En touch av vinter

Dessverre fulgte jeg ikke opprinnelig plan og løp Frankfurt Maraton, der det var optimale forhold og mange fantastiske resultater. I stedet gikk turen over fjellet til fødebyen Bergen, med innlagt løpetur på høyfjellet. På snø. En mølletest og en hardøkt på grusveier i Hordnesskogen fikk jeg også med meg. Ikke verst det heller!









Motbakketrening i Aurlandsfjellene

Jeg valgte å kjøre Hol - Aurland denne gangen. Forandring fryder, og helt nye treningsopplevelser kan utforskes. Hva er bedre enn å stoppe et sted i fjellheimen og lufte både Mira og meg selv, få litt trening og en solid pause omtrent halvveis på den lange bilturen.

Jeg stoppet ved en demning ved Vestredalsvatnet, litt etter at høyeste punkt var passert. "Starten" gikk på grusvei over selve demningen, i lavt sollys. Et vakkert syn.

 

Deretter buktet veien seg opp i fjellsiden, mot solen, og etter kort tid var veien snødekt, til glede for både store og små. I hvert fall koste Mira seg og jeg ble grundig fraløpt. Vet ikke helt om lysten på å prøve meg i motbakkeløp økte etter turen. Men fint var det!

Vakker utsiktspunkt i solnedgang. Turen startet ved vannkanten ned til venstre i bildet.

Voff! Dette var langt kjekkere enn å kjøre bil!!

Etter en hard og rask test over 5,3 km hjemme i Oppegård på fredag, dagen før, var planen bare å lufte seg litt i en halvtime. Men det var så deilig med den friske fjelluften og utsikten, at det ble nesten dobbelt så lenge. Så det var nesten mørkt da vi var nede igjen til bilen.

Bildet under er fra et parti litt tidligere, Starndavatnet mot Storhovda, ikke så lenge etter Hol. Fagert!

Vi kom oss til Bergen lørdag kveld, og søndagen fikk jeg testet treningsrommet og møllen til broder Ørjan. Det ble en grei økt med noen drag på 16 km/t for å teste maksfart på møllen, med litt påfølgende styrketrening. Det trengs nok, noe de neste dagene skulle bære tydelig preg av...

Mandag syslet jeg med tanken på å løpe Vinterkarusellen til BFG Fana, men til min lille skuffelse så jeg at den på ny gikk "feil vei", utover mot Sandsli, i stedet for den lettere traséen i Rådalen mot Stend. Så da tok jeg heller en ganske tøff treningsøkt i de flotte løypene i Hordnesskogen. Her er det tre fine grusrunder i kupert skogslandskap, et lite eldorado for løpere. Se tidligere reportasje fra i fjor sommer med flere bilder, hvis du vil lese mer om dette området.

Hjemturen tirsdag gikk i kjente trakter over Hardangervidden. Underveis prøvde jeg å sette meg inn i traséen som følges i Norseman Xtreme Triathlon, med svømming i Hardangerfjorden til Eidfjord, for så å sykle opp alle bakkene forbi Vøringsfossen og over hele vidden. Noe for meg?.. Omtrent halvveis på "sykkeletappen", ved Haugastøl, akkurat 1000 m.o.h., tok jeg imidlertid et nytt stopp med avstikker langs Rallarvegen i skumringen, omtrent som jeg gjorde på returen i fjor. Dog var jeg mye senere ute nå, det var nesten blitt mørkt, så vi måtte nøye oss med 6,4 km lett jogg denne gangen, langs Nygardsvatnet, med flott utsikt til Nygardsnøse (under).

Det ble en fin langhelg, så får det heller våge seg at jeg klarte det kunststykket å passere en rødblinkende fotoboks begge veier, på akkurat det samme strekket litt etter/før Flå. Her er det satt opp en "felle" for bilistene, med lange rette strekninger som er sparsommelig merket både med hensyn til fotoboksvarsel og fartsgrense, og som innbyr til langt større fart enn de skarve 60 som var tillatt. Pass på! Så nå venter jeg i skeptisk spenning på den endelige og smertefulle regningen på det som skulle være en billig biltur til Bergen...

Men etter BRANN sin nedsabling av kjepphøye Rosenborg i en helt uvirkelig fotballkamp søndag kveld, så er det ikke så nøye!....

Sprinteren utenfor Brann Stadion får symbolisere en slags symbiose mellom løping og fotball, mine to største idrettsinteresser. Måtte bare 6 mål mot RBK være opptakten til en heidundrende cupfinale på søndag mot Ålesund. Og måtte det beste laget vinne, så lenge det er....

PS. Hvis noen har en cupfinalebillett til overs, er det bare å ta kontakt!.....