Fantastiske turmuligheter i Sørmarka nå

Med så flotte vinterforhold som det er nå, trenger man ikke å dra til Sjusjøen for å gå fine skiturer. Ikke til Nordmarka eller Østmarka heller, for den sakens skyld. Løypenettet i Sørmarka ligger rett utenfor stuedøren til folk i Oppegård og Ski, mer innbydende enn noengang. For min egen del er det masse muligheter for fine skiopplevelser ved å spenne på skiene så å si i hagen, fra Fløisbonn.


Lørdag 6 mars 2010 må ha vært en av de aller beste dagene for skitur i Sørmarka på lange tider. Vær og føreforholdene var optimale, med 16 kalde på morgenen, stigende til 6-7 minus ut på dagen, strålende sol, vindstille og nypreppede løyper i store deler av det lokale løypenettet.

Jeg spente på meg skiene ca 100 meter hjemmefra. Fra Fløisbonn gård gikk turen til Kloppa, der jeg svingte nordover og opp bakkene over Slettåsen. Her var det helt fantastiske og jomfruelige spor (toppbildet), jeg var faktisk førstemann etter preppemaskinen, hadde spikerfeste opp bakkene og god glid. Ingen andre var å se, kun et par elgspor vitnet om liv. Helt utrolig å oppleve det bare 3 kilometer hjemmefra på en sånn dag.

Deretter gikk turen over vakre Verpåsen, forbi Oksrud gård, med ferske harespor (bildet nedenfor),



ned til idylliske Bukkestitjern (bildet ovenfor) og videre til Sterkerud (nedenfor), der jeg tok meg tid til en kopp kaffe og et kakestykke i hytten til inntekt for de lokale speiderne. Med fyr i peisen og masse levende lys, var det like koselig inne som ute. Det kakestykket skulle vise seg å komme godt med senere, da turen ble ganske mye lengre enn planlagt.



Fra Sterkerudhytten la jeg kursen mot Skeidarkollen. Gledelig nok var det her en helt ny maskinkjørt trasé som gikk forbi Karlsrudtjernet og over jordene ved Karlsrud gård. Her var det kjempespor i et nydelig landskap, med hester som gikk ute og sola som varmet godt. Her ble det også tid til en hyggelig prat med Torfinn Torp, som kom motsatt vei med den ettårige setteren Zenta. Torfinn er en av Norges beste maratonløpere i sin klasse, flere ganger norsk mester, bl.a. i Oslo maraton i 2005 da han vant klasse M50-54 med nesten 8 minutter på sterke 2.44,33. Torfinn er en av mange dyktige og hyggelige veteraner i Oppegård IL, og det var fint å konstatere at han virket bra i rute og relativt skadefri med tanke på kommende sesong. I likhet med meg var imidlertid Torfinn primært ute etter bare å NYTE godværet og de flotte forholdene denne dagen.


Ved Skeidarkollen, et annet av Sørmarkas serveringssteder, var bord, stoler, vaffelsteking og annen servering, flyttet utendørs, til sletten et par hundre meter nedenfor selve hytten! Rene påskestemningen.

Siden jeg hadde spist krydderkaken på Sterkerud, motstod jeg fristelsen denne gangen og bega meg videre mot Smerta og hjertet av Ski kommune. Nå opplevde jeg det eneste partiet som var dårlig preparert. Fra Skeidarkollen var det kun gamle scooterspor som delvis var ødelagt av hester og masse kvist i løypen. Og det skulle bli langt verre... Så jeg droppet tanken på å forlenge turen med en ekstra mil ved å legge turen om Gaupestein, og satte kursen mot golfbanen på Smerta. Der har det tidligere vært oppkjørte trikkeskinner og spor videre til Ski.

Skuffelsen og undringen var derfor stor når det overhodet ikke var noen spor på Smerta og heller ingen forbindelse videre til løypenettet nærmere Ski. Jeg ville imidlertid ikke snu eller gi meg så lett, så jeg tok skiene under armen og trasket mot Grøstad gård og noe jeg mente var noen spor i det fjerne. Det viste seg å være et bomskudd... På andre forsøk gikk det til slutt bedre, men ikke før jeg hadde trasket over et stort jorde og brøytet egne spor. Og det var ikke så lett, for det var mye løssnø og rett som det var falt jeg ned i store hulrom som begravde skiene helt, sånn at det faktisk var vanskelig å komme løs og opp igjen. Jeg lurte litt på hvorfor det var så dårlig løypenett i dette området og snakket også med flere andre som undret seg over den manglende forbindelsen. Når det er sagt; Skiforenngen i Sørmarka gjør en kjempejobb, og jeg oppfordrer alle som er ute på ski å melde seg inn i Skiforeningen, hvis de ikke allerede har gjort det!

Uansett, til slutt kom jeg meg trygt inn på et gammelt oppkjørt spor og satte kursen mot Eikjol. Sporkvaliteten var ikke all verden, selv om jeg var temmelig bortskjemt med fantastiske spor fra Fløisbonn til Skeidarkollen.

Jeg fulgte nå løypene over myrene sør for Grøstadvennet mot gamle Ski kirke. På jordene ved Ski sykehus kom jeg igjen inn i nypreppede spor.


Nå var jeg på kjente jaktmarker igjen etter utallige løpeturer i området og var reddet. Jeg hadde imidlertid begynt å gå tom for drikke og næring. Etter en hyggelig men kort passiar med Hans Petter Stenberg, som spisset formen før Birken, bestemte jeg meg for å kjøre på tilbake igjen mot Sterkerud, for å rekke en toddy og bolle før de stengte og før siste etappe hjem. Jeg nådde Sterkerudhytta presis kl 15.59, ett minutt før stegetid, trodde jeg, bare for å oppdage at de hadde stengt dørene kl 15. Da var det bare å ta de siste slurkene med drikke og fortsette ufortrødent videre. Jeg var tross alt glad for kakestykket jeg inntok på vei mot Ski, og var såpass i siget at jeg likevel la turen over øvre Verpåsen på returen, og ikke den flatere løypen mot Vevelstad og Stallerud.

Vel hjemme ved Fløisbonn gård (bildet nedenfor) viste gps-en på mobiltelefonen at 40 km akkurat ville passeres hvis jeg la inn en liten ekstrasløyfe, og jeg kunne oppsummere at dette, tross manglende løyper ved vendepunktet ved Smerta, hadde vært en kjempefin rundtur som kan anbefales på det varmeste. Vil man unngå de litt dårlige sporene i Skitraktene, kan en kutte løypen og ta til høyre etter bakkene ved Karlsrud gård. Da går det en fin sløyfe retning Langhus og tilbake til Sterkerud eller Bukkesti.

Det er mange muligheter nå om dagen, med et løypenett som gir utallige variasjonsmuligheter.

Nyt det mens vinteren fortsatt er her med innbydene spor som bare venter på deg.

God tur !



Tilbake ved Fløisbonn gård etter 40 flotte kilometer.