Ekstremsportvekor: Det ekstreme Fjellmaraton

Det er mange som har gjort mye mer ekstreme saker, men for meg var de to ukene med Fjellmeraton og UltraBirken ganske så "sterke" saker. Begge deler var spesielt tøffe i år også, fra nærmest snøstorm på Beitostølen som stengte Valdresflya, til et ganske så tøft fjellutra der løypen også var lagt om på grunn av forholdene. Her følger, litt forsinket, noen glimt fra del 2 av føljetongen:

Fjellmaratonløpet som måtte legges om pga svært krevende værforhold...

Pre-run - med Gutta på tur - med Team Ronny og Jan Billy

Vi hadde med oss to kjempehyggelige karer i bilen.
Jan Billy er coach og mentor for Ronny, som har som mål å løpe 50 maraton på fire år!  
Gutta stiller med egne trøyer!
GUTTA PÅ TUR: En positiv og sympatisk duo! 

Så var løpet i gang. For andre gang i løpets over 30-årige historie måtte løypen legges om, og for første gang skyldtes dette været! Både værmeldere, helsepersonell og politi hadde entydelig anbefalt dette, og da var vel valget egentlig enkelt, selv om det var vanskelig.... Og værprognosene slo til! For etter lett regn ved start, så ble det etter hvert snø som til og med la seg på bakken. På andrerunden, for oss som løp maraton, og på halvmaratonløpet som startet to timer senere, så "plasket" vi etter hvert rundt i snø og slaps, våte på beina - mens vinden og snøføyken pisket oss midt i ansiktet da vi fikk den kraftige vinden midt i fleisen på tilbaketuren. Dermed ble det faktisk lettere og mer behagelig å løpe oppover til Båtskaret, enn på lettstrekket ned igjen til Beitostølen sentrum. 

En lettere surrealistisk opplevelse med "snøstorm" i juni....

Jeg valgte å ta løpet som en solid og opplevelsesrik langtur - og løp hele turen i svært så hyggelig selskap med Ingulf Nordal. Dermed gikk tiden ganske fort og det ble faktisk en svært så minnerik og nesten koselig tur i uværet.
Her på vei ned mot vending etter førsterunden.  Bildet her og under er tatt av Marit Ryland.
Halvmaraton er passert og vi begir oss oppover bakkene igjen. Litt tungt mentalt å skulle gå på en ny lang runde i et vær som bare ble verre,. men det er bare å bestemme seg og tenke positivt! Dette var GØY! 

Og slik så det ut noen kilometer og en halvtimes tid senere! Nei, bildet er ikke manipulert, men tatt av Anita Øy fra Kondis ved Båtskaret.
Og det ble enda verre når snøen også la seg i veibanen!! Her er jeg til høyre i bildet. Vi gærne har det godt!



MOT MÅL! På grunn av høydeforskjellene, så la ikke snøen seg i målområdet.  Her kommer duoen samlet til mål etter cirak 3.45. Ingen spurt eller tidspress denne gangenm, vi løp over mål side ved side og takket hverandre for en svært hyggelig tur - været til tross! 
Denne karen hadde det mer travelt og var svært så fokusert under hele løpet. Så kunne da også Fjellmaraton-grossisten Bjørn Fretland slippe jubelen løs når målstreken endelig ble nådd! (Bildet lyver litt her, i hvert fall med rekkefølgen, for Bjørn var i mål lenge før oss to i baktroppen...)
Etterpå ble jeg intervjuet i målområdet! Hvorfor? Fordi jeg vant en premie som den første som passerte mål med gule sko!! Skjønt mine var lysegrønne... Takk for en fin termos, det passet godt på en dag som denne!
Målbildene over er tatt av Trond T. Hansen.

Vått og kaldt i målområdet...
- Det er det kuleste løpet jeg har vært med på! utbrøt Hanne etterpå.
Hun løp halvmaraton i fin stil og får seiersklem av Lill etterpå. 

Ultra-Hilde med halvmaratondebuterende
datter,  begge kom trygt i mål...
...på sine flotte rosa Hoka-sko.
Kanskje jeg må få meg noen sånne?


Stolt Hanne med sin medalje. 
Godt å komme inn i varmen, tross alt...





















After-run med bankett

På kvelden var det selvsagt bankett. I år var den på en veldig god tapas-restaurant. Nam-nam!! 

...sammen med Nils Hjelle, mannen som "spiser" maraton til middag.
Flott premie fikk han også! 


Ekstremsportveko fortsetter med UltraBirken....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar