Mitt første Lørenskog halvmaraton ble en positiv opplevelse, til tross for særdeles surt og kaldt vær med regn og vind på lørdag. Det ble sølv i det innlagte KM for Akershus i klasse M45, der vi tok storeslem med gull til Harald, sølv til meg og bronse til Steinar. Gull ble det også til Vidar i klassen over, og veldig overraskende og hyggelig dobbeltgull til Trond Inge, som vant både senior og veteranklassen for Oslo friidrettskrets! Dobbel medalje både i senior og veteran også til Dennis, så det ble litt av en medaljefangst på gjengen denne dagen!
En glad og fornøyd veterangjeng som forsynte seg grovt av medaljefatet i det innlagte KM for hhv Oslo og Akershus friidrettskretser. Fra venstre Trond Inge (gull i senior (!!) og gull i veteran klasse M45 for Oslo), Vidar (gull i M50 for Akershus), Dennis (bronse i senior og sølv i M45 for Oslo), Harald (2.plass totalt i løpet, sølv i senior og gull i M45 for Akershus), Steinar (bronse i M45 for Akershus) og meg selv (sølv i M45 for Akershus). Litt av en gjeng!
Harald og Trond Inge ankommer Lørenskog.
Jeg stilte til start med litt bange anelser og uten de store forventningene. En ting var det ufyselige været. I tillegg satt 3-milsturen fra onsdag fortsatt i beina. Trodde jeg, i hvertfall. Og jeg var rett og slett veldig trøtt og sliten på morgenkvisten.
Jeg kom fint ut fra start på gangveien fra Hammer skole
(Foto: Olav Engen)
Oppvarming ble det dårlig med. Den bestod stort sett av å løpe de 400 metrene fra Hammer skole og ned til start, samt å slå en god gammaldags floke, for å få nok blod i fingrene til ikke å fryse. Jeg var litt overrasket over at det gikk såpass lett fra start av, og jeg befant meg uvant langt fremme de første 500 metrene, før Harald, Trond Inge, Vidar og Steinar etterhvert kom sigende forbi i tur og orden. Jeg justerte farten bortover grusveien etter en drøy kilometer og inn i det litt gjørmete stipartiet. Like etterpå ble jeg både overrasket og glad da Ole Kjell kom opp på siden. Jeg trodde han lå i klyngen 100 meter foran meg, men da fikk jeg jo selskap likevel, i hvertfall et stykke. Sammen med 4-5 andre fant vi et relativt behagelig tempo på førsterunden, hovedsaklig i comfortsonen, og passerte 10 km på ca 42,20.
Ja, det var surt og kaldt på Lørenskog.
Bildet er fra Hjalmar Ripes billedgalleri (Picasa)
Ole Kjell annonserte at han hadde tenkt å øke tempoet etterhvert, og jeg bestemte jeg meg for å prøve å følge så langt jeg klarte. Men inn på grusveien etter drøye halvløpt, økte han så markert at den lille gruppen vår sporenstreks ble sprengt i fillebiter og var plutselig langt bak oss. Jeg hadde store problemer med å henge på selv også, men heldigvis var OK mer ute på en hard treningsøkt enn knivskarp konkurranse denne dagen, så i stedet for å male meg også i stykker, senket han farten og nærmest ventet på meg før gjørmepartiet, så jeg fikk roet meg ned. Men det gikk rimelig raskt unna når vi igjen var ute på asfalten i det småkuperte terrenget som nå fulgte i noen kilometer.
%5B1%5D.jpg)
"Steinar, nå kommer vi"! svarte Ole Kjell, og dro på litt ekstra. Litt "gøy" må vi jo ha det underveis! Nå gikk det virkelig unna, tror kilometertiden var nede i 3,50. Jeg bet tenna sammen og tenkte at det fårt bære eller briste, men jeg var lite lysten til å slippe ryggen til OK nå. Steinar prøvde å øke litt, presset sin egen kilometertid ned i 4 blank, hans raskeste, men måtte likevel slippe ganske umiddelbart.
Jeg var langt fra sikker på at dette skulle holde, men mobiliserte litt ekstra opp bakkene og tok meg (og Ole Kjell) inn igjen når det gikk litt nedover. Plutselig kom en fyr i rød Modum-drakt susende forbi oss. Jeg skjønte lite, og litt senere, når vi løp fort i det lette partiet etter ca 18 km, kom en ny kar fossende forbi i adskillig høyere tempo enn oss. Og vi løp jo fortere enn alle andre rundt oss på dette tidspunktetet. Hva var dette for noe? Det viste seg selvsagt å være Blom og Preststulen, to av de uheldige som hadde løpt feil og mistet topplasseringer. Synd at slikt skjer, men det ga jo Trond Inge sin gyldne sjanse til heder og ære.
Jeg klarte å bite meg fast i ryggen til Ole Kjell hele veien inn, og var sogar oppe og dro i noen perioder. Den andre milen gikk ca halvannet minutt fortere enn den første. Det nærmet seg mål og jeg begynte å mobilisere for en vennskapelig sluttspurt, men OK var ikke i spurtemodus og ga seg uten kamp. Opp siste bakken tok jeg opp jakten på en rød skikkelse foran meg, kunne liksom ikke dy meg, men han var obs på den gule faren bakfra og hadde akkurat nok krefter igjen til å slå om og holde unna. Hadde jeg startet spurten bare 10 meter før skulle jeg tatt han, men skitt au. E det så nøye då?
Tiden ble 1.27,52, en av mine svakere halvmaraton rent tidsmessig, men årsbeste, siden det er første og trolig eneste jeg løper i år. Jeg var likevel fornøyd med dagen, og særlig med gjennomføringen, og takker her Ole Kjell som tauet meg rundt løypen for inspirerende drahjelp og en fin reise. Er det mulig at OK virker en smule mer uanfektet enn meg?? (Bildet: Olav Engen)
Og etterpå var det hyggelig samvær med kaffe, vafler og premieutdeling. Grattis igjen til Harald, Vidar og Trond Inge i særdeleshet, for strålende løp. Mer enn godkjent også til Dennis, Steinar, Ole Kjell og meg selv. Og Mosjonisten himself da, med årets niende halvmaraton under 1.30.
Steinar, Trond Inge og Vidar var raske til å fylle opp lagrene med vafler, kaffe og cola.
 |
| Marit Bjerknes og Olav Engen, begge fra Romerike Ultraløperklubb |
Etter premieutdelingen fikk jeg anledning til å takke Marit Bjerknes personlig for at hun fant mobiltelefonen min i Håkons Hall etter Birkebeinerløpet / NM terrengløp tidligere i høst. Jeg har tidligere takket og kommentert i denne reportasjen på Olav sin blogg Krampegammeln etter UltraBirken. En artig historie.
Begge disse er ultraløpere som synes halvmaraton er litt knapt. Olav hadde sogar planlagt å løpe alle de 10 løpene i Vinterkarusellen på ett døgn, starte kl 04.00 på natten og avslutte med Lørenskog halvmaraton! Den nyopererte hælen satte en midlertidig stopper for det. Men 30.desember planlegger Olav et nytt stunt under Vinterkarusellens 4.løp fra Jessheim.
Følg med, følg med! Og god bedring med hælen til Krampegammeln!
