Fin oppkjøring til Oslo Maraton

Det er 11 dager igjen til Oslo Maraton. Hvordan skal jeg forberede meg for å stå best mulig rustet på startstreken 26.september?

Planen var egentlig å løpe halvmaraton i Oslo. Det har nærmest blitt en årlig tradisjon. Så egentlig var jeg altfor seint ute med å bestemme meg for den fulle distansen. Tiden frem til løpsdatoen var knapp, kun 4 uker. Formen var bra, men jeg manglet de lange langturene som må til for å klare 42 kilometer uten sprekk eller kramper. Så hovedfokus i disse ukene har vært langturer, fremfor intervaller eller annen kvalitetstrening.

Forrige uke løp jeg to langturer, søndag 6.sept på 2 1/2 time - eller ca 3 mil - hovedsaklig på grus og en del asfalt. Fire dager senere fulgte jeg opp med en ny langtur på drøye 3 timer i terrenget i Østmarka. Og mandag ble det ca 2 1/2 time i Sørmarka med Hanne.

Hanne "tar en dobbel" i år også; Birkebeinerløpet og Oslo Maraton i løpet av 8 dager.

Vi tok det veldig rolig, og dette var først og fremst god trening til Birkebeinerløpet for Hanne, da vi hele tiden løp i terrenget og litt på grus. Turen gikk gjennom lysløypen fra Fløisbonn, under E6 nedenfor Brødrene Dahl, gjennom skogen til Stallerud, stien gjennom urskogen på Oksrudhøyden, forbi Gjeddetjen over Slettåsen og tilbake over Myrer til den nye grusveien til Ødegården. Deilig temperatur og flott tur som startet i dagslys, men der vi akkurat kom oss ut av skogen før det ble skikkelig mørkt. Tørt og fint noen steder, vått, sleipt og gjørmete andre plasser.

Vi oppdaget denne fine stien gjennom urskogen over Oksrudhøyden ovenfor Stallerud.

I dag blir det en halvlang tur med Vidar på drøye timen, trolig i bra tempo, og deretter blir det to rolige dager før NM terrengløp 10 km på Lillehammer på lørdag. Jeg valgte NM i stedet for Birkebeinerløpet i år, da jeg synes det kommer for tett på og blir for tøft for beina bare 8 dager før OM.

Kvalitetstreningen de siste ukene har stort sett kommet i form av konkurranser. Først de to siste Follotrimmene, deretter Årungen Rundt på lørdag. Men i går la jeg inn min første intervalltrening på lenge, med 5 x 1000m i rene sommerværet på Sofiemyr stadion. De gikk på mellom 3.30 og 3,40, den siste noe raskere, med start hvert 6. minutt, som passet fint med 200m jogg og gange i pausene.

Siste kvalitetsøkt før OM blir nok NM på lørdag. Trolig legger jeg inn en halvlang tur på søndag eller mandag, samt fartslek med noen drag onsdag i neste uke. De tre siste dagene før maratonløpet blir det enten helt hvile eller lette joggeturer på 30-40 minutter.

Så får vi se om grunnlaget er godt nok til å nærme seg den magiske 3-timers grensen. Persen er fra Frankfurt høsten 2008 på 2.59,23, mens jeg løp på 3,01,15 i Amsterdam i fjor høst. Begge gangene hadde jeg lengre forberedelsesperiode enn jeg får denne gangen, så det spørs om det er realistisk med en tid rundt 3 blank nå.

Men det er jo lov å håpe.

Hvis det er andre kjente eller ukjente som vil fortelle om sine forberedelser til Oslo Maraton er det bare hyggelig.

Utsikt over et stille Gjeddetjern. Her kom vi i snakk med en trivelig kar med en pose full av selvplukket sopp; kantarell, traktekantarell og annet snadder. Det er mye sopp i skogen i år. Han skulle tenne opp bål og kose seg utover kvelden i skogen. Det hørtes forlokkende ut. Naturen er til for å ferdes i - og nytes - med eller uten joggesko.

Test av Birkebeinerløypen

Da er jeg litt sent ute med å informere om vår ukentlige langtur som går uten meg pga. Birkebeinerløpet til helgen. Hadde gjennomkjøring av birkenløypa lørdagen som var. Kan fortelle om utfordrende gjørmepartier som ikke kommer til å bli bedre da det er meldt sammenhengende regn to dager før løpet. Nok om det. Det gjelder bare å holde seg på rett kjøl akkurat i de partiene. For spesielt interesserte som skal løpe har jeg tatt bilder av nesten hele trasseen pr. ca 200 meter. Dette for å ha i minne hva som venter. Si i fra hvis interesse så kan jeg sikkert sende dem over på mail.

Tilbake til langturen. Den går torsdag førstkommende fra Haraløkka i bakgården til Dennis. Tlf til Dennis for å bli enig om tidspunkt er 93288199.


God langtur - hilsen Harald som kommer sterkere tilbake neste uke.
.

Årungen Rundt

Årungen Rundt ble første gang arrangert for over 80 år siden. Lørdag gjenoppstod løpet, og jeg la like godt ukens kvalitetstrening til Ås.

Jeg angret ikke på det. Får virkelig håpe at dette på ny kan bli en årlig tradisjon, for det var et veldig fint løp med en uformell og sosial ramme. Start og mål var ved andedammen utrenfor UMB. Det var overraskende få kjente som stilte til start og ingen av klubbkameratene mine i OI hadde funnet veien til nabokommunen.

Selve starten var tøff, da løypen gikk rett inn i en ganske bratt bakke. Som den dårlige starteren og bakkeløperen jeg er, tok jeg fornuften fatt og la meg beskjedent et godt stykke bak i feltet. Jeg observerte såvidt at noen av Ås sine lokale helter, med Jorunn Rekkedal, Tord Torshov og Einar Bergsholm i spissen, la i vei i et adskillig tøffere tempo og raskt forsvat ut av synsfeltet. Bergsholm har jeg hatt flere jevne dueller mot tidligere, men nå var jeg tydeligvis sjanseløs. 

På toppen av bakken ved Ås kirke kom løypen inn på grusveien som også Follotrimmen følger et stykke. Men nå fortsatte vi bare videre på grusveien og etter en lang nedoverbakke, der jeg omsider fikk opp farten litt, kom vi inn i et meget kupert og krevende terreng med flere seige kneiker, før vi kom ut på Sundbyveien i nordenden av Årungen. Herfra var det asfalt helt til mål. Etter min forsiktige start hadde jeg avansert en del plasser etterhvert. Først løp jeg forbi et par stykker i nedoverbakkene etter Ås kirke, og i det kuperte terrenget spiste jeg meg etterhvert innpå og løp forbi fire andre løpere.

Ved "vendepunktet" på nordsiden av Årungen  (bildet) tok jeg opp jakten på  to løpere - Roar Tomter og Knut Bjørn Stokke - som lå et stykke foran. Nå er terrenget også lettere, mindre kupert, men fortsatt med en del lange, seige bakker på tilbaketuren på vestsiden av vannet.




Litt før drikkestasjonen etter 6 km var de to innhentet. Denne gangen droppet jeg helt å drikke, gjorde i stedet en ørliten fartsøkning - og vips - så fikk jeg en liten luke på de to som valgte å løpe over på motsatt siden av veien i yttersving for å fylle på med væske. Jeg ble imidlertid innehentet av Tomter i den påfølgende langbakken, og sammen tok vi opp jakten, og passerte, enda en utbryter (Roger Holten). Mellom ca 7 og 8 kilometer er løypens siste lette strekk, flatt og litt nedover (bildet under), men med en lei motvind midt i fleisen.

Her prøvde jeg en enda en gang å rykke i fra Tomter, tenkte det var greit å ha et forsprang inn i det siste krevende partiet mot mål. Jeg fikk på ny en luke, men også denne gang ble jeg innhentet i neste langbakke. Nå var det hans tur til å slå kontra, men vi nærmet oss mål, så det var bare å bite tenna sammen. Snart flatet det litt ut også, selv om det var flere små bakker før målsnøret. Vi hadde begge et lite håp om å innhente to andre løpere, men skjønte etterhvert at avstanden frem var for stor. Jeg tok dette som en hard kvalitetstrening og var ikke helt i kjelleren, så det var heldigvis nok krefter til å avgjøre tvekampen på de siste 500 metrene.

Hvem som vant? Det ble hjemmeseier og dameseier til fenomenet Jorunn Rekkedal med 38,13. Hun knuste alle gutta og lot seg heller ikke stoppe av en strekk i låret som hun løp på seg med et par kilometer igjen!

Det kan man kalle knock-out!

Håper skaden din går fort over, Jorunn, og at du stiller på startstreken i NM terrengløp på Lillehammer til helgen.

Herreklassen ble vunnet av Marius Strandseter på 39,32, foran Pål Jostein Pedersen Onsrud (39,44), Einar Bergsholm (39,53) og Tord Torshov (40,04).

Etterpå ble det en "takk for fighten" og prat med mine hyggelige duellanter. Men noen resultatliste forelå ikke før 3 dager etterpå. Det må være det eneste å utsette på et ellers prikkfritt og koselig arrangement. Jeg løp uten klokke, og visste ikke hva tiden min ble. Det var heller ikke det viktigste denne dagen. Jeg visste bare at jeg var milevis bak teten, som var ute av synet selv på de mest oversiktlige strekkene, og at jeg passerte 7 km på ca 27,40. Altså ikke overvettes fort. Tiden ble 42,11, som holdt til 5.plass i klasse 35-49 år (her var jeg desidert eldst i den utradisjonelle klassen) av 21 løpere i klassen, og nr 10 totalt.

Alle resultater.

God fight, gutter! Mine to trivelige duellanter Roar Tomter (t.v., som fikk 42,16) og Knut Bjørn Stokke (43,38) var i likhet med de aller fleste andre både blide og fornøyde etter løpet.

Wenche og Lars Christen Dørum er alltid på plass, og alltid like blide. I likhet med meg tok de Årungen Rundt som kvalitetstrening inn mot Oslo Maraton om 14 dager.

Det ble en hyggelig prat også med Ås egen Tord Torshov, som har syklet mer enn han har løpt i år og som på langt nær trener like mye som i glansdagene. Tord hadde likevel ladet litt opp til dette løpet på hjemmebane og ble nummer 5 totalt, og nummer 4 av gutta. 

Idyllisk ramme i start- og målområdet

Jeg kommer gjerne tilbake hit.

Østmarka rundt

Gårsdagens annonserte langtur ble akkurat som jeg hadde håpet - lang, fin og veldig hyggelig! Når det i tillegg ble den lengste løpetreningsturen jeg har hatt noensinne, i tid vel og merke, må jeg vel være strålende fornøyd.

Harald og Dennis var initiativtagere til turen, som sin første langtur i oppkjøringen til deres felles høstmål, Firenze maraton i slutten av november. Selv har jeg et litt mer kortsiktig mål, Oslo maraton, om bare 2 1/2 uke.

Vi startet fra parkeringsplassen ved Sandbakken. Da jeg kom frem et par minutter over kl 17, stod gutta å trippet, særdeles ivrige etter å komme av gårde (se bildet). Trond Inge var også med, så her var Harald og meg gjester i Rustadland. Skjønt, Harald går jo på ski for Rustad og trener mye med langrennsgutta der, men nå var vi likevel begge på ukjente stier. Men hvilke flotte stier det var! Det ble en veldig variert tur, delvis i krevende og kupert terreng, delvis på myke skogsstier, og delvis på grusveier, selv om vi stort sett unngikk lange gruspartier.

Fra Sandbakken tok vi relativt raskt inn i terrenget. Vi fulgte Flyktningeruta mot Vangen i noen kilometer, og jeg skjønte relativt raskt at jeg hadde valgt feile sko. Jeg så nok for meg mer grusløping og hadde valgt Mizuno Wave Rider, skodd for langtur etter mine to økter dagen før. Men myrpartiene dukket opp ganske raskt, og jeg ergret meg litt over at jeg ikke tok Speedcross'ene.

Dennis hadde kanskje valgt feile sko han også, i hvertfall tråkket han av seg den ene skoen, som plustelig stod igjen i gjørmen. Pytt, pytt, vi kan ikke la oss affisere av sånne detaljer. Våt på beina blir vi uansett når vi følger blåsti, og noen steder kommer helt ut i villnisset.

Trolsk stemning og skumle karer. Vi har løpt feil og mistet stien, men kom etterhvert inn på blåsti igjen.

Etter feilløping, myrløping og fjellklatring, kom vi inn på grusveien over Bjønnbetet. Dette er det høyeste partiet i Østmarka, ifølge vår eminente guide Trond Inge, som er lommekjent i stort sett hver eneste krinkelkrok av Østmarka. Fra Bjønnbetet løp vi i retning Losby, som vi kun var 4 kilometer fra, da vi tok inn på en fin sti ved et drikkevann som selv ikke Trond Inge visste navnet på. Men flott var det! 

Idyllisk parti. Her kunne vi fylle på vannflaskene med ekte drikkevann, før vi fulgte stien langs vannet.

Deretter kom vi til restene av Skullerudseter, som ikke må forveksles med Skullerud. Kun skiltet står igjen, og ga oss en kjærkommen pust i bakken.

Nå kom vi inn i et meget kupert terreng, det gikk opp og ned og på kryss og tvers. Men utenom myrpartiene var det veldig tørre og fine stier og ideelle forhold for løping, mildt og fint. Trond Inge loset oss etterhvert trygt ned til demningen over Nord-Elvåga, til grusveien forbi Mariholtet, opp brattbakkene og til Hestholen, der vi igjen tok inn på blåsti over Hestholåsen og høydedragene mellom Nøklevann og Sør-Elvåga tilbake mot Sandbakken.

På demingen over Nord-Elvåga er det panoramautsikt både sørover (t.v) og nordover.

Jeg var litt defensiv og holdt stort sett baktroppen, men heldigvis holdt Harald ord om veldig rolig tempo med gange i bratte motebakker. Beina var overraskende bra etter de siste dagers tøffe trening, men jeg fikk litt muskulære småproblemer på innsiden av høyre lår. Jeg løp uten klokke og var glad da Harald sa at vi hadde løpt i 2 1/2 time. Da var det ikke så lenge igjen som jeg fryktet, for nå var jeg blitt sulten og i ferd med å gå tom. Mine 5 små biter med mørk sjokolade var litt i minste laget. Men Harald ble redningen. Han hadde med seg full matpakke med 4 brødskiver og ble litt mobbet for det, men alt det trekkes tilbake! Loffskiven med brunost gjorde nemlig underverker. Den ga ny kraft og gjorde de siste tre kvarterene nesten til en nytelse, i stedet for en lidelse, selv om jeg merket det godt i beina etterhvert.

En som tilsynelatende ikke merket noen ting, var Trond Inge. Han foreslo nå diverse omveier via Østmarksetra og andre lure stier, men fikk heldigivis ingen respons fra de to andre heller. Men Trond Inge viste imponerende form der han i kjent stil dro på i mange av bakkene, både opp og ned, og helt på slutten begynte med høye kneløft og diverse andre sprell. Den karen er tydeligvis vant til laaange treningsturer. Det er jo for øvrig Dennis og Harald også, som klaget litt over at langturene til Rustad på 18 km i terrenget er for korte, og som derfor gjerne forlenget økten med en ekstra time.

Joda, det er spreke folk jeg trener med. Men veldig inspirerende.

Det var nå blitt skumring, og tilbake til bilen var det nesten blitt mørkt. Vi var ute i 3 timer og 16 minutter. Gps-en min viste drøye 25 km, Dennis sin viste 24 km. Så vi har løpt både fortere og lengre før. Men dette var jo en kosetur i ulendt terreng - tross alt.

Takk for en superfin langtur, gutter!

På siste stopp, der Harald kom frem med nistepakken sin. Den gjorde godt for meg også!

Min lengste løpetur ever - i tid

Kveldens treningstur i Østmarka ble den lengste jeg har gjort - i tid. Vi var ute i 3 timer 16 minutter og 30 sekunder. Kun en gang har jeg holdt det gående litt lenger. Det var i maratondebuten min i Oslo i 2004, da jeg klokket meg inn på 3.16,51, altså 21 sekunder lenger :-) I distanse derimot, har jeg nok flere turer som er lengre enn kveldens flotte tur, som gikk i tidvis krevende og meget kupert terreng.

Det ble uansett en kjempetur med Harald, Dennis og Trond Inge.

Rapport og bilder kommer i morgen. Er litt for sliten nå..

Intervalltrening med Joggekameratene - alene

I går stilte jeg på onsdagstreningen med Joggekameratene. I sommerhalvåret har den alltid gått i Hebekkmarka med langintervaller. 3+2+1 runder rundt radiostasjonen. En av mine favorittøkter fra gammelt av. Men hvor var alle Joggekameratene? Jeg observerte kun allestedsnærværende Knut Reian på sykkel på  vei tilbake. Resten av gjengen var som sunket i jorden. Har dere lagt opp alle sammen?

Hvor ble det av alle Joggekameratene?

(Svein "Milsluker'n Hensel er fotograf fra en lørdagsrunde i sommer)

For kanskje å få godkjent en trening i statistikken til Joggekameratene, måtte jeg nesten ta et bilde for å bevise min tilstedeværelse. Men tilbake i skrivestua ser jeg nå, litt for seint, at det ble sendt ut melding mandag om at onsdagstreningene heretter starter kl 18. Så da så.. Da får jeg vel ikke godkjent fremmøte likevel, selv om jeg stilte i riktig antrekk med Joggekameratenes eksklusive t-skjorte og løp mine 3+2+1 runder på akkurat en time, inkudert oppvarming og nedjogging.

Det ble faktisk to økter i går. Det er en sjeldenhet, men nå som jobbsituasjonen er en annen, byr det seg nye muligheter også på treningsfronten. Formiddagsturen var veldig rolig. Tok med Mira, men tabbet meg ut med å slippe henne litt løs inne i skogen. Dermed takket hun for tilliten med å stikke av, og jeg måtte lete lenge, før jeg omsider fant henne på omtrent samme sted som hun forsvant 20 minutter tidligere. Så turen ble noe lenger enn planlagt. I sum ble det to timers trening og 18,5 km.
En fin dag, tross alt.

Slem bisk er kommet til rette og puster ut i villnisset.

Maratontrening

Jeg har meldt meg på Oslo maraton, full distanse. Så nå er det tid for langturer. Det ble 30 km i går. Og nye muligheter fremover. Harald og Dennis kjører ukentlige langturer frem mot Firenze maraton 28.november. Se eget innlegg fra Harald. Går alt etter planen stiller jeg der også.

Hanne har meldt seg på både Birkebeinerløpet og Oslo maraton og kjører samme opplegg som i fjor (bildet), da hun sogar debuterte på maraton en uke etter Birken. Det er tøft, men hun har tydeligvis ikke tatt skrekken. Da kan jo ikke jeg være stort dårligere. Skjønt, jeg er jo det, i og med at jeg dropper Birkebeinerløpet. Alle nedoverbakkene tar for mye på beina. I stedet løper jeg trolig NM terreng 10 km på Lillehammer samme dag. Og altså OM uken etterpå.

Gårsdagens langtur gikk fra Ski sentrum, langs Grøstadveien forbi Smerta golfbane, gjennom vakkert jordbrukslandskap (bildet) mot Midtsjøen og en runde inn i Eikjol, med retur samme vei. Jeg brukte det gamle opplegget til Jan Hoel, å løpe i 1 time og 15 minutter før jeg snudde, for så å løpe litt fortere på returen. Beina holdt overraskende bra, kun de siste 20 minuttene kjentes tunge. Veldig oppløftende og lettere enn jeg hadde fryktet, så da er vel ikke grunnlaget så verst, selv om jeg gjerne skulle hatt noen flere lange langturer i beina. 

Lørdag ble det 14 km i Nøstvedtmarka, der jeg halvveis traff på Jan Billy og fikk hyggelig selskap på returen.

Det var deilig å løpe i shorts og t-skjorte i det sommerlige været, synes nå jeg. Jan Billy derimot hadde kledt seg som om det var full vinter :-) En fin tur ble det uansett for oss begge. Jan Billy løper ikke OM, men satser i stedet på Trondheim maraton neste helg. Lykke til, Jan Billy!

Treningsuken

Uke 35 ble en meget bra uke, med 7 økter og trening hver dag, hvor av 6 løpeøkter på tilsammen 93 km, inkludert en konkurranse, samt en økt på 8 km på romaskin.

Treningstur til uka

Da er første langtur spikret av Dennis og meg og den går torsdag 9 september kl. 17 00 fra Sandbakken parkering i Østmarka. Må ikke gampe på asfalt i starten for å få utbytte og siden vi skal løpe langt må vi starte i litt kristelig tid. Veldig bra hvis dere ringer meg 45853432 eller skriver her hvis dere skal være med så jeg kan notere meg det. Tid, sted og dag blir ikke endret for det blir for mye styr. Alle er veldig velkomne og dette er skikkelig, jeg sier skikkelig sosial kvalitetstid og mye god rolig mengdetrening som jeg og flere med meg mener er altfor nedprioritert. Sett av tid en gang i uka gutter (jenter). Helt riktig Dag. Tiden er ikke minutter pr. km men hva jeg anser for å være en rolig 36 km tur (3t10min-3t15min). Husk mat og drikke.

Mvh Harald

Så var Follotrimmen over for denne gang

Det ble en fin sesongavslutning for Follotrimmen i gårsdagens løp fra Krokstrand, med "pallplass" - og sesongens siste bad etterpå.

Hadde Jan Billy tatt seieren på forskudd der han stilte i gulldrakten sin? Jeg måtte til slutt se meg slått av Bjørn-Erik etter en tøff fight, men er kjempefornøyd med 3.plassen og endelig en klasseseier på kjøpet!

Forholdene var adskillig bedre enn i forrige ukes gjørmeløp fra Siggerud. Denne gangen skulle jeg også være ute i god tid. Godt var det, for selvfølgelig klarte jeg å kjøre feil underveis. Det er flere år siden jeg har løpt dette løpet, her jeg har mine to eneste seire i Follotrimmen, og det var mye lengre til Krokstrand enn jeg husket. Når jeg i tillegg tok av på feilt sted fra E6, ble det likevel litt knappere tid til oppvarming enn jeg hadde tenkt. Planen var nemlig å løppe gjennom hele løypen på forhånd, nå måtte jeg i stedet nøye meg med den siste halvannen kilometeren. Det var imidlertid lurt, skulle det vise seg, for jeg var dermed obs på en 90 graders sving inne i skogen som skulle komme til å felle flere andre.

Jeg følte meg ikke helt klar da starten gikk, ikke minst fordi jeg traff på Harald i lysløypen kvelden før, og hang meg frekt på hans siste av sine 6 intervaller over en drøy kilometerer. Her gikk det unna! I stedet for en rolig tur, ble det derfor maks tempo i snaue 4 minutter for min del. Jeg bet tenna sammen og klarte å følge Harald helt inn, såvidt det var. Men det kostet. Jeg hadde nærmest blodsmak i kjeften etterpå. Follotrimmen tar jeg uansett mest for gøy, det er sjelden et løp jeg lader opp til,  så e det så nøye då, tenkte jeg.

Beina kjentes imidlertid bra, der jeg lå som nummer 7 ut fra start og inn på de fryktede skrå svabergene. (Bildene er fra nedjoggingen etterpå.) Heldigvis var de tørre og fine denne gang. I det første skogspartiet smatt jeg forbi Steinar, men var selv blitt passert av Eivind Meen og Bjørn-Erik Pedersen, som jeg nå prøvde å tette luken til før de knallharde bakkene starter etter ca 2 kilometer.

Idyllisk parti rett før blodslitet starter med 2 kilometer med stigning.

Jeg prøvde å bite meg fast, men samtidig disponere riktig i bakkene. Dette er det nærmeste jeg har kommet megatrenden motbakkeløp, innlagt i Follotrimmen. Jeg pustet som en hvalross og måtte slippe Eivind og Bjørn-Erik, og lå nå på 6.plass. Men jeg bet tenna sammen og slapp de aldri lenger fra meg enn ca 10 meter. Tom Agard derimot, som har sin styrke i bakkene, fôr forbi meg og tok opp jakten på andremann Halvor Steinsvoll. Jan Billy lå ensom i tet og cruiset inn til sin andre seier på rappen.

Nesten på toppen av mørdarbakken...

Taktikken funket bra og jeg klarte å hente inn de to i flatpartiet før enda en bakke ventet, heldigvis den siste. Litt overraskende merket jeg at Eivind måtte slippe, men Bjørn-Eriik virket veldig sterk og hang på. Han er en mye bedre teknisk terrengløper enn meg, så jeg satset på å holde han bak meg inn i terrengpartiet som nå fulgte. Det gikk etter planen - lenge. Vi løp bra og tok innpå Tom og Halvor, og plutselig kom de to løpende rett i mot oss! De hadde løpt feil. Vi var i ferd med å gjøre akkurat det samme, men fikk bråstoppet, snudd og kastet oss inn i 90-graders svingen som felte flere andre også. Plutselig var jeg på andreplass, men med fire mann halsende like bak.

Inn på stipartiet lå jeg på 4.plass.

Veldig variert terreng i denne løypen. Her er det et lite strekk hvor det er mulig å løpe fort. Jeg prøvde meg med et lite rykk, men Bjørn-Erik hang på som en klegg. Fikk nok likevel her en avgjørende luke til de tre andre som jaget meg.

Jeg løp det jeg var god for, men rett før en kløft, der det heldigvis står et varselskilt, kom Bjørn-Erik som en kule forbi meg. Hasardiøs løping, jeg håper han er klar over "stupet" rett foran, tenkte jeg. For ellers kunne dette gått riktig ille. Men han var heldigvis klar over faren. Likevel stupte han ned i slukten og spratt opp på andre siden på imponerende vis. Jeg satset det jeg turde selv for ikke å bli hektet av, men var sjanseløs på tempoet og fikk i tillegg to solide glipptak akkurat i dumpen. Jeg var bokstavlig talt på knærne. Dermed hadde han fått 15 meter i ett eneste jafs.

ADVARSEL:

Og her er det virkelig bratt. Rett ned og rett opp igjen, Et juv som krysser løypen der vi kommer i full fart nedover...

Her falt avgjørelsen om 2.plassen. To feilskjær og vekk var han...

Nei, bildet lyver ikke. Det er så bratt at vi nesten må klatre opp skrenten her.

Jeg prøvde å få opp farten igjen, men skjønte at slaget om andreplassen var tapt. Og bak meg hørte jeg pusten av en annen løper som nærmet seg. Det var Eivind, som virkelig hadde fått opp farten. Men nå var det kun innspurten igjen og den ville jeg ikke tape. Jeg løp inn til 3.plass, med et par sekunders margin til Eivind. Vi fikk likevel samme tid, noe som nok skyldes at startnummeret mitt fortsatt ikke lar seg lese automatisk. Men denne gangen hadde jeg i hvertfall startnummeret på meg.

Den offisielle tiden min ble 22,36, men var nok et par sekunder bedre, siden Eivind fikk logget samme tid. Det er faktisk bedre enn vinnertiden min fra 2004 på 22,37. I 2001, da jeg vant Follotrimmen for første gang, løp jeg på 21,51. Jan Billy sin vinnertid denne gang var 21,19.

Etterpå gjorde jeg det jeg ikke rakk før løpet, nemlig å jogge gjennom hele løypen en gang til, sammen med Steinar og Eivind, som her puster ut etter løpet, og foreviget samtidig noe av løypen som vist i reportasjen. Tilbake på Krokstrand var de fleste dratt, men jeg rakk å takke arrangørene og Berit Kristiansen for denne gang, før ettermiddagen ble avsluttet med en dukkert i fjorden. Det føltes faktisk varmt og deilig, men akkurat da var det nok varmere i vannet enn i luften, som viste 14,5 grader.

Det er nesten litt vemodig med årets siste Follotrimmen. Da er liksom sommeren definitivt over. Og likeså med Follotrimmen. Men til neste sesong håper jeg å være på plass igjen.

Jippi - idrettsperm !!

I dag er første dagen i resten av ditt liv.
Og den første dagen i min nye tilværelse. Jeg har nemlig fått innvilget 12 måneders permisjon fra jobben. Idrettspermisjon, om du vil. Det høres i hvertfall fint ut.

Det er viktig å sette seg mål, sies det. Det være seg i idretten som ellers i livet. Og helst skal man nå noen av dem også. Et av målene mine har vært å bli min egen sjef før jeg ble 50. Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge. Men da begynte det jo å haste litt....

Men nå er det altså klappet og klart. Så forhåpentligvis blir det enda mer tid både til trening og restitusjon det neste året. Og til reiser, som her, fra en løpetur (selvsagt) i Stockholm i sommer.

Jeg gleder meg!

.

Birkebeinerrittet 2010 -

- Av

Carl Fredrik Hagen  -

Birkebeinerrittet 2010 vil for de fleste huskes som det kjøligste og kanskje våteste rittet noensinne. For meg vil det bli husket som et vått og kaldt, men utrolig morsomt ritt hvor alt klaffet.

Team Hagen, sr. og jr., dro oppover til Hamar fredag kveld. Pappas tante bor der, så vi fikk førsteklasses oppvarting med middag og gode senger. Siden jeg skulle starte så sent som kl. 15 sov jeg lenge og vi spiste en god frokost før vi pakket sakene og kjørte mot Rena. Det regnet godt og temperaturen lå stabilt på "behaglige" 9-10 grader. Jeg husket godt fjorårets ritt hvor regnet også øset ned, men da var temperaturen 3-4 grader varmere. Men uansett, jeg tenkte bare positivt og gledet meg skikkelig - det er jo tross alt bare litt vann og gjørme;)

Vi fikk parkert greit på Rena og hentet startnr. Brikkeutdelig var 13.30 for eliten, så da brikken var i bok begynte jeg å varme opp. Syklet langs Glomma sammen med to kollegaer fra Sportslageret (de kom inn på henholdsv. 3.22 og 3.31.)

Jeg syklet med lang merinoull-undertrøye, Craft t-shirt-super, sekken under trøya og lange armer. På fingrene hadde jeg engangs plasthansker + Craft skihansker. På føttene tynne Ulvangsokker + lange bein.

Elitepuljen i Birken er delt inn i 3 grupper - A, B og C gruppe. A gruppen er for de beste i Norges Cup og 25 beste i Birken 2009. Jeg startet i B-gruppen som er for de med poeng fra Norges Cup eller andre rankingritt, mens C er de som har seedet seg gjennom tider fra tidligere ritt.

Fikk en bra startposisjon og startet i 5-6 rekke (er på TV faktisk).Her står jeg klar ved "slusen" hvor gruppe B skulle inn.

Starten gikk og som vanlig er det høy fart. I fjor fikk jeg litt sjokk av åpningstempoet, og falt av ganske tidlig. De siste dagene før rittet brukte jeg på å psyke meg opp og gjennomgå trasseen i hodet og gjøre meg klar for å gutse på fra første meter. Jeg visste med meg selv at hvis jeg klarte å være med til Skramstad, så ville turen over fjellet gå knallbra!

De første kilometerne var feltet godt samlet, men i det stigningen blir gradvis høyere strakk feltet seg. Jeg var med helt fremme og passerte Skramstad sammen med Manengen og Co :) Utrolig morsomt. Etterhvert ble tempoet enda litt høyere og jeg fant meg en fin gruppe bl.a. sammen med Geir Ludvig Aasen Ouren, Jo Nordskar og Jørn-Henrik Thoresen. Ned Djuposet var det bare å gi bånn gass. I gjørmepartiet ble det løping.

Videre gikk det bra og vi hadde god fart forbi Bringbu, Bjønnåsbrua og Nysætra. Etter Kvarstad ble det enda mer strekk i gruppa mi og opp Rosinbakkene ble det kjørt bra. Videre over fjellet følte jeg meg fortsatt fin i beina, men hendene begynte å stivne noe sykt og føttene var følelsesløse.

Fra toppen av Rosinbakkene går det ca 2-3 km inn på fjellet før vi passerer Aksjøen. Her er vi på kjente trakter. Hytta vår ligger bare 300 meter fra veien. Videre er det over Elgåsen og Kuåsen og ned til Kroksjøen. I bakkene opp mot Storåsen stod Harald med cola! Veldig hyggelig, Harald! Det eneste dumme var at jeg ikke kunne ta imot... fordi reglene i eliteklassen sier at det er forbudt å motta langing utenfor langesonene som er fastsatt av arrangør. Det virket som om Harald fikk litt sjokk da jeg kom - tror ikke han hadde forventet at jeg skulle ligge så langt frem. Jeg var kraftig nedkjølt over Storåsen og hadde problemer med giring og lock-outen på demperen. Uansett, jeg visste at jeg lå godt an og bare tanken på at jeg lå der jeg gjorde varmet og var nok avgjørende for at jeg ikke "downet" helt. Hadde ingen anelse om hvordan jeg lå an i klassen. Det eneste jeg tenkte meg var at det mest sannsynlig ikke var mer enn 4-5 stk i klassen min foran meg.

Innspurten.

Ned til Lillehammer gikk det ganske fort og jeg ble mer og mer glad jo nærmere vi kom mål. Å se 10 km igjen er ganske digg på sykkel, for da er det ca 15 min igjen:) Ned Ballettbakken var det bare å kline til. På gresset tok jeg det litt piano, men kjørte fortsatt bra synes jeg. Da jeg kom i mål og så tiden ble jeg sinnsykt fornøyd. 3.07.55 var knallbra. I fjor syklet jeg på 3.20. Møtte pappa og han var selvsagt også kjempehappy! Tror jaggu han fikk noen tårer i øynene også, jeg. Må bare takke han for service, oppmuntring og støtte!! Uten han hadde ikke dette vært mulig! Hørte spikeren ropte navnet mitt og sa jeg ble nr. 31. Gikk rett i garderoben og fikk meg en varm dusj. Det var helt fantastisk. Og i det jeg står og tørker meg begynner virkelig mobilen å jobbe. Flere kompiser ringer og meldingene strømmer inn. Jeg vet ingen resultater i klassen, men min gode venn i Rustad, Truls Hestengen, ringer meg og sier jeg står som nr. 1 i klasse M18-19! Jeg blir sykt overrasket og glad og tror knapt det er sant. Slo nr. 2, Kenneth Olsen fra Team Focus Danica med 1 minutt. Han slo meg i fjor med 9 minutter!!



Fikk etterhvert premie på scenen ute. Utrolig gøy å stå øverst på pallen:) Premien var et stort glassfat, blomster + 6 kg Powerade-pulver:)




Sykkelen fikk kjørt seg skikkelig denne dagen. Nå skiftes både kassett, drev, kjede, klosser, vaiere mm.. Men du verden for en sykkel - Everest 8848 Racelite! Gjennom hele rittet hadde jeg IKKE én eneste bomgiring eller chain-suck. Stiv og fin ramme, demperen funker perfekt og sykkelen ruller utrolig bra. Dekkene jeg brukte var Race King 2.2 SS - både foran og bak.

Må til slutt takke for alle gratulasjoner og støtte! Gratulerer også til Steinar, Trond Inge og alle dere andre som gjennomførte årets ritt på meget respektable tider!! Det står respekt av å gjennomføre årets ritt, uansett tid! Man må være sterk psykisk og virkelig ha lyst til å gjennomføre. Jeg mener det er en større prestasjon å gjennomføre rittet på 5 timer i det været, enn å sykle på litt over 3 timer. Det var tross alt 3 grader på Sjusjøen da vi passerte!

Birkebeinerrittet i stort og smått - og vått. Med Trond Inge sin fargerike og dramatiske beretning

Tetpuljen i eliten passerer Storåsen like før Sjusjøen i fjorårets Birkebeinerritt. Her kjøres det knallhardt!

I skrivende stund peser 17.000 ryttere over fjellet fra Rena til Lillehammer. Noen tyvstartet allerede i går. Hvem vinner? Hvordan går det med venner og bekjente? Jeg legger ut små notiser her etterhvert. SportsBloggskribent Carl Fredrik Hagen kommer forhåpentligvis med egen eksklusiv rapport. Steinar debuterte med FredagsBirken i går, Trond Inge er påmeldt, men sliter med skade etter salto i Grenserittet, Arnstein stiller forhåpentligvis som vanlig.

Det er hyggelig hvis flere gir sine små eller store innspill, erfaringer eller synspunkter, det være seg om dere har syklet selv eller ikke, i kommentarfeltet nedenfor.

Her kan du også lese vår allestedsnærværende kondispresident Tim Bennett sin forhåndsanalyse og reportasje.

Lykke til alle sammen!  (Reportasjen fortsetter etter bildene med oppdateringer ETTER rittet.)

Her er noen flere bilder fra fjorårets ritt fra passering Storåsen og Kroksjøen.

Ifølge Ole Kristian Silseth var forholdene enda verre i år enn i fjor, som til da var historiens verste. Det sier vel det meste! Aller verst var ikke gjørmepartiene eller rosinbakken, men nedoverbakkene på asfalten fra Storåsen og ned til Lillehammer, fra det øverste punktet i løypen, som starter omtrent akkurat der bildene ovenfor ble tatt i fjor. Her ble det iflølge Silseth og den finske damevinner Pia Sundstedt fryktelig kaldt og det var mentalt tøft bare å komme seg mål også for så meritterte syklister..

Så Steinar gjorde nok lurt i å sykle FredagsBirken. I går var forholdene adskillig bedre. Steinar er ingen nybegynner på sykkelsetet, tvvertimot, han sykler ivrig til jobben året rundt i all slags vær og føreforhold, men i Birken var dette debuten. Tiden hans ble gode 3.53,31, nesten halvtimen bedre enn jeg kan skryte av i min eneste start i 2000 (4.19). Kanskje på tide at jeg gjør et nytt forsøk. Men jeg er sjeleglad for at det ikke ble i år...

En melding tikket inn fra Trond Inge like etter rittet, som er glad for å være kommet helskinnet i mål;

-Det var omtrent som i fjor, bare mer regn. Jeg syklet bra frem til Kvarstad, men på vei til rosinbakkene begynte jeg å fryse og det ble bare verre. Fra Sjusjøen til mål var det nesten krise. Hadde ikke føling i henda og måtte roe ned. Siste 5 km virket ikke bremsene, så jeg måtte trille sykkelen ned alle bratte bakker. Men jeg kom til mål, like hel på 4,23 - 25 min bak merkekravet.

Det står respekt av bare å fullføre rittet under sånne omstendigheter, spør du meg..

Du kan lese hele Trond Inge sin dramatiske og humoristiske beskrivelse av rittet i kommentarene nedenfor. 

Dette er tydeligvis ikke for pyser!

En som ikke bare fullførte, men som VANT, var Carl Fredik. Med imponerende 3.07,55 seiret han i klasse 18-19 år og ble nr 31 totalt. Hans egen rapport kommer senere.

Gratulerer til CF med seier, til Steinar med fin debut, til Trond Inge for imponerende innsatsvilje og til alle dere som fullførte tidenes verste Birkebeinerritt!