Ekstremsportvekor: UltraBirken enda tøffere enn vanlig

Mine personlige ekstremsportvekor fortsatte med det 62 km lange fjellultraløpet UltraBirken i midten av juni, i år forlenget med en ekstra kilometer og lagt litt om på grunn av all snøen i fjellet. Et svæt tøft løp ble enda litte tøffere.

Bratte bakker fra start ved Sjusjøen langrennsarena og opp til Lunkefjell, der både Rolf og Bjørn stod på rad og rekke og fotograferte. Jeg skulle treffe på begge to senere i løpet også. Rolf løp i tillegg Birkebeinerløpet selv også, og hadde en svært så travel dag. (Foto: Rolf Bakken)

Men flott var det, som det var for tre år siden da jeg debuterte i det samme løpet. Mitt andre UltraBirken ble en styrkeprøve, men jeg kom meg bra gjennom og holdt moralen oppe helt til mål. Siste 10 kilometerne ble en kamp for å klare å komme til mål på under 7 timer, og med hårfin beregning holdt det såvidt.



Jeg fikk dessuten hyggelig drahjelp av Tine Simonsen, som i likhet med meg jaktet på sub 7 timer, og vi klarte det begge to, etter bittelitt dramatikk. Selv fikk jeg krampe med 5 kilometer igjen, helt plutselig. Da var sekundstriden for lengst i gang og med flere krampestopp ville jeg vært sjanseløs. Men mirakuløst nok så slo jeg tilbake angrepet etter litt tøying og roligere tempo i en kilometer, før farten ble skudd forsiktig opp igjen. Da passerte jeg også Tine, som hadde gått på trynet, men som også karret seg til mål, uskadet og glad. Takk for god pes da det røynet på mot slutten.


Blek, men fattet, tidlig en lørdags morgen...
Uten mat og drikke, duger helten ikke...
Havregrøt, kaffe og svensk blåbærsuppe må vel gjøre susen?
Så er det straks "dags"... Ultra-Hilde Johansen er også på pletten. 
Starten gått fra Sjusjøen langrennsarene. Jeg er godt synlig midt i feltet her.
(Foto: Birken.no)
På vei opp til det første av mange fjell som skal forseres; Lunkefjell. Takk til Bjørn Hytjanstorp både for bildet og for at jeg faktisk fikk løpe UltraBirken selv! Alternativt hadde jeg nemlig "ofret meg" som fotograf og bare løpt Birkebeinerløpet, men jeg fikk klar beskjed om at dersom han tok turen til fjells som fotograf, ja da MÅTTE jeg løpe UltraBirken! Deal done! 

Her er Bjørn på pletten igjen med kameraet etter at vi har løpt en drøy maratondistanse. -Er du sikker på at beina dine tåler alle nedoverbakkene, ropte han undrende da jeg kom dundrende ned her. Nei, jeg var ikke sikker på det. Men det holdt, såvidt!... 


Før den tid hadde vi besteget Lunkefjellet to ganger, flotte Kriksfjellet og Hitfjellet, beintøffe og steinete Nevelfjell der det denne gangen var like mye snøfonner som knudrete steinrøyser å forsere, før de bratte nedoverbakkene på baksiden av Sjusjøen og ned i skauen der alle de tusenvis av andre Birkebeinere peste rundt. Da hadde vi ultra-fjellgeieter løpt en maratondistanse i høyfjellet, og når det virkelig røynet på i muskler og ledd, så fikk vi kjærkommen oppmuntring av å plutselig befinne oss i et stort løp der vi kunne måle krefter med hundrevis av andre, og ikke bare en og annen ultraløper.

Det er noe spesielt med slike løp. Og det var ikke fritt for at det var ganske følelsesladet da jeg løp over mål, jublende, etter å ha blitt heiet frem på stadion av Rolf Bakken og tatt imot like bak målstreken av min kjære Hanne, som ventet spent etter selv å ha løpt Birkebeinerløpet.

Tusen takk til Rolf også - for heiarop, og ikke minst for denne lille bildeserien,
der en sliten ultraløper (ja, to faktisk) bare har oppløpet igjen...
Vet ikke om stilen står til 20 her... men jeg skal vel ha desto mer for innsatsen? 
Den skarpe seer kan kanskje finne både meg og andre kjente på dette bildet.
Et magisk øyeblikk for meg - jeg var i mål!!  
Hanne er først til å gratulere, fra andre siden av gjerdet. Jeg kom i mål for 10 sekunder siden,
så dette er actionbilder av beste sort! 
Tårene var ikke langt unna her. Et deilig øyeblikk. 

Så bare 14 dager etter det ekstraordinære Fjellmaratonløpet på Beitostølen, var en ny skanse erobret. UltraBirken nummer to var i boks! Da er det lov å være litt sliten...

Puuuh.... endelig kan jeg puste ut, med varm suppe, pølse (!), YT og annnet restitusjons-snadder...
Fotografert av en tilfeldig løper som satt beleilig til.

Etterpå hadde vi invitert disse to spreke løperne til en liten privat sammenkomst, eller bankett, på Fjellro, litt lenger inne i fjellheimen, bare noen kilometer fra der det hele (les: UltraBirken) startet en del timer tidligere... Ringen for dagen var sluttet, men først etter en svært så trivelig kveld. 

Inger Johanne og Morten er like ivrige løpere (minst) som Hanne og jeg og hadde tatt turen helt fra Haugesund til Lillehammer. God match og et svært trivelig selskap! 
Bankett, del 1: En liten skål ute på tunet, med bål på gruen i bakgrunnen.
Bankett, del 2; Inne i vår lille hytte. "Vi koser vårs, vi!"  


Les også rapportene fra Birkebeinerløpet og UltraBirken på Sportsmanden!


Ekstremsportveko fortsetter med bratte bakker på Vestlandet!... 



1 kommentar:

  1. Tusen takk selv! :-D

    Det fungerte vel ganske bra at vi fikk problemer annenhver gang mot slutten, så man hadde noen å ta igjen etterpå.. hehe

    Takk igjen for en super blogg og ellers gode oppdateringer og bilder fra sportsarrangement!

    SvarSlett