Da er det på høy tid med en liten oppsummering av fjorårssesongen. Samt å rette blikket litt fremover mot nye utfordringer og målsettinger i 2015.
Det Herrens år 2014 startet svært så trøblete, fortsatt plaget og hemmet av den ubestemmelige og seige leggskaden som jeg pådro meg i "det berømte"
hinkeløpet i Hytteplanmila høsten 2013. Inngangen til året og de første månedene ble derfor preget av litt for lite løpetrening. Heldigvis tok vinteren seg veldig opp etter en treg start. Den ble
svært så snørik og endte for min del ikke før 15.mai, da jeg hadde min siste langrennstur, for øvrig i nypreppede spor og et strålende vær og føre med skøyteski på Sjusjøen.
 |
| Sånn så inngangsdøren til hytten ut i vinterferien 2014! |
Da hadde jeg allerede løpt
maraton i Roma 23 mars, min egen bursdagsfeiring - en svært så minnerik sådan med løpende sightseeingstur med historiske godbiter på rekke og rad. Det gjorde ingen verdens ting at dette ble mitt langsomste maratonløp, men et annerledes også, der jeg løp med sekk og kamera sammen med kjæresten. En flott opplevelse!
 |
| På vei inn på Petersplassen i et fuktig Roma Marathon. |
Litt mer futt var det kanskje i 1814-løpet på Eidsvoll, trolig mitt beste løp på vårparten. Endelig kunne jeg "gi jernet" igjen. 19.10 på 5 km er ingen kanontid, men leggen holdt og jeg hadde en god dag på alle måter. Ankelen holdt imidlertid ikke i Fjellmaraton, med svalestup og ødelagt løp som resultat. Men jeg holdt da oppe humøret, så lenge jeg fikk trent sånn noenlunde bra i tiden etterpå.
Kroppen funket også greit opp alle hårnålssvingene
i Fløyen Opp i hjembyen, som ble løpt for andre år på rad. Kun et par sekunder bak tiden min fra året før var godkjent. Det må jeg vel også si at
klasseseieren på 5km i Christian Frederikløpet på ettersommeren var. Det er jo ikke så ofte jeg vinner, og selve gjennomføringen var jeg også meget godt fornøyd med.
 |
| Jeg kjemper meg opp hårnålssvingene til Fløyen. |
 |
| Tre glade klassevinnere etter Christian Frederikløpet i Moss. Et flott arrangement. |
 |
| Varmt på Sjusjøen! |
Sjusjøløpet på kjente stier og
SkiLøpet settes også absolutt på plusskontoen. I Ski leverer jeg alltid et bra løp, selv om det også alltid er såvidt på feil side av 40-streken...
Det "årlige" høstmaratonløpet uteble i fjor, men jeg fikk til gjengjeld med meg
50-års jubileet i verdens største terrengløp, Lidingöloppet! Det var en opplevelse - på godt og vondt! Og to halvmaratonløp avrundet sesongen, først på Lørenskog - med håndbrekket litt på, en vond legg og med hjertet i halsen, men dog med KM-sølv med hjem i bagasjen - så på Jessheim noen uker senere. Halve Vintermaraton ble kanskje
årets nest beste løp, med negativ splitt på 40 sekunder til 1.27.54 og vel to minutter raskere enn bestetiden på halvmaraton året før i Stockholm.
 |
| Koselig i Ski |
Da gjenstår bare å nevne "rosinen i pølsen"; sesongens beste løp og revansjen over meg selv, satt samme sted som min største nedtur året før; i
Hytteplanmila! Endelig viste jeg for meg selv (og andre som måtte tvile) at det fortsatt ER mulig å løpe godt under 40 blank, ja sogar under 39 minutter. Med 38.46 fikk jeg en svært så kjærkommen opptur og oppreisning, selv om jeg passerte halvveis halvminuttet bak skjema fra hinkeløpet mitt året før... før uhellet inntraff...
 |
| To fornøyde løpere etter Hytteplanmila! |
Treningsmessig var vårsesongen noe preget av etterdønningene av leggskaden og stadige småproblemer som blant annet ødela
Sentrumsløpet, mens jeg etter hvert fikk trent bra og ganske kontinuerlig: Jeg prøvde også å variere treningen og opplevelsene, og at absolutt høydepunkt i så henseende var vår
fantastiske sykkeltur fra Rondane til Tretten i Gudbrandsdalen, etter 11 timer på sykkelsetet.
Utover høsten forholdt jeg meg stort sett skadefri og fikk trent bra, dog med noen små og farefulle advarsler som på Lørenskog og på et par treningsturer. Men "bank i bordet"; utgangen av året og inngangen til et nytt år er langt bedre og mer optimistisk nå enn det var på samme tid i fjor.
 |
| "Tour de Rondane" var spektakulær! |
Til slutt litt om noe jeg aldri liker å snakke om. Nemlig alder.
Alder er ingen hindring! Nei heldigvis, det gjelder fortsatt for det meste. Men når det gjelder tempo og fart, så er det uvilkårlig slått fast av andre enn meg at det ER en sammenheng. En
negativ sammenheng. Så jeg har etter hvert innsett at tiden for perser er ugjenkallelig slutt. Derfor gjør jeg en enkel, men genial vri; jeg begynner fra nå å se på tider fra før og etter fylte 50 år! For DA kan jeg plutselig kjempe mot mine egne bestetider igjen! I hvert fall i noen år til...
Jeg får her kanskje presisere at tider ikke er det viktigste (lenger). Det har i grunn aldri vært det heller. Det er treningsglede, aktivitet, opplevelser og god helse som er drivkreftene. Livskvalitet! Likevel er det aldri en regel uten unntak. Og unntaket denne gangen, det er de lange løp. Der har mange andre bevist at man kan forbedre seg til man har passert 60, minst...
Så da passer det med en overgang til et lite fremblikk på sesongen 2015, som for mitt vedkommende starter allerede lørdag 14.februar med Bislett Indoor 50km! En tøff start, men dog et løp der det, ja nettopp, bør være mulig å PERSE! I hvert fall kjempe om det. Omskrevet i tidsskjema må jeg da løpe de 92 rundene på tilsammen 50.000 meter raskere enn 3.59.16, som jeg brukte
i min drømmedebut for to år siden samme sted... En vanskelig oppgave, men helt umulig er det ikke på en god dag.
En måned senere blir det ny tur til Berlin, denne gangen for å løpe halvmaraton. Det blir vårens løpshappening. Jeg tar også sikte på å få med meg Bergen City (halv)maraton i april, mens sommerens store mål forhåpentligvis blir Reykjavik Marathon i august. Deretter får vi se litt hva løpsåret 2015 ellers vil bringe. Jeg fristes litt mot ultraløp igjen, men lite er klart på nåværende tidspunkt. Veien og løpet får bli litt til underveis.
Ha et riktig så godt treningsår alle sammen!
 |
Håper å slippe dette i 2015! I Røde Kors-teltet på Beitostølen for å få bandasjert
en ankel som var i ferd med å svulme kraftig opp... |
