Årsbeste og klasseseier på Sørum

Sesongen går mot slutten. Lørdag løp jeg 5km i Vinterkarusellen på Romerike på 18,22, to sekunder bedre enn jeg innledet sesongen med i april i nøyaktig den samme løypen. Så jeg er i hvert fall stabil! Og årsbeste og knepen klasseseieren etter hard fight, var den oppmuntringen jeg trengte akkurat nå.


- Nå oppdatert med bilder!  -
Her er jeg foran Sørum kirke med den gule OI-singlet'en på plass.



Den såkalte Bingenrunden løpes både i Stomperudkarusellen og i Vinterkarusellen. Også i fjor løp jeg denne flate, fine runden både tidlig vår og senhøstes. På våren snek jeg meg ned på 17-tallet og jublet vilt for det, men så viste det seg at den kontrollmålte løypen var 70 meter for kort. Skandale... Høstløpet gikk på snøføret, så da spilte det ikke så stor rolle om den var litt for kort. Tiden da ble 19,03. Og i april i år løp jeg altså på 18,24, for første gang i den virkelig kontrollmålte løypen.

Før løpet i går var jeg betinget optimist. Forholdene var nesten perfekte. Mens jeg i fjor lurte fælt på om jeg skulle løpe med eller uten brodder på vinterføret, var det ikke så mye å lure på denne gangen. Det måtte være skovalget, som falt ned på årets Asics DS Racer. Disse er jeg meget godt fornøyd med. Veldig god løpsfølelse, og selvsagt lette og fine.

I kjent stil tabbet jeg meg litt ut med tiden, siden jeg skulle videre til hytten på Sjusjøen direkte etter løpet. Noe tid til å lufte bikkja før start ble det i hvert fall ikke, stakkars Mira måtte pent bli i buret, for det var knapt nok tid til skikkelig oppvarming for meg selv. Jeg fikk imidlertid en fin oppmuntring av Runar Gilberg, da han sa at jeg så lett og fin ut. Ok, så sier vi det da! tenkte jeg. På startstreken dukket Steinar også opp, eller rettere sagt, det var vel heller jeg som dukket opp, to minutter før start, men forhåpentligvis oppvarmet og klar.

STARTEN GÅR: Jeg skimtes helt til venstre, bak Runar, for anledningen i sort Vidardrakt. I rød drakt er Pål Simonsen, som jeg hadde en hard fight med om klasseseieren.
(Bildet er tatt av fotograf, kondisredaktør, bloggskribent og ultraløper Olav Engen)

Selve løpet gikk omtrent som forhåndsprogrammert. Jeg skulle åpne relativt raskt på den første flate kilometeren, som ble passert på 3,29. Bra! Jeg fokuserte på flyt og teknikk, men måtte samtidig passe på at det ikke ble for bedagelig. Ut av komfortsonen!! I nedoverbakken, løypens eneste etter halvannen km, tok jeg igjen Steinar, akkurat som i vår, og i den påfølgende motbakken presset jeg litt, men ikke mer enn at jeg for all del ikke måtte få det allerede her. Jeg pustet fælt og hostet og harket så mye at en dame foran meg, det må ha vært hun som vant, rykket til seg en liten luke for å slippe å høre på meg. Men opp mot 3 km, der fotograf Engen også stod (bildet under), var jeg igjen i rygg på den lille gruppen.

HARD FIGHT: Rett før sluttkjøret starter. Steinar er fortsatt foran meg, men herfra og inn avanserte jeg mange plasser. Nr 330 som også gikk hardt ut fra start på åpningsbildet, er Ottar Moum Larsen. I mål var han 11 sek bak meg på 18,33, men 13 sek foran Steinar, til hhv 6. og 7.plass i M45-49. 
I sort drakt er Mats Aanes fra Krigsskolen, som jeg lå i rygg på de første kilometrene. Han avsluttet også bra og kom i mål på 18,27.

Siste del av planen var som vanlig å kjøre det jeg hadde de to siste flate kilometrene, som for en gangs skyld lå tilnærmet vindstille og innbydende. "Jeg prøver!", sa jeg til Steinar i det jeg økte farten og rykket fra det lille feltet. Det gikk ganske bra en stund, jeg tok innpå neste felt, men så stabiliserte avstanden seg. Farten min hadde altså dabbet litt igjen. Dette er den tøffeste fasen av løpet, der det gjør vondt, lungene skriker etter luft, men du må likevel prøve å holde trykket og farten oppe, eller aller helst øke enda litt til!

Ved passering fire km regnet jeg ut at jeg måtte løpe siste km på 3.30 hvis jeg skulle slå min egen tid fra i vår. Det var målet nå, men det skulle holde hardt! Beina var bra, og jeg fokuserte på et par hundre meter av gangen, og på at jeg igjen klarte å ta innpå gruppen foran meg. En av de så ut som han kunne være i min klasse og jeg økte litt ekstra i det jeg passerte han og fikk en avgjørende luke. For det viste seg at det var Pål Simonsen fra Romerike Ultraløpeklubb, og inn mot mål merket jeg at han spurtet sterkt og tok innpå, så jeg måtte helt i kjelleren for å svare opp angrepet. Han kom inn tre sekunder bak meg. Hadde det ikke vært for dette, hadde det neppe blitt årsbeste heller. Så takk for hjelpen!

Etter løpet ble det nedjogging og sedvanlig hyggelig kaffestund med varme vafler med Steinar, som var godt fornøyd med å ha forbedret seg med 16 sekunder fra i vår til 18.46. Og ikke nok med det, Steinar overrakte meg generøst et knippe med terrengsykkelblader etter løpet, som jeg kunne kose meg med på fjellet, nå som jeg har sikret meg plass i Bikebeinerrittet til neste år! Tusen takk for bladene Steinar. De leses med stor glød! Nå som løpesesongen øyeblikkelig er over, er det kjekt å ha noe annet som kan gi fornyet motivasjon.

Her er for øvrig Steinar sine kule nye sorte Pegasus, som ikke er å oppdrive i Norge... 


Og før jeg legger mine egne joggesko på hyllen i noen uker, gjenstår i hvert fall ett løp; Jessheim Vintermaraton førstkommende søndag. Det kan bli en artig sesongavslutning, da mange kjente har skrevet på Blokken allerede at de stiller. Så da blir det nye dueller og nye muligheter for flere. Jeg gleder meg og håper på like stor suksess som i fjor, da jeg løp halvmaraton på 1.25,29 og ble nr to i klassen, faktisk halvminuttet bedre enn jeg løp årets Oslo halvmaraton på, selv om forholdene var adskillig verre. Årsbeste er fra Fredrikstad, dagen etter mitt forrige løp på Sørum, på 1.25,17. Så hvis snøen holder seg borte enda noen dager, gjør jeg et nytt forsøk på sub 1.25.
Håper å se mange av dere på Jessheim!

Du kan lese hele Olav sin reportasje, med resultater og mange flere bilder HER.