sterkt for bare et par dager siden, da det var tilbud om diverse ledige startnumre på jobben. Det hadde vært bittert om Birken røk på grunn av en bordtenniskamp. Så da gjorde jeg vel rett, likevel, som aldri meldte meg på. Eller hur?
Is både innvortes og utvortes måtte til for å prøve å døyve smertene og minimere skadene etter den fatale bordtenniskampen.
Jeg har vært til behandling hos osteopat og det positive var var heldigvis ikke noe skiveutglidning. Trolig strukne eller avrevne muskler eller scener i nedre del av korsryggen inn mot ryggsøylen.
SvarSlettDet negative er at jeg hadde håper på langt raskere restitusjon, og at det heller ikke har blitt vesentlig bedre etter behandlingen. Tidvis har det vært forferdelig vondt både å sitte, ligge og ikke minst hoste.
Fem dager etter bordtenniskampen er det fortsatt så vondt at det er uaktuelt å trene. Jeg kan gå relativt greit, men får smerter ved første løpesteg. Fikk beskjed om å vente til ut i neste uke før jeg kan starte med rolig trening. Så jeg er litt bekymret for at formen går dukken i denne viktige fasen med sesongforberedelsene til løpesesongen.