Birkebeinerrittet 2010 -

- Av

Carl Fredrik Hagen  -

Birkebeinerrittet 2010 vil for de fleste huskes som det kjøligste og kanskje våteste rittet noensinne. For meg vil det bli husket som et vått og kaldt, men utrolig morsomt ritt hvor alt klaffet.

Team Hagen, sr. og jr., dro oppover til Hamar fredag kveld. Pappas tante bor der, så vi fikk førsteklasses oppvarting med middag og gode senger. Siden jeg skulle starte så sent som kl. 15 sov jeg lenge og vi spiste en god frokost før vi pakket sakene og kjørte mot Rena. Det regnet godt og temperaturen lå stabilt på "behaglige" 9-10 grader. Jeg husket godt fjorårets ritt hvor regnet også øset ned, men da var temperaturen 3-4 grader varmere. Men uansett, jeg tenkte bare positivt og gledet meg skikkelig - det er jo tross alt bare litt vann og gjørme;)

Vi fikk parkert greit på Rena og hentet startnr. Brikkeutdelig var 13.30 for eliten, så da brikken var i bok begynte jeg å varme opp. Syklet langs Glomma sammen med to kollegaer fra Sportslageret (de kom inn på henholdsv. 3.22 og 3.31.)

Jeg syklet med lang merinoull-undertrøye, Craft t-shirt-super, sekken under trøya og lange armer. På fingrene hadde jeg engangs plasthansker + Craft skihansker. På føttene tynne Ulvangsokker + lange bein.

Elitepuljen i Birken er delt inn i 3 grupper - A, B og C gruppe. A gruppen er for de beste i Norges Cup og 25 beste i Birken 2009. Jeg startet i B-gruppen som er for de med poeng fra Norges Cup eller andre rankingritt, mens C er de som har seedet seg gjennom tider fra tidligere ritt.

Fikk en bra startposisjon og startet i 5-6 rekke (er på TV faktisk).Her står jeg klar ved "slusen" hvor gruppe B skulle inn.

Starten gikk og som vanlig er det høy fart. I fjor fikk jeg litt sjokk av åpningstempoet, og falt av ganske tidlig. De siste dagene før rittet brukte jeg på å psyke meg opp og gjennomgå trasseen i hodet og gjøre meg klar for å gutse på fra første meter. Jeg visste med meg selv at hvis jeg klarte å være med til Skramstad, så ville turen over fjellet gå knallbra!

De første kilometerne var feltet godt samlet, men i det stigningen blir gradvis høyere strakk feltet seg. Jeg var med helt fremme og passerte Skramstad sammen med Manengen og Co :) Utrolig morsomt. Etterhvert ble tempoet enda litt høyere og jeg fant meg en fin gruppe bl.a. sammen med Geir Ludvig Aasen Ouren, Jo Nordskar og Jørn-Henrik Thoresen. Ned Djuposet var det bare å gi bånn gass. I gjørmepartiet ble det løping.

Videre gikk det bra og vi hadde god fart forbi Bringbu, Bjønnåsbrua og Nysætra. Etter Kvarstad ble det enda mer strekk i gruppa mi og opp Rosinbakkene ble det kjørt bra. Videre over fjellet følte jeg meg fortsatt fin i beina, men hendene begynte å stivne noe sykt og føttene var følelsesløse.

Fra toppen av Rosinbakkene går det ca 2-3 km inn på fjellet før vi passerer Aksjøen. Her er vi på kjente trakter. Hytta vår ligger bare 300 meter fra veien. Videre er det over Elgåsen og Kuåsen og ned til Kroksjøen. I bakkene opp mot Storåsen stod Harald med cola! Veldig hyggelig, Harald! Det eneste dumme var at jeg ikke kunne ta imot... fordi reglene i eliteklassen sier at det er forbudt å motta langing utenfor langesonene som er fastsatt av arrangør. Det virket som om Harald fikk litt sjokk da jeg kom - tror ikke han hadde forventet at jeg skulle ligge så langt frem. Jeg var kraftig nedkjølt over Storåsen og hadde problemer med giring og lock-outen på demperen. Uansett, jeg visste at jeg lå godt an og bare tanken på at jeg lå der jeg gjorde varmet og var nok avgjørende for at jeg ikke "downet" helt. Hadde ingen anelse om hvordan jeg lå an i klassen. Det eneste jeg tenkte meg var at det mest sannsynlig ikke var mer enn 4-5 stk i klassen min foran meg.

Innspurten.

Ned til Lillehammer gikk det ganske fort og jeg ble mer og mer glad jo nærmere vi kom mål. Å se 10 km igjen er ganske digg på sykkel, for da er det ca 15 min igjen:) Ned Ballettbakken var det bare å kline til. På gresset tok jeg det litt piano, men kjørte fortsatt bra synes jeg. Da jeg kom i mål og så tiden ble jeg sinnsykt fornøyd. 3.07.55 var knallbra. I fjor syklet jeg på 3.20. Møtte pappa og han var selvsagt også kjempehappy! Tror jaggu han fikk noen tårer i øynene også, jeg. Må bare takke han for service, oppmuntring og støtte!! Uten han hadde ikke dette vært mulig! Hørte spikeren ropte navnet mitt og sa jeg ble nr. 31. Gikk rett i garderoben og fikk meg en varm dusj. Det var helt fantastisk. Og i det jeg står og tørker meg begynner virkelig mobilen å jobbe. Flere kompiser ringer og meldingene strømmer inn. Jeg vet ingen resultater i klassen, men min gode venn i Rustad, Truls Hestengen, ringer meg og sier jeg står som nr. 1 i klasse M18-19! Jeg blir sykt overrasket og glad og tror knapt det er sant. Slo nr. 2, Kenneth Olsen fra Team Focus Danica med 1 minutt. Han slo meg i fjor med 9 minutter!!



Fikk etterhvert premie på scenen ute. Utrolig gøy å stå øverst på pallen:) Premien var et stort glassfat, blomster + 6 kg Powerade-pulver:)




Sykkelen fikk kjørt seg skikkelig denne dagen. Nå skiftes både kassett, drev, kjede, klosser, vaiere mm.. Men du verden for en sykkel - Everest 8848 Racelite! Gjennom hele rittet hadde jeg IKKE én eneste bomgiring eller chain-suck. Stiv og fin ramme, demperen funker perfekt og sykkelen ruller utrolig bra. Dekkene jeg brukte var Race King 2.2 SS - både foran og bak.

Må til slutt takke for alle gratulasjoner og støtte! Gratulerer også til Steinar, Trond Inge og alle dere andre som gjennomførte årets ritt på meget respektable tider!! Det står respekt av å gjennomføre årets ritt, uansett tid! Man må være sterk psykisk og virkelig ha lyst til å gjennomføre. Jeg mener det er en større prestasjon å gjennomføre rittet på 5 timer i det været, enn å sykle på litt over 3 timer. Det var tross alt 3 grader på Sjusjøen da vi passerte!