Lengre langtur enn planlagt

I går ble jeg med milslukerne Harald og Dennis på deres ukentlige langtur. Siden vi alle skal løpe Lørenskog halvmaraton på lørdag, var planen å ta det litt roligere. Jeg trodde det betydde litt kortere, og så for meg en tur på mellom halvannen og to timer. Men her tok jeg skammelig feil.

Så spørs det da om en løpetur på over 3 timer og nesten bare på asfalt er optimal oppladning til helgens konkurranse? Tja...

Vel, vel, vi hadde uansett en flott og hyggelig tur. Harald var løypeplanlegger denne gangen, Dennis og jeg fulgte bare med "på lykke og fromme", uvitende om trasévalg og lengde. I hvertfall gjaldt det meg. Dennis hadde nok en anelse om lengden, men han virker å være i kjempeslag, og var nesten helt uberørt etter turen.

Jeg funderte egentlig på om jeg skulle løpe årets siste SRM, med fakler og greier, men det endte med langtur i stedet. Mine to kompanjonger startet fra familien Ringen på Myrvoll, og plukket meg opp på veien, akkurat i det regnværet hadde lagt seg. Vi var heldige der, ikke en regndråpe underveis, etter at det hadde bøttet ned hele dagen. Med temperatur opp mot 10 grader, var det heller ikke noe problem å holde varmen denne gangen.

Langturene i regi av Harald går veldig sakte. Heldigvis. Snittet lå på over 6 minutter på kilometeren. Den minste lille fartsøkning ble slått ned på og farten korrigert. "Bare vi løper rolig nok, så har dette ingen betydning for lørdagens halvmaraton. Du vil være helt fin igjen i beina!" sa de omtrent i kor, like optimistiske begge to. Selv var jeg, og er jeg, en smule mer skeptisk til akkurat det. Men det henger kanskje sammen med at de to har kjørt sine ukentlige langturer på over 3 mil i mange uker allerede, som ledd i sin disiplinerte oppkjøring mot Firenze Maraton 28.november. Selv har jeg ikke hatt så lange langturer etter Oslo Maraton.

Turen gikk til Hauketo og inn i et for meg nytt terreng til Mortensrud. Deretter krysset vi etterhvert E6 og løp til Abildsø. Hittil hadde det gått veldig lett, men nå begynte jeg å slite litt med manglende næring og var småsvimmel. Jeg sa ingenting om dette, men håpet inderlig at vi skulle krysse tilbake igjen over E6 og løpe opp til Lambertseter, for deretter å returnere strake veien til Kolbotn.

Men neida! Harald fortsatte ufortrødent videre mot lysene fra Oslogryten. Dennis, som var ukjent med terrenget i starten, var nå på hjemmebane, bokstavlig talt, nesten helt på dørstokken sin. Han måtte holdes igjen et par ganger da han prøvde seg med små fartsøkninger. Vi løp helt til Ryen før vi endelig la om kursen i vestlig retning, opp til Ekeberg, rundt og over hele sletten og endelig - så kunne vi sette kursen hjemover igjen.


Dennis og meg på Ekebergsletten. Utsikten til Oslo er ikke så lett å se på bildet.



Jeg hadde heldigvis kviknet til og det gikk egentlig veldig greit. Jeg trodde Harald skulle spise nisten sin etter to timers løping, og ble oppmuntret da jeg fikk beskjed om at vi hadde løpt i nesten to og en halv time. Jeg har nemlig fortsatt ingen klokke. Jeg bare løper!

Bortover de lange gatene mot Seter og Nordstrand begynte jeg å kjenne det godt i leggene, men ellers gikk det ganske lett og fint. Tilbake ved Hauketo ble Harald litt motvillig med på å løpe opp bakken til Kongeveien for å få litt grus under skoene på hjemveien også. Bakken opp fra Hauketo virket minst dobbelt så lang som før, og nå kjente jeg litt murring i hamstrings. Dette vekket umiddelbart ubehagelige minner om min desperate avslutning i Oslo Maraton. Jeg prøvde å oppmuntre meg selv med at det var NÅ treningen startet - treningen i å ikke få krampe ved neste maraton. For da er det vel bare lange treningsturer på rundt tre timer som gjelder, eller hva? Jeg inntok nødprovianten, en gel, sammen med de siste slurkene fra drikkeflasken, og begynte å glede meg til en varm dusj og litt mat. Dennis fablet om lasagnen som ventet, men var ellers så uforskammet fin i beina at Harald nesten ble litt motløs.

Ved Sofiemyr stadion takket jeg for en fin tur, og var glad for at jeg ikke skulle løpe videre helt til Myrvoll.

Jeg kunne loggføre 29 km på 3 timer og 9 miutter. Harald og Dennis kan nok plusse på 6 km til og endte vel på rundt 35 km. En fin liten treningstur en onsdag kveld.

Vi gærne har det godt!