Blanda drops og gode boller i Hytteplanmila


Herlige Hytteplanmila er historie. Det ble en spennende duell med kondis-President Tim Bennett, men ellers et løp på det jevne. Det var nok andre enn oss som hadde større grunn til å juble etter løpet.   -  OPPDATERT  -



Duellen
                          I det rød hjørnet: Tim Bennet. I det gule hjørnet: Frode Monsen.


Den siste tiden har det vært en del skriverier både på Facebook og på SkriveBlokken om den høyst uhøytidelige og meget vennskapelige duellen med Tim, etter at han utfordret meg etter Nøklevann Rundt for 14 dager siden. Vi har begge brukt dette som en ekstra motivasjonsfaktor på kalde høstdager, men for oss begge var det ALLER viktigste å få en god opplevelse. Det fikk vi forsåvidt. Men helst ville vi begge også løpe under 38 minutter. Det skulle vise seg mer vanskelig.

Løpet
Selv kom jeg som vanlig svært sent til start og plasserte meg høflig og noe defensivt langt bak i feltet, dog i sub 40-sonen. Jeg speidet etter Tim, Vidar, Trond Inge og Torfinn, men så ingen av dem. Pulsklokken min jobbet febrilsk med å finne satelittene, og klarte det akkurat før startskuddet smalt. Etter litt køjogging de første meterne løste det seg heldigvis ganske raskt opp og jeg fant en bra flyt. Ved passering 1 km viste det seg at klokken likevel ikke hadde startet. Pokker. Den klokken er upålitelig og full av nykker... Jeg får hjelp av Espen, som roper 3,37 på første kilometer. BRA! Jeg følte nemlig at jeg hadde åpnet rolig, så det lovet godt.

I det småkuperte terrenget som fulgte lå jeg i hælene på Tero, og håpet at det medførte fremgang fra Nøklevann, da han var langt foran meg. Ikke visste jeg at han var hare for en jente....I det jeg passerer Tero spør jeg om Tim er foran eller bak meg, men han aner ikke. Så får jeg øye på Trond Inge. Han sliter mer enn meg og klarer såvidt å si hei i det jeg gir meg til kjenne. Etter siste kneiken etter knappe 4 km prøver jeg å finne en fin flyt i de lette nedoverbakkene. Her gjelder det å dra på litt, nå er det ikke noe å spare på lenger.

Plutselig hører jeg Tero rope "Bra Tim!!!" Jeg kaster et blikk bak meg. Der var han altså, 10-15 meter bak meg og på jakt! Uvilkårlig øker jeg tempoet ørlite, tenker at han i hvert fall skal få slite med å tette luken, men er samtidig forberedt på å få Tim opp i ryggen eller på siden om ikke lenge.

Her drar jeg på et kobbel av løpere. Bildet er klippet fra Picasa albumet til Tommy Støa.

Ved passering halvveis prøver jeg å regne meg frem til tiden, og finner litt skuffet ut at jeg ligger ca 10 sekunder bak fjorårsskjema på 18,48. På de lange og seige slettene (bildet) prøver jeg å holde trykk og fokus oppe, og synes at jeg klarer det bra. Nå ser jeg Mads foran meg, som jeg snakket med under oppvarmingen, da han høflig hevdet at han ikke var på mitt nivå, til tross for at vi ble hhv nr 2 og 3 i klassen i Kristinaløpet i sommer. Hørt sånt tull. Nå beviste han igjen at vi holder omtrent samme nivå og på ny må jeg virkelig slite meg forbi, sakte men sikkert. Jeg passerer omtrent samtidig de to supre superveteranene Lauglo og Wibeto. Sistnevnte løper i klasse M65-69 år. Utrolig.. Jeg snur meg såvidt og skimter en rød Vidardrakt ikke langt bak. Nei, det var IKKE Tim, heldigvis... Jeg puster straks litt lettere. Men foran meg er det heller ingen kjente rygger.

Etter drøye 8 km får jeg det skikkelig, og jeg må ta meg sammen for å holde farten sånn noenlunde oppe. Et par løpere som jeg løp forbi for ikke lenge siden passerer meg, og i siste bakken er det heller ikke veldig mye krefter eller vilje igjen til å spurte, siden jeg har innsett at 37-tallet glipper. Tiden blir til slutt 38,15, hele 53 sekunder svakere enn i fjor. Tim er ikke langt bak meg og får loggført 39,10 på resultatlisten. Vi gir hverandre en svett klem. Ingen av oss er kjempefornøyde, men heller ikke misfornøyde. Vi er to slitere, som ikke kan forvente å hamle opp med elitemosjonistene... Eller hur?



Senere på kvelden skrev jeg følgende på Tim sin Facebook-lenke;
"Godt jobbet, Tim! Takk for fighten! Ingen av oss er vel helt fornøyde, men det var uansett en kjempedag. Og jeg er imponert over at du faktisk SYKLET hjem igjen...Der slo du ALLE! :)" 
 

Så Tim tok likevel siste stikk og fikk "bestemannspremien" for sin utrolige innsatsvilje! Og hvis noen lurer, det er ganske mange mil og tøffe bakker fra Hole til Oslo..! Ikke hadde jeg orket det, i hvert fall.
På bildet over er unge Bennett i aksjon i siste bakken før joggeskoene ble byttet ut med racersykkel, sakset fra FB-albumet til fru Silja.


Gasellen

En som holder et litt høyere "elitemosjonistnivå" er Vidar (t.v.), løpets overraskelse, av Tim døpt "gasellen" for hans grasiøse og lette steg. Vidar har slitt med en cyste i et kne og trent veldig lite og sporadisk i hele år, og nesten ikke konkurrert. Han slengte seg med i siste liten med en selverklært målsetting om å løpe under 40 minutter. Men Vidar overgikk seg selv - i hvert fall egne forventninger - og  klinket til med 36,47 og 4.plass i klassen! Strålende!
-"Vi kjenner jo Vidar bedre enn han kjenner seg selv,!" sa jeg spøkefullt til Tim etter løpet.





Pallen glapp imidlertid for Vidar, ettersom alltid solide Håvard (t.h.) knep 3.plassen i sin jakt på godformen før New York Marathon om 14 dager. Da er målet nedre del av 2.40-tallet. LYKKE TIL!

Begge ble imidlertid knust av fenomenet Petter Antonsen, som satte Norgesrekord i M50 med utrolige 32,14, visstnok med svært sparsommelige treningsdoser også... Hm, treningsdebatten som har versert på SkriveBlokken den siste tiden tar visst en helt ny vending. Jo MINDRE du trener, desto BEDRE blir du. I hvert fall etter fylte femti.. :-) Da er det RESTITUSJON som er viktig. ;-)

En annen som var meget godt fornøyd, og som definitivt trener både MYE og allsidig, er Carl Fredrik Hagen. Nedenfor er han knipset av Kjell Vigestad på vei til 33,23 - kun 6 sekunder bak persen satt samme sted to to år siden. Men denne gangen helt uten oppladning og midt i en tung treningsperiode. Neste konkurranse for CF blir Beitosprinten, langrennsløpernes sesongåpning.


Torfinn Torp trener også ganske hyppig, men aldri intervaller. Og han deltar sjelden i konkurranser. Men 3.plassen i Oslo halvmaraton ga blod på tann, så etter tre år uten konkurranser, stilte Torfinn nå i sitt andre løp på bare en måned. Som vanlig endte det på pallen, med 2.plass i M55 på 37,47. Eneste lille skår i gleden var at vinner van Graas også snappet klasserekorden fra Torfinn... Uforskammet!..

Torfinn var strålende fornøyd etter løpet, her med datter Ingvild, som snek seg under 50 minutter og klarte målet sitt i debuten. Så har hun da også litt å slekte på. 

Legg også merke til en annen gaselle, Kurth Asle, som virkelig begynner å finne storformen. Med 38.38 tok han skalpen til både Trond Inge og Tim og var bare 23 sekunder bak meg. Bestefar (ja, han er faktisk det, selv om vi løper i samme klasse!..) begynner å bli skummel. Men det er deg virkelig vel unt, Kurth, etter en del sykdomsproblemer det siste året.

Kurth var lett i steget i Hytteplanmila og begynner å puste meg i nakken...
(Foto: Tommy Støa)

Ellers var alt som vanlig under Hytteplanmila. Vi kunne reise hjem med en flott teknisk t-skjorte og løpesokker, Som jeg sa etter fjorårets arrangement; dette er vel det eneste løpet der løperne "går med overskudd". Og med gratis boller, kaffe og solbærtoddy på kjøpet, som inntas under hyggelig prat med andre løpere. Storveis!

Rolf Bakken forsyner seg med kaffe. Vi har hatt mange fine dueller, men i år har Rolf vært et par nummer for god for meg. Så også på lørdag...
Les hans egen beretning, med actionbilde av Torfinn, HER.

Hyggelig gjensyn etter løpet med min gamle Postbank-kollega Wiggo Bowitz. Wiggo var en bra mellomdistanseløper i sine yngre år, men har knapt kunnet trene i 20 år pga Bekhterevs. Nyere medisin har gjort det mulig å gjenoppta treningen, og Wiggo sitt store mål er å komme under 40 minutter før han fyller 50. Med 40,32 i Hytteplanmila er du på veldig god vei, Wiggo. Imponerende innsats! Til neste år tar du det! Her med sønnen William på armen.
-  -  -

Vel blåst igjen til arrangøren med et av Norges beste mosjonsløp! Prikkfritt fra a til å.
Takk for fighten til Tim, takk for en kjempehyggelig biltur til Torfinn og gratulerer med vel gjennomførte løp og gode prestasjoner alle sammen!

Nå er det snart på tide å rette blikket fremover mot vinteren og neste sesong.... 

Sliten!? Fra Arild Brådalens picasa-album, i det jeg passerer målstreken.


5 kommentarer:

  1. Flott innlegg som vanleg, Frode. Neste år er eg med og skal slå persen frå Sentrumsløpet i år ;)

    SvarSlett
  2. Takk, Rune!
    Ja, det må du gjøre. Hytteplanmila anbefales på det varmeste. Som journalist graver jeg da straks i resultatlistene og finner at persen din er 35,30. Så her har jeg faktisk 5 sekunder bedre pers enn deg. Enn så lenge... :-)

    SvarSlett
  3. Vakkert Frode! Det er rett og slett en ære å fighte mot deg. Og til neste år blir vi bedre. Og i forhold til gasellen Vidar - så løper egentlig du også ganske pent. Jeg fikk jo god tid til å studere det lørdag :) Og alltid så klarer du å holde unna akkurat....jaja!


    Tim

    SvarSlett
  4. Takk skal du ha, Tim!
    Gaselle eller ei... det deles ikke ut stilkarakterer i løping.. ;)
    Selv om ikke tiden ble så god som håpet, så ble dette uansett et av årets løpshøydepunkt, mye takket være deg! Kul fight og fin dag! Du er en fargerik person og en miljøspreder, Tim, og det er veldig hyggelig at du også sprer litt glede her og på SkriveBlokken. Stå på!

    SvarSlett
  5. Fin reportasje, Monsen.
    Og neste år kliner vi til igjen:-)

    SvarSlett