Ekstremsportvekor: Bratte bakker i vestlandsfjellene



Mine private "ekstremsportvekor" fortsatte nå nær det stedet som har gitt opphav til dette navnet, nemlig Voss. For etter å ha kjørt gjennom den vakre bygden samme dagen som den virkelige Ekstremsportveko startet, gikk turen til fjellene litt lenger vest, til Bergsdalen og Dale, og deretter til Vestlandets hovedstad og Norges vakreste by; Bergen.

Jeg hadde ting som skulle ordnes i forbindelse med et hyttesalg i Bergsdalen, men la inn noen heftige treningsøkter i bratte motbakker to dager på rad.



Bergsdalen Opp  er det et motbakkeløp som heter. Det ble arrangert 6.juni med noen av landets beste motbakkeløpere og pengepremier. Jeg håpet lenge å delta selv, men laget i stedet mitt eget løp noen uker senere i den samme løypen. Jeg parkerte på toppen av de bratte bakkene ved demningen og jogget ned alle serpentinersvingene langs de stupbratte fjellsidene ned mot det trange og gamle industristedet Dale, mest kjent for de berømte Dale-genserne. Nede i sentrum snudde jeg meg rundt og løp opp igjen til toppen. Tøft, hardt, vilt og vakkert!







 


Dødsreisen...
Og på toppen, der jeg stod og tøyet og inntok litt restitusjonspåfyll, så dukket de plutselig opp, de virkelige ekstremsporterne. I hvert fall noen av dem. To våghalser skulle stå på store rullebrett NED de ville bakkene, der veien snirkler seg langs stupbratte fjellsider og der du faller flere hundre meter ned hvis du virkelig er uheldig og havner utfor veien i en sving.




- Vi kaller det for "dødsreisen! Jeg er virkelig nervøs nå! fortalte en av de to våghalsene, mens han gjorde seg klar til stuntet på toppen.

De deltok selvsagt i den virkelige Ekstremsportveko noen mil unna, men brukte en fridag til dette ekstra stuntet. To andre kjørte i bil og ga melding om klar bane, og jeg fikk aksept for også å kjøre i forveien og forevige noe av det med kameraet mitt. Så var det bare å ønske dem lykke til!

- Det er jo ekstremsport det du driver med også! sa brettkjøreren til meg da han hørte at jeg hadde løpt opp. Før de altså selv hoppet på brettene og satte utfor de ville bakkene...























Joda, det gikk greit både med meg og de to våghalsene, selv om en av dem falt i en sving rett nedenfor meg. Det var heldigvis i en sving som vendte innover, og han var raskt oppe på brettet igjen, suste videre og ut av synet.


Ulriken Opp  er et annet motbakkeløp, og mye mer kjent, til toppen av det høyeste av de 7 fjell som omkranser Bergen by.

Så dagen etter Bergsdalen Opp bega jeg meg i vei til Ulrikens topp fra broderens bopel på Landås. Om Bergsdalen Opp var tøff, så var den på jevnt asfaltunderlag. Stien opp til Ulriken er ikke akkurat asfaltert. Kun nederste del består av bratt grusvei, deretter er det sti, steiner, steinete sti og steinete trapper, det siste stykket er så bratt at det er satt opp et gelender som både gir støtte og som gjør at man nærmest kan dra seg opp med både armer og bein. Og det trengs, for her er det virkelig bratt!






Å LØPE opp her er vanskelig, men også rask gange gir skyhøy puls. Og belønningen er like magisk hver gang, med fantastisk utsikt over Bergen fra toppen. Før man må stavre seg ned igjen etterpå, en nesten like krevende øvelse som å komme seg opp....







Flott var det i hvert fall, og de bratte bakkene på Vestlandet var både fin hardtrening og ga en kjærkommen avveksling og variasjon i treningen - som oppkjøring mot sommerens neste "ekstremsportmål", det flotte etappeløpet på Bornholm, der det konkurrereres i fem dager til ende.

Vi gærne har det godt!

... Og etterpå smakte det ekstra godt med litt spesialøl fra Bergens minste bryggeri...






Les gjerne også de andre rapportene fra mine "ekstremsportvekor:

Del 1: Det ekstreme Fjellmaraton!

Del 2: UltraBirken enda tøffere enn vanlig!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar